Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
Are tajin kaqeteqobꞌ loq ri nimaqꞌij rech kaxlan wa ri maj chꞌam rukꞌ, ubꞌiꞌnam Pascua.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
Ri e kꞌamal taq bꞌe ke ri chꞌawenelabꞌ cho ri Dios pa kiwiꞌ ri winaq, xuqujeꞌ ri aꞌjtijabꞌ rech ri taqanik, kakaj kakisach uwach ri Jesús, rumal kakixiꞌj kibꞌ chikiwach ri winaq.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
Are kꞌu ri Itzel xok pa ranimaꞌ ri Judas ubꞌiꞌnam Iscariote, jun chike ri kabꞌlajuj tijoxelabꞌ.
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
Ri Judas xeꞌ kukꞌ ri e kꞌamal taq kibꞌe ri e chꞌawenelabꞌ cho ri Dios pa kiwiꞌ ri winaq, xuqujeꞌ ri e kꞌamal taq bꞌe ke ri chajil rech ri Templo, chuchomaxik jas jeꞌ kubꞌan chujachik ri Jesús chike.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
Xekiꞌkot kꞌut are xkita ri xbꞌix chike, xaq jeriꞌ xkichomaj uyaꞌik pwaq che ri Judas.
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
Areꞌ xukꞌam ri pwaq, xuqujeꞌ xutzukuj jun qꞌotaj jawjeꞌ e maj wi winaq rech kujach ri Jesús.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Are xopan ri nimaqꞌij rech ri kaxlan wa ri maj chꞌam rukꞌ, che riꞌ xuqujeꞌ kakamisax ri chij rech ri Pascua.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
Ri Jesús xuꞌtaq bꞌik ri Pedro xuqujeꞌ ri Juan, xubꞌij chike: Jix jiꞌsukꞌumaj apanoq ri jastaq ri kajawataj chaqe, rech kaqabꞌan ri waꞌim rech Pascua.
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
Ri tijoxelabꞌ xkita che: ¿Jawjeꞌ kaj wi la keꞌqabꞌana wi?
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
Ri Jesús xubꞌij chike: Are kixok bꞌik pa ri tinimit, kikꞌulaj jun achi, rukꞌaꞌm jun qꞌebꞌal jaꞌ, chitereneꞌj bꞌik, kꞌa pa ri ja ri kopan wi.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
Kꞌa te riꞌ chita che ri ajchoqꞌe ri ja, kuta ri ajtij: “¿Jawjeꞌ kꞌo wi ri ja ri kinwikꞌowisaj wi ri Pascua kukꞌ ri nutijoxelabꞌ?”
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
Kukꞌut riꞌ chiꞌwach jun nima ja ri kꞌo chikaj, sukꞌumatalik, chilaꞌ chibꞌana wi ri rekeqꞌij.
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Ri e tijoxelabꞌ xebꞌe kꞌu pa ri tinimit, xeꞌkiriqa kꞌut ronojel jetaq ri xubꞌij ri Jesús chike. Xkibꞌan kꞌu ri rekeqꞌij rech ri Pascua.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
Are xopan ri qꞌotaj rech ri waꞌim, ri Jesús xtꞌuyiꞌ kukꞌ ri utijoxelabꞌ chwi ri mexa.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
Kꞌa te riꞌ xubꞌij chike: Sibꞌalaj nurayim loq utijik waꞌ we rekeqꞌij riꞌ iwukꞌ nabꞌe cho ri nukamikal.
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
Rumal kꞌa te kintij chi waꞌ junmul are kopan ri qꞌij rech ri ajawarem rech ri Dios.
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
Xukꞌam kꞌu ri qumubꞌal vino, xutyoxij che ri Dios, kꞌa te riꞌ xubꞌij: Chijacha chiꞌwach, chixqumunoq.
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
Qas tzij kinbꞌij chiꞌwe chi man kinqumuj ta chi na ri uwaꞌl uva, kꞌa pa ri qꞌij ri kape ri ajawarem rech ri Dios.
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
Xuqujeꞌ xukꞌam ri kaxlan wa, are xtyoxitaj rumal che ri Dios xuya chike ri utijoxelabꞌ, xubꞌij: We kaxlan wa riꞌ are retwachil nubꞌaqil ri kajach na rumal iwe, chitijaꞌ che naꞌtabꞌal we.
