Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
And the feast of the unleavened bread, which is called a Passover, was drawing near.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
And the High-priests and the Scribes were seeking, how they might get rid of him; for they feared the people.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
But Satan entered into Judas, him called Iscariot, being of the number of the twelve;
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
and, departing, he conversed with the High-priests and Captains, as to how, unto them, he might deliver him up.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
And they rejoiced, and bargained with him to give him, silver;
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
and he freely consented, and began seeking a good opportunity for delivering him up, in the absence of a multitude, unto them.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Now the day of the unleavened bread a came, —on which it was needful to be sacrificing the passover.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
And he sent forth Peter and John, saying—Go, and make ready, for us, the passover, that we may eat.
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
And, they, said unto him—Where wiliest thou, we should make ready?
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
And, he, said unto them—Lo! when ye have entered into the city, there will meet you a man, bearing, an earthen-jar of water: follow him into the house into which he is entering.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
And ye shall say unto the master of the house—The teacher saith unto thee, where is the lodging, where, the passover, with my disciples, I may eat?
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
And, he, unto you, will shew, a large upper room, spread: there, make ready.
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
And, departing, they found according as he had said unto them, and made ready the passover.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
And, when the hour arrived, he reclined, and the apostles with him.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
And he said unto them—I have greatly desired, to eat, this passover, with you before I suffer;
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
For, I say unto you—In nowise shall I eat it, until it have been fulfilled in the kingdom of God.
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
And, accepting a cup, giving thanks, he said—Take this, and divide among yourselves;
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
For, I say unto you—In nowise shall I drink henceforth of the fruit of the vine, until, the kingdom of God, shall come.
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
And, taking a loaf, he gave thanks, and brake, and gave unto them, saying—This is my body which in your behalf is being given: this, be ye doing, in remembrance, of me.
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
And—the cup, in like manner, after the taking of supper, saying—This cup, is the new covenant in my blood, which, in your behalf, is to be poured out.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
Nevertheless, lo! the hand of him who is delivering me up, is with me upon the table.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
Because, the Son of Man, indeed, according to what is marked out, goeth his way; nevertheless, alas! for that man through whom he is being delivered up.
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
And, they, began to be enquiring together, among themselves, as to which, then, it could be, from among them, who, this thing, was about to perpetrate!
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
And it came to pass that there was, a rivalry also, among them, as to which of them seemed to be greater [than the rest].
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
And, he, said unto them—The kings of the nations, lord it over them, and, they who wield authority over them, benefactors, are called.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
But, ye, not so! On the contrary—the greater among you, Let him become as, the younger, and, he that governeth, as, he that ministereth,
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
For which is greater—he that reclineth? or he that ministereth? Is not he that reclineth? But, I, am, in your midst, as he that ministereth,
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
Ye, however, are they who have remained throughout with me in my temptations;
And, I, covenant unto you—as my Father hath covenanted unto me—a kingdom,
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
That ye may eat and drink, at my table, in my kingdom, and sit upon thrones, judging, the twelve tribes of Israel.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
Simon! Simon! lo! Satan, hath claimed you, to sift as wheat;
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
But, I, have entreated for thee, that thy faith may not fail. And, thou, once thou hast turned, strengthen thy brethren.
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
But, he, said unto him—Lord! with thee, am I, ready, both into prison and unto death, to be going.
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
And, he, said: I tell thee, Peter—A cock will not crow this day, until, thrice, thou deny that thou knowest me.
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
And he said unto them—When I sent you forth, without purse or satchel or sandals, of anything, came ye short? And, they, said—Of nothing!
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
And he said unto them—But, now, he that hath a purse, let him take it, in like manner also, a satchel; and, he that hath nothing, let him sell his mantle, and buy a sword!
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
For I say unto you—This that is written, must needs be completed in me, —And, with lawless ones, was he reckoned; for, even that which concerneth me, hath, completion.
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
And, they, said—Lord, lo! two swords, here! And, he, said unto them—’Tis, enough!
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
And going out, he went, according to his custom, unto the Mount of Olives; and the disciples [also] followed him.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
And, coming up to the place, he said unto them—Be praying, lest ye enter into temptation.
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
And, he, was torn from them about a stone’s throw; and, bending his knees, he began to pray,
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
saying—Father! if thou please, bear aside this cup from me. Nevertheless, not my will, but thine, be accomplished.
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
And there appeared unto him a messenger from heaven, strengthening him, —
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
and, coming to be in an agony, more intensely, was he praying; and his perspiration became, as if great drops of blood, falling upon the ground.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
And, arising from prayer, he came unto his disciples, and found them falling asleep by reason of their grief;
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
and he said unto them—Why are ye slumbering? Arise! and be praying, lest ye enter into temptation.
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
While yet he was speaking, lo! a multitude; and, he that was called Judas, one of the twelve, was leading them on, —and he drew near unto Jesus, to kiss him.
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
But, Jesus, said to him—Judas! with a kiss, the Son of Man, dost thou deliver up?
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
And they who were about him, seeing what would be, said—Lord! shall we smite with the sword?
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
And a certain one from among them smote, the High-priest’s, servant, and took off his right ear.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
But Jesus, answering, said—Let be—as long as this! …And, touching the ear, he healed him.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
And Jesus said unto the High-priests, and Captains of the temple, and Elders, who had come against him—As against a robber, have ye come out, with swords and clubs?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
Daily, was I with you, in the temple, and yet ye stretched not forth your hands against me! …But, this, is your hour, and the authority of darkness.
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
And, having arrested him, they led him away, and took him into the house of the High-priest; and, Peter, was following afar.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
And, they having kindled up a fire in the midst of the court, and taken seats together, Peter was for sitting among them.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
But, a certain maid-servant, seeing him seating himself towards the light, and looking steadfastly at him, said—This one also, was, with him.
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
But, he, denied, saying—I know him not, woman!
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
And, after a little, another, beholding him, said—Thou also, art, from among them. But, Peter, said—Man! I am not.
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
And, about one hour having passed, a certain other, began stoutly to insist, saying—Of a truth, this one also, was with him; for indeed he is, a Galilaean.
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
But Peter said—Man! I know not what thou art saying! And, instantly while yet he was speaking, a cock crew.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
And the Lord turned, and looked at Peter; and Peter was put in mind of the declaration of the Lord, how he had said to him—Before, a cock, crow this day, thou wilt deny me thrice!
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
[And, going forth outside, he wept bitterly.]
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
And, the men who held him bound, kept mocking him, with blows;
and, blindfolding him, questioned him, saying—Prophesy! which is he that smote thee?
65 De forulempet ham på det verste.
and, many other things, with profane speech, were they saying unto him.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
And, when it became day, the Eldership of the people was gathered together—both High-priests and Scribes, —and they led him away into their high-council, saying—If, thou, art the Christ, tell us!
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
But he said unto them—If I should tell, you, in nowise would ye believe,
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
And, if I should put questions, in nowise would ye answer;
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
But, henceforth, shall the Son of Man be seated on the right hand of the power of God.
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
And they all said—Thou, then, art the Son of God? And, he, unto them said—Ye, say [it], —because, I, am.
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
And, they, said—What, further, need have we, of witness? We ourselves, have heard it from his mouth.
