Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
Uganiya sa uidi imare uzatu yist wa e mamamu, uge sa atisa uidi uke terewa.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
Ana Dandang akatuma kasere nan anu nyetike wa bari tize wa inki wadi hu Yeso, abine wa kunna biyyau ba nabu.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
Unu uburu maribe a Yahuza Iskariyoti, uni inde anyimo anu kirau ina naware me.
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
Yahuza Mahaa ma bara tize nan Ana a dandang a tuma kasere nem na soja sa madu witi we Yeso.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
Iruba ya suniwe we hem wa nyame ikirfi.
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
Abini me, mā nyari una be sa makem mawiti me ahira a weme man nu uganiya sa ni ori na zo ni.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Roni uidi ubiredi uzati yist wā wu, sa gbas ini adi witi uhadaya ubizara bi idi uketerewa.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
Yeso ma tumi Bitrus nan Yahaya, magun we, “Hana kabarkani haru imare u idu keterewa, barki tirii”.
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
Wa iki me, “Abani unyara tiribe?”
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
Makabirka we, “Kunna ni, uganiya sa yaribe apin me, ure unu macira nitang nigmei madi kem shi, i tarsi me ahira sa maribe.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
Ibuki una kura me, “Unu urusa in raa anyimo udenge agyen, ahira sa idi re imare idi uketerewa wana hana akatuma kam?
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
Indi bezi shi akura anazaa (gidan sama) age sa aciki una barka, ibarka abirko”.
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Wanno wa dusa waka kem kondi nyani imumbe sa mabukiwe, wanno wa barka imare uidi uketerewa.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
Uganiya sa uganiya wa wuu, ma cukuno nan na hana akatuma ka meme.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
Monno magunwe, “Izin nu kolimo uguna inre Imare u idi katarewa indi ku sii nirere.
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
Abanna me magunan shi, inda kuri in re ini ba senke inki agminca ini anyimo a tigomo ta Sere”.
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
Abini me Yeso maziki kusso me mabezi aburu arom, magu, “Ukabani i hari”.
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
Abanna me inbo shi, inda kuri insii gmei mu inabi mage ba, senki inki tigomo ta sere taze”.
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
Monno maziki Uborodi ma bezi iriba irom, mapusi ma nyinzi we, unu guna, “Igeme nipum num nini sanya barki shi. Wuzani anime barki iringize in mi.
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
Makuri mazi 'ki' kusso adumo itanu unuguna, “Kusso ku geme u inko u tize tini anyimo amaye mam, mage sa a kpokan barki shi.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
Abanna me, zikani seke, de be sa witom mazi nigo nan mi utebut.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
Abanna vana madusa tabbas, kasi imum be sa izi, abanna kash unu gino me sa memanani madi witom.
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
Wanno watubi ugizo acce awe me, aveni anyimo arume sa wadi wuzi igino imume.
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
Wanno wa tubi matara acce ce awene unu guna aveni madi cukuno udang.
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
Magun we, “Agomo wabezi tigomo ahira anu awome, ande sa wazin in tigomo ahira aweme a gusan we ana tigomo nan nu gancan.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
Abanna me kati icukuno shi anime. Unu guna, ceki de sa mateki shi unu ira anyimo ashime ma cukuno mamoni unu u cingilin. Ceki de be sa mazi me mani a kunna me makuri cukuno una katuma.
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
Abanna avani mateki unu ira, unu gesa ma cukuno utebul, unuge sa mā cukuno utebul, nyani de sa mazin inkatuma? Azo de sa ma cukuno tebul? Vat anime nizi gusi una kaduma a tii ashi me.
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
Abanna she wani sa izi nigo nan mi anyimo atina sasas.
Manya shi tigomo, kasi acco ume sa manyam timogomo.
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Barki ire ikuri isi utebul uti gomo tom. Idi cukuno ama kpanku I buitize tini kobbo a ti kura tini kirau in ti tini re tanu Israi'la.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
Siman, Siman, hira memeru, kati unu buru igino makem un ahira awe me barki azikawe kasi alkama.
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
Abanna me ma wuna we be ringara kati kadundare ka we me ka rizi. Udi ku e in na dumo, uwu anu henu uwewe iruba i huū.
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
Bitrus ma magun me, “Ugomo-Asere, in ciki lak indusa nigo nan hu uhana udenge unu re-re nan nu hana iwono.
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
Yeso makabirka me, “In boowe Bitrus, udi wu matara mu rusa um kataru abigoro bida Sarki urono.
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
Uganiya Yeso magunwe, “Uganiya sa matumi shi Sarki mabadau, nyani uburga, nyani agbatak nyani ya diri ire imum? Wa kabirka me, “Babu”.
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
Ma kuri magun we, “Abanna ana me, vat de sa zini nu badau a ma ziki, nan nu burga. Desa mazo me unu vira ujoko ma zizi u dibi umeme ama kpi u inde.
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
Abanna me ingusa shi, imum be sa a nyetike ani ce num gbas ini igminca. “A batta i inde anyimo me i hankirka u inko utize tini. Abanna imum be sa abuka ini anice num ya gminca”.