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
Are xtijtaj ri kirekeqꞌij, xukꞌam ri qumubꞌal xubꞌij: Are waꞌ retwachil ri kꞌakꞌ chomanik ri kabꞌantaj na pa ri nukikꞌel ri katixtobꞌ na rumal iwe.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
Chiwetaꞌmaj kꞌut chi kꞌo wukꞌ puꞌwiꞌ ri mexa ri uqꞌabꞌ ri kinjachow na.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
Qas tzij ri Ukꞌojol ri Achi kajach na jetaq ri tzꞌibꞌatal loq, xa kꞌu kꞌax rech ri kajachow na.
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
Ri tijoxelabꞌ kꞌut xkichapleꞌj utatabꞌeloꞌxik chibꞌil taq kibꞌ: ¿Jachin kabꞌanow na wa we riꞌ?
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
Xuqujeꞌ kakitatabꞌela chibꞌil taq kibꞌ jachin ri nim ubꞌanik chikixoꞌl.
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
Ri Jesús kꞌut xubꞌij chike: Ri e taqanel pa kiwiꞌ ri e tinimit kakibꞌan kꞌax chike ri kiwinaq, xuqujeꞌ are keqꞌinomar pa kiwiꞌ ri winaq, kakibꞌij chi sibꞌalaj e utz, xa kꞌu man je ta riꞌ.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
Man jeꞌ ta kꞌu riꞌ kixnoꞌjin ix, xane ri winaq ri karaj kux nim uqꞌij, rajawaxik kunitzꞌarisaj ribꞌ. Xuqujeꞌ ri karaj kataqanik are chuxoq patanijel.
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
Rumal ¿jachin ta kꞌu riꞌ ri nim uqꞌij? ¿La are ri winaq ri katꞌuyiꞌ chwi ri mexa o are ri kapatanijik? ¿La man kꞌu are nim uqꞌij ri katꞌuyiꞌ puꞌwiꞌ ri mexa? Pune jeriꞌ, in kꞌo in chiꞌxoꞌl che ipatanixik.
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
Ix kꞌut, ixkꞌolinaq wukꞌ pa ronojel ri kꞌaxkꞌolal ri wikꞌowisam.
Rumal kꞌu riꞌ kinya chiꞌwe ri jun ajawarem, jetaq ri xuya chwe in, ri tataxel.
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Rech kixtꞌuyiꞌ na wukꞌ pa ri nuajawarem, xuqujeꞌ kixtꞌuyiꞌ pa ri jeꞌlik tem kiqꞌat tzij pa kiwiꞌ ri lajuj wok winaq aꞌj Israel.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
Simón, ri Itzel xatuto rech karetzꞌabꞌej awach, jetaq ri kakꞌulmataj rukꞌ ri tiriko.
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
Xa kꞌu xinbꞌan chꞌawem paꞌwiꞌ rech man kattzaq ta pa ri akojobꞌal, xuqujeꞌ are kattzalij wukꞌ kaya kichuqꞌabꞌ ri awachalal.
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
Xubꞌij ri Simón Pedro che: Rajawam nukꞌuꞌx kineꞌ ukꞌ la, pune keꞌ la pa ri cheꞌ, xuqujeꞌ we kakam la.
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
Ri Jesús xubꞌij: Pedro, kamik are majaꞌ katzitziriqiꞌn ri akꞌ, kawawaj na ubꞌixik oxibꞌ mul chi awetaꞌm nuwach.
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
Kꞌa te riꞌ xubꞌij ri Jesús chike konojel ri utijoxelabꞌ: Are xixintaq bꞌik, xinbꞌij chiꞌwe chi maj kꞌolibꞌal irajil kikꞌambꞌik, xuqujeꞌ maj ixajabꞌ kikꞌambꞌik, ¿la kꞌo kꞌu xajawataj chiꞌwe? Ri tijoxelabꞌ xkibꞌij: Man kꞌo taj.
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
Chanim kꞌut ri kꞌo yakbꞌal urajil chukꞌama bꞌik, je xuqujeꞌ ri kꞌo uchim, are kꞌu ri maj kꞌo rukꞌ chukꞌayij ri umanta chuloqꞌo jun usakꞌibꞌal.
