Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
Matamdu Lanthokpibagi Chakkhangba haina kouba Hamei yaodaba talgi chakkhangba kumheigi matam naksillaklammi.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
Aduga athoiba purohitsing amadi wayel yathanggi ojasingna Jisubu hatnanaba aronba lambi thirammi; maramdi makhoina Jisubu phongna phaba matamda misingna kari tourakkadage haina misingbu kirammi.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
Adudagi tung-inba taranithoigi maraktagi ama oiriba Judas Iscariotta Satan-na changlammi.
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
Maram aduna Judas-na chatkhiduna athoiba purohitsing amadi Mapugi Sanglen ngakliba luchingbasingga karamna mahakna Jisubu makhoida pithokkadage haina hairammi.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
Maduda makhoi haraorammi amasung makhoina mangonda sel pibada yanarammi.
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
Aduga Judas-na maduda yarammi amasung miyam leitaba matamda Jisubu makhoida pithoknaba khudongchaba yengduna leirammi.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Adudagi Lanthokpibagi Chakhanggi yao macha adu hatkadaba numit haibadi Hamei yaodaba Talgi chakkhangba numit adu lakle.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
Maduda Ibungona Peter amadi John-bu mangjounana tharaduna hairak-i, “Nakhoina chattuna eikhoina chananaba Lanthokpibagi chaklen thourang tou.”
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
Maduda makhoina Ibungoda hanglak-i, “Eikhoina mapham kadaida chaklen adu thourang touba Ibungona pambibage?”
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
Ibungona khumlak-i, “Nakhoina sahar aduda hek changbaga ising pun puba nupa ama nakhoina thengnagani. Nakhoina mahakna changba yum adu phaoba matung induna chatlu.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
Aduga yum adugi yumbu aduda asumna haiyu, ‘Eina eihakki tung-inbasinga loinana Lanthokpibagi chaklen chagadaba ka adu kadaidano?’ haina Oja Ibungona naphamda hanglak-i.
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
Aduga mahakna, sem-saduna thourang pumnamak loiraba, chaoraba mathakki ka ama nakhoida utlakkani. Maphamduda eikhoigidamak chaklen thourang tou.”
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Adudagi makhoina sahar aduda chatkhirammi aduga Jisuna makhoida haikhibagumna pumnamak adu phangladuna makhoina mapham aduda Lanthokpibagi Chaklen thourang toure.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
Aduga pungpham aduna laklabada Jisuna pakhonchatpa taranithoi aduga loinana chananaba phamtharammi.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
Aduga Ibungona makhoida hairak-i, “Eina awa ana khangdringeigi mamangda eina nakhoiga loinana Lanthokpibagi chaklen asi chaminnaba adukki matik pamkhi.
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
Maramdi eina nakhoida hairibasini, madudi Tengban Mapugi Leibakta Lanthokpibagi Chakkhangba asigi mapungphaba wahanthok adu thungdriba phaoba eina masi amuk hanna chararoi.”
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
Adudagi mahakna tenggot adu louraduna Tengban Mapubu thagatcharaga asumna hairak-i, “Masi louduna nakhoigi narakta lannou.
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
Eina nakhoida hairibasini, Tengban Mapugi Ningthou Leibak aduna laktriba phaoba eina anggur mahi asi amuk hanna thaklaroi.”
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
Adudagi Jisuna tal ama louduna Tengban Mapubu thagatcharaga machet machet settuna makhoida piraga hairak-i, “Masi nakhoigidamak pithoklaba eigi hakchangni. Eibu ningsingnabagidak nakhoina masi pangthok-u.”
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
Aduga madu chaba loiraba matungda, maduga chap manana Ibungona tenggot adu louraduna hairak-i, “Tengot asi nakhoigidamak tabikhraba eigi eena chum namlaba Tengban Mapugi anouba warepnabani.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
“Adubu, yengu! Eibu pithokkadouriba mahak adu eiga loinana table asida leiminnari.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
Aduga Migi Machanupa aduna Tengban Mapuna mahakkidamak warepkhraba adugi matung-inna sigani adubu eibu pithokkadouriba mahak adudi awabanida!”
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
Maduda, makhoigi marakta thabak asi tougadouriba mahak adu kana oigadouribano haiduna makhoi masel hangnaba hourammi.
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
Aduga makhoigi marakta kanana khwaidagi henna chaobage haiduna yetnarammi.