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
Wanno magu, Ugomo-Asere, Ira! Tivira tire tiyenne, “Monno magun we, “Ta bari”.
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
Sa wa mara ure imare uwunjoro, Yeso madusa, gusi uwuza sama wuza, uhana anipo nuzaiton, hana katuma ka meme wadusa wa tarsi me.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
Uganiya sa wa biki, magun we, “Wunan biringara barki kati iribe a nyimo umasa”.
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
Ma sesirke nan we kasi umansa unipo, matunguno mawu biringira.
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
Magusi, Aco, inki wa hem, zika kusso ku geme anice num, sa azi azo animani in nyara ba abanna me ceki vat imum be sa unyara icukuno anime.
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
Vana ukadura kasere monno ma suri azessere ma Ee ahira ameme, ma nyinzi me tize.
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
Marau anyimo uzito kang, monno inki iruba inbiringara, matum masuzi anipum ni meme kasi agoro a maye.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
Uganiya sa ma suri ahira abiringara bi meme monno ma Ee ahira aha aka dura ka meme, makem wazin im moro barki aburu abit awe me,
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
Monno ma iki we, Nyanini ya wuna izin immoro? Hirani iwu biringirang barki kati iribe anyimo umansa”.
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
Uganiya sa maraa anyimo atize, abini me, ni ori na nu ni Ee, nigo nan Yahuza, Uye anyimo ukiran ina naware me, marani aje aweme. Monno ma Ee ahira a Yeso barki ma gbindirko me,
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
Abanna me Yeso magun me, “Yahuza, unu gbindirko uni udi witi vana unu?
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
Uganiya sa anuge sa keti Yeso wa iri imum be ara anyimo me, wagu, “Ugomo-Asere, tikoriko in ka sangali me?
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
Uye monno makoriko ure ure-ure unu udang ukatuma ka sere utoi, madusa ma yori me utoi utari tina-re.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
Yeso magu, “Ya bari anime”, Monno madari utoi me, madusa huma in me.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Yeso magun ina na dandang akatuma ka sere, nan anu utonzino anatukum udange utize ta sere, nan nan nanu an desa wazin ini shina nan me, “Ya suro kasi idi meki ukari, in ma Sangali nan ti bina?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Uganiya sa māzi nigo nan shi anyimo at denge ti tize tasere, daki, yamekin mi ba. Abanna uganiya shi ushi me wazige me, nan nikara ni manu.
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
Madusa meki me, wanno wadasan me, wa Em me anyimo akura ana katuna ka dandang. Abanna me Bitrus mazinu tarsa ume pit.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
Sa ma hure ura anyimo atii akura sa wa cukuno nigome, Bitrus ma cukuno atii awe me. Ure uca ure-re ma iri me ma ciki amasaa mura, monno.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
Abini me ure uca ukatuma ma iri me a masaa mu wura, ma inki me aje magu, unu geme mazin na me”,
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
Bitrus monno māwu matara, unu gusa, “uca, in rusa me ba.
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
A kure kuganiya cingilin ure unu ma iri me, monno magu, hume uye mani anyimo aweme, “Abanna Bitrus magu “Unu ugino, azo im mani ba.”
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
Uhana uzumo a inde, uru unu ma inki iruba unu gusa ana, “Kadura unu geme mazi nigo nan me, barki me vana anu Galili mani.
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
Abanna Bitrus magu, “Unume, in tam imum sa uzi nu boo me, Abini me, sama raa anyimo atize bigoro bi dusa birino.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
Ugamirka wazigino, abinime Ugomo-Asere maguri aje nan Bitrus. Abini me Bitrus ma ringi ni gburang ni Ugomo-Sere, uganiya sa magun me, udi wuzi matara murasa um kataru bigoro bidi ku runo.
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
Sama suro a mataraa, Bitrus ma meki asso kang.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
Abini anume sa wa kurso Yeso wa wuzi me ni bassa wa kuri wa cabi me.
Sa wa hupo me aje, wa iki me, unu guna, “Rusa ire Imumu! Aveni ma vavvi we?”
65 De forulempet ham på det verste.
Wa bui me tire tize tizenze tu cara azezsere ayeso.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
Sa ahira asana, Abinime ananu wa cukuno ahira inde, ana adandang akatu kasere nan anu nyetike. Abini me wa han me ahira ana katuma kami kobbo.
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
Wa gu, “Bukan duru, inki homani Ugomo-Asere”, Abanna me magun we, “Inki mabuka shi, ida hem shi ba.
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
In ma iko shi, ida gamirkan min ba.
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
Abanna uganiya uni cingilin wade, vana unubu madi cukuno atari tinare tinikara na Asere.
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
“Wagun me” A se hu vana Asere mani?” Yeso magun we, “Ani mani ya buka, im mani”.
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
Wagu, “Nyanini ti nyara ti kunna? Abanna ta kunna in ti toi tiru me anyo ameme.