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
Rumal kinbꞌij chiꞌwe chi kakꞌulmataj na ronojel ri tzꞌibꞌatal loq: Ri areꞌ xajilax chkixoꞌl ri e bꞌanal taq kꞌax. Tajin kꞌu kakꞌulmataj ri tzꞌibꞌatal loq chwij.
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
Ri tijoxelabꞌ xkibꞌij: Ajawxel, kꞌo kebꞌ sakꞌibꞌal qukꞌ. Ri Jesús xubꞌij chike: Xaqareꞌ laꞌ.
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
Xel bꞌik ri Jesús pa ri tinimit jetaq ri naqꞌatal che, xeꞌ pa ri juyubꞌ Olivos. Ri utijoxelabꞌ xeteriꞌ bꞌik ri chirij.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
Are xoꞌpan pa ri juyubꞌ, xubꞌij chike: Chibꞌana chꞌawem rech man kixtzaq ta pa ri mak.
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
Ri Jesús kꞌut xutas apanoq ribꞌ chike ri utijoxelabꞌ, kꞌa te riꞌ xukiꞌk xubꞌan chꞌawem.
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
Xubꞌij kꞌut: Tat, kꞌo ta bꞌa ne wi, kaj la man kinriq ta waꞌ we kꞌaxal riꞌ, xa kꞌu man in taj kabꞌan we, xane lal.
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
Xukꞌut kꞌu ribꞌ jun ángel cho chuyaꞌik uchuqꞌabꞌ.
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
Sibꞌalaj kꞌax kꞌu ri ranimaꞌ xubꞌan kꞌu chꞌawem rukꞌ chuqꞌabꞌ, sibꞌalaj xel kꞌu pa jaꞌ, ri jaꞌ ri xel che jer kꞌo ri utzatzal ri kikꞌ xtzꞌutuw pa ri ulew.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
Are xtoꞌtaj che chꞌawem, xtzalij kukꞌ ri utijoxelabꞌ, tajin kꞌu kewarik xubꞌuꞌriqaꞌ, rumal sibꞌalaj e qꞌiꞌtajinaq rumal ri bꞌis ri kakinaꞌo.
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
Xubꞌij ri Jesús chike: ¿Jas che tajin kixwarik? Chixwaꞌjiloq, chibꞌana chꞌawem rech man kixtzaq ta pa mak.
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
Kꞌa tajin na katzijon ri Jesús are xaq kꞌa teꞌ xoꞌpan sibꞌalaj e kꞌi winaq, nabꞌe bꞌik chikiwach jun chike ri tijoxelabꞌ ubꞌiꞌ Judas. Ri Judas xqet chuxukut ri Jesús, rech xutzꞌumaj.
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
Ri Jesús xuta che ri Judas: ¿La rukꞌ jun tzꞌumanik kakꞌayij ri uKꞌojol ri Achi?
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
Are kꞌu ri e tijoxelabꞌ ri kisutim rij ri Jesús, are xkilo ri tajin kakꞌulmatajik xkibꞌij: Ajawxel, ¿la utz kujchꞌoꞌjin rukꞌ sakꞌibꞌal?
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
Jun kꞌut chike ri tijoxelabꞌ xusakꞌij bꞌik ri wiqiqꞌabꞌ uxikin ri patanil re ri kinimal ri chꞌawenel cho ri Dios chikiwach ri winaq.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
Ri Jesús xubꞌij chike: Chiya chilaꞌ. Xuchap kꞌu ri uxikin ri achi, xukunaj.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Kꞌa te riꞌ xubꞌij chike ri e kꞌamal taq kibꞌe ri e chꞌawenelabꞌ cho ri Dios pa kiwiꞌ ri winaq, chike ri e chajil taq ri Templo rech ri Dios, xuqujeꞌ chike ri e kꞌamal taq kibꞌe ri winaq, ri xuꞌlik chuchapik. ¿La in jun elaqꞌom kꞌut che ri kixpe chinuchapik rukꞌ sakꞌibꞌal rachiꞌl cheꞌ?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Xinkꞌojiꞌ ya ronojel qꞌij iwukꞌ pa ri Templo, maj ya jun xutzaq uqꞌabꞌ chwij, xa kꞌu xopan ri qꞌotaj are ri qꞌequꞌmal kabꞌan rech.