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
Maduda Jisuna makhoida hairak-i, “Atoppa phurupsingi ningthousingna makhoigi leibak miyamgi mathakta mapu oina palli, aduga makhoigi mathakta matik leiribasing aduna masana masabu Miyamgidamak khanbasing haina koujei.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
Adubu nakhoidi asumna oidasanu. Madugi mahutta nakhoigi marakta khwaidagi chaoba mahak aduna khwaidagi tonba oisanu aduga luchingba mahak aduna thougal touba mi oisanu.
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
Maramdi chananabagidamak tableda phamliba mahak aduga thougal touriba mahak aduga kanana henna chaobage? Tableda phamliba mahak adu nattra? Adubu nakhoigi narakta eina thougal touba mi ama oina leiri.
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
“Nakhoidi eibu changyengba khudingmakta eiga loinana lepminnakhrabasingni.
Aduga Eigi Ipana eingonda leingaknaba matik pibiba adugumna einasu nakhoida chap manaba matik adumak pibigani.
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Nakhoina eigi Leibak aduda eigi tableda chagani amasung thakkani, aduga Israel-gi salai taranithoigi mathakta pannanaba phambanda phamgani.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
“Simon, Simon! Yengngu! Satan-na nakhoibu gehudagi maham humdokpagumna humnaba, nakhoi pumnamakpu changyengnaba ayaba phangkhre.
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
Adubu Simon, nahakki thajaba adu mangdanaba eina nahakkidamak haijare. Aduga nahakna eingonda amuk halakpa matamda nahakna nahakki nachin-nanaosingbu pangal kankhathallak-u.”
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
Maduda Peter-na khumlak-i, “Ibungo, Eihakna nahakka loinana keisumsangdabu oirabasu nattraga siba tarabasu chatnanaba sem sajare.”
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
Adubu Jisuna hairak-i, “Peter, eina nangonda hairi, ngasi nahakna eibu masak khangde haina ahumlak haidriba phaoba yenbarabana khongloi.”
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
Adudagi Jisuna tung-inbasing aduda hairak-i, “Eina nakhoibu sengao, khao, aduga sandal yaodana thaba matamda nakhoigi karigumba awatpa leikhibra?” Maduda makhoina haikhi, “Kari amata leikhide.”
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
Jisuna makhoida hairak-i, “Adubu houjikti sengao amadi khao leiba mahak aduna madu pusanu; aduga thangsang leitaba mahak aduna maphi yonduna thangsang leisanu.
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
Maramdi eina nakhoida hairi madudi Mapugi Puyada, ‘Aduga mahak ayon-aran toubasinggi marakta masing challe’ haina phongdokpiramaba adu eingonda thunglaba tare. Maramdi eigi maramda irambasing adu thunglare.”
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
Maduda tung-inbasingduna hairak-i, “Yengbiyu Ibungo, Mapham asida thangsang ani leire.” Aduga Ibungona makhoida hairak-i, “Maduna okle.”
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
Adudagi Jisuna sahar adu thadoktuna mahousagumna Chorphon Chingda chatlammi amasung mahakki tung-inbasingsu mahakki matung illammi.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
Ibungona mapham adu yourabada mahakna makhoida hairak-i, “Nakhoina athembada tadanaba haijou.”
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
Adudagi mahakna makhoidagi nungna hunbamuk lappa maphamda chatthoklaga khuru-khudak kunduna haijare,
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
“Ipa, nahakna yabirabadi, awa-anagi tenggot asi eingondagi louthokpiyu. Adumakpu eihakki aningba oidaduna nahakki aningba adumak toubiyu.”
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
Adudagi swargadagi dut ama thoraktuna Ibungobu kanhathanbirammi.
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
Aduga pukning wakhal wamankhibana, Ibungona henna pukning hakchang yaona haijarammi; amasung mahakki humang adu ee marikna leimaida tabagumna tarammi.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
Adudagi Ibungona haijarambadagi hougattuna tunginbasinggi manakta halakpada, tung-inbasing adu pukning wamanbana tumduna leiramba thengnare.
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
Maduda Ibungona makhoida hairak-i, “Nakhoi tumduna leiriba karigino? Hougatlu aduga nakhoina athembada tadanaba haijou.”
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
Amasung Jisuna wa nganglingeida, Yengu, tung-inba taranithoigi manungda ama oiriba Judasna chingduna miyam ama tunglare. Aduga Judasna Ibungobu chupnanaba manakta changsillammi.
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
Maduda Jisuna hairak-i, “Judas, nahakna Migi Machanupa adubu chuptuna pithoklibra?”
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
Jisuga loinariba tung-inbasingduna thokkadouriba adu ubada hairak-i, “Ibungo, eikhoina eikhoigi thangsang asi sijinnarasira?”
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
Aduga makhoigi maraktagi amana Purohitlengi minai adubu thangna yanduna yetthangba mana adu kakthatle.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
Adubu Jisuna makhoida hairak-i, “Masina yare, okle.” Adudagi Ibungona nupa adugi mana adu sokladuna phahanbire.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Adudagi Jisuna mahakpu phaba lakliba athoiba purohitsing, Mapugi Sanglen ngakpa loisanggi phamnaibasing, aduga ahal-lamansing aduda Jisuna hairak-i, “Nakhoina eihakpu leibakki wayel pathap thugaiba tamthiba mi ama phagadoubagumna thangsang amadi cheitup paiduna laklibra?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Eina nakhoiga loinana Mapugi Sanglenda numit khudinggi leiminnarammi aduga nakhoina eibu phakhide. Adubu amambagi panggalna panba pungpham asi nakhoigi pungphamni.”
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
Adudagi makhoina Ibungobu pharaduna puthoraklaga Purohitlengi yumda purakle aduga Peter-na laptakna makhoigi tung illaklammi.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
Sumang adugi mayaida makhoina mei hougatladuna madugi akoibada phamlammi. Aduga makhoising adugi marakta Peter-su yaosillammi.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
Peter-na mapham aduda phamba adu kanagumbi minai leisabi amana uraduna mangonda munna yengladuna hairak-i, “Nupa asisu Jisuga loinarambani.”
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
Adubu Peterna maduda yaramde amasung mahakna hairak-i, “Nupi, eina mahakpu masakphaoba khangde.”
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
Ngaihak leiraba matungda nupa amanasu mahakpu amuk uraduna hairak-i, “Nahaksu makhoigi marakta amani.” Adubu Peterna khumlak-i, “Natte Nupa, ei natte.”
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
Pung amamuk leiraba matungda atoppa nupa amanasu yamna kanna takladuna hairak-i, “Tasengnamak nupa asi Jisuga loinarambani, maramdi mahaksu Galilee-gi mini.”
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
Adubu Peter-na khumlak-i, “Nupa, nahakna hairibadu karino ei khangde.” Khudak aduda Peterna wa nganglingei maktada yenbarabana khonglaklammi.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
Matam adumaktada Ibungona leithoraktuna Peterda yenglaklammi, aduga Peterna Ibungona mangonda haikhiba “Ngasi nahakna eibu masak khangde haina ahumlak yadriba phaoba yenbarabana khongloi” haibadu ningsinglaklammi.
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
Adudagi Peterna mapanda thokkhraga thamoi sokna kapkhi.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
Adudagi Jisubu sennariba mising aduna mahakpu noknarammi amasung phubirammi.
Makhoina Ibungobu mamit punsinduna mamaida phuraduna, “Nahakpu kanana phubano? Phongdok-u” haiduna hanglammi.
65 De forulempet ham på det verste.
Aduga makhoina atoppa athiba wa kaya amasu nganglammi.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
Nong hek nganbaga athoiba purohitsing amadi Wayel-Yathanggi ojasing yaona leibakki ahal-laman punna tinnare. Aduga Jisubu makhoigi Sanhedrin-gi mangda puthokladuna,
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
Makhoina hairak-i, “Nahak Christta adura? Eikhoida haiyu.” Maduda Jisuna makhoida khumlak-i, “Eina nakhoida hairabasu nakhoina eibu thajaroi.
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
Aduga eina nakhoida wahang ama hanglabasu nakhoina paokhum pirakloi.
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
Adubu houjiktagi houduna Migi Machanupa aduna matik leiba Tengban Mapugi yet thangbada phamgani.”
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
Maduda makhoi pumnamakna hanglak-i, “Adu oirabadi nahak Tengban Mapugi Machanupa adura?” Ibungona makhoida khumlak-i, “Eini haibadu nakhoina haire.”
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
Adudagi makhoina hairak-i, “Eikhoina atei sakhi ama amuk karigi mathou taribage! Maramdi eikhoi isamakna madu mahakki machinmaktagi tare.”