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
Xkichap kꞌu ri Jesús, xkikꞌam bꞌik cho rachoch ri ki kinimaꞌqil ri chꞌawenel cho ri Dios pa kiwiꞌ ri winaq. Ri Pedro kꞌut utereneꞌm ri Jesús, xa kꞌu naj kꞌo wi kan che.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
Xkikuch jun qꞌaqꞌ cho ri ja, konojel xkimulij kibꞌ chirij, ri Pedro xtꞌuyiꞌ xuqujeꞌ kukꞌ.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
Xa kꞌu kꞌo jun aj ikꞌ xrilo chi tꞌuyul qaj ri Pedro kukꞌ, kꞌo xukaꞌyej xubꞌij che: Waꞌ we achi riꞌ rachiꞌl xuqujeꞌ ri Jesús.
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
Ri Pedro kꞌut xrawaj ubꞌixik, xubꞌij: Ixoq, man wetaꞌm ta in uwach ri achi riꞌ.
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
Man naj ta qꞌotaj ikꞌowinaq are xpe chi jun achi, xubꞌij che ri Pedro: At xuqujeꞌ at kachiꞌl. Ri Pedro xubꞌij: Achi, man e wachiꞌl ta in.
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
Are xikꞌow jun hora, kꞌo chi jun achi xubꞌij che ri Pedro: Waꞌ we achi riꞌ rachiꞌl ri Jesús, aj Galilea xuqujeꞌ.
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
Ri Pedro xubꞌij: Achi man wetaꞌm ta in jas riꞌ tajin katzijoj rij. Qas che ri qꞌotaj ri xutzalij uwach ri tzij, xtzitziriqiꞌn ri amaꞌ akꞌ.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
Are kꞌu ri Ajawxel xtzalqꞌomijik, xukaꞌyej ri Pedro. Xnaꞌtaj kꞌu che ri Pedro jas ri bꞌiꞌtal che rumal ri Ajawxel: Kꞌamajaꞌ na katzitziriqiꞌn ri akꞌ are kawowaj uqꞌalajisaxik nuwach oxibꞌ mul.
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
Xel kꞌu loq chilaꞌ xutzoqopij jun bꞌisobꞌal laj roqꞌej.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
Ri achyabꞌ kꞌut ri e chajininaq ri Jesús xkichapleꞌj uchꞌayik xuqujeꞌ utzeꞌxik uwach.
Xkichꞌuq ri ubꞌoqꞌoch, kꞌa te riꞌ kakita che: Chariqaꞌ jachin xatchꞌayowik.
65 De forulempet ham på det verste.
Je xuqujeꞌ sibꞌalaj kꞌi kꞌax taq tzij xkibꞌij che.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
Are xsaqirik, xkimulij kibꞌ konojel ri e kꞌamal taq bꞌe ke ri tinimit, ri e kꞌamal taq kibꞌe ri e chꞌawenelabꞌ cho ri Dios pa kiwiꞌ ri winaq, je xuqujeꞌ ri aꞌjtijabꞌ rech ri taqanik, xkikoj kichuqꞌabꞌ chi keꞌ ri Jesús chkiwach ri e qꞌatal taq tzij.
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
Xkibꞌij kꞌu che: chabꞌij chaqe we at ri, ri at Cristo. Ri Jesús, xubꞌij: Pune kinbꞌij chiꞌwe, riꞌ man kinikoj taj.
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
We ta kinbꞌan xuqujeꞌ kꞌotbꞌal chiꞌ chiꞌwe, man kitzalij ta riꞌ uwach.
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
Xa kꞌu kamik riꞌ ri uKꞌojol ri Achi katꞌuyiꞌ na pa ri uwiqiqꞌabꞌ ri Dios, ri kwinel che ronojel.
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
Konojel kꞌu ri winaq junam xkibꞌij: ¿La at kꞌut at ukꞌojol ri Dios? Ri Jesús xubꞌij: Ix xixbꞌinik.
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
Ri winaq kꞌut xkibꞌij: ¿La kaꞌjawataj kꞌu na winaq rech kakiqꞌalajisaj chaqe ri xubꞌij? Uj xqata rukꞌ ri qaxikin ri xubꞌij rukꞌ ri uchiꞌ.
