Lukas 22
1 Nå nærmet påskehøytiden seg.
Now the feast of unleavened bread drew nigh, which is called the Passover.
2 Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
And the chief priests and scribes sought how they might kill him; for they feared the people.
3 Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
Then entered Satan into Judas surnamed Iscariot, being of the number of the twelve.
4 Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
And he went his way, and communed with the chief priests and captains, how he might betray him unto them.
5 De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
And they were glad, and covenanted to give him money.
6 noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
And he promised, and sought opportunity to betray him unto them in the absence of the multitude.
7 Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
Then came the day of unleavened bread, when the passover must be killed.
8 Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
And he sent Peter and John, saying, Go and prepare us the passover, that we may eat.
9 ”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
And they said unto him, Where wilt thou that we prepare?
10 Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
And he said unto them, Behold, when ye are entered into the city, there shall a man meet you, bearing a pitcher of water; follow him into the house where he entereth in.
11 Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
And ye shall say unto the goodman of the house, The Master saith unto thee, Where is the guestchamber, where I shall eat the passover with my disciples?
12 Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
And he shall shew you a large upper room furnished: there make ready.
13 De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
And they went, and found as he had said unto them: and they made ready the passover.
14 Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
And when the hour was come, he sat down, and the twelve apostles with him.
15 Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
And he said unto them, With desire I have desired to eat this passover with you before I suffer:
16 For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
For I say unto you, I will not any more eat thereof, until it be fulfilled in the kingdom of God.
17 Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
And he took the cup, and gave thanks, and said, Take this, and divide it among yourselves:
18 Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
For I say unto you, I will not drink of the fruit of the vine, until the kingdom of God shall come.
19 Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
And he took bread, and gave thanks, and brake it, and gave unto them, saying, This is my body which is given for you: this do in remembrance of me.
20 Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
Likewise also the cup after supper, saying, This cup is the new testament in my blood, which is shed for you.
21 Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
But, behold, the hand of him that betrayeth me is with me on the table.
22 For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
And truly the Son of man goeth, as it was determined: but woe unto that man by whom he is betrayed!
23 Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
24 Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
And there was also a strife among them, which of them should be accounted the greatest.
25 Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
And he said unto them, The kings of the Gentiles exercise lordship over them; and they that exercise authority upon them are called benefactors.
26 Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
But ye shall not be so: but he that is greatest among you, let him be as the younger; and he that is chief, as he that doth serve.
27 I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
For whether is greater, he that sitteth at meat, or he that serveth? is not he that sitteth at meat? but I am among you as he that serveth.
28 Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
Ye are they which have continued with me in my temptations.
And I appoint unto you a kingdom, as my Father hath appointed unto me;
30 Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
That ye may eat and drink at my table in my kingdom, and sit on thrones judging the twelve tribes of Israel.
31 Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
And the Lord said, Simon, Simon, behold, Satan hath desired to have you, that he may sift you as wheat:
32 Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
But I have prayed for thee, that thy faith fail not: and when thou art converted, strengthen thy brethren.
33 Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
And he said unto him, Lord, I am ready to go with thee, both into prison, and to death.
34 Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
And he said, I tell thee, Peter, the cock shall not crow this day, before that thou shalt thrice deny that thou knowest me.
35 Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
And he said unto them, When I sent you without purse, and scrip, and shoes, lacked ye any thing? And they said, Nothing.
36 ”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
Then said he unto them, But now, he that hath a purse, let him take it, and likewise his scrip: and he that hath no sword, let him sell his garment, and buy one.
37 For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
For I say unto you, that this that is written must yet be accomplished in me, And he was reckoned among the transgressors: for the things concerning me have an end.
38 ”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
And they said, Lord, behold, here are two swords. And he said unto them, It is enough.
39 Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
And he came out, and went, as he was wont, to the mount of Olives; and his disciples also followed him.
40 Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
41 Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
And he was withdrawn from them about a stone’s cast, and kneeled down, and prayed,
42 ”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
Saying, Father, if thou be willing, remove this cup from me: nevertheless not my will, but thine, be done.
43 En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
And there appeared an angel unto him from heaven, strengthening him.
44 Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
45 Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
And when he rose up from prayer, and was come to his disciples, he found them sleeping for sorrow,
46 Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
And while he yet spake, behold a multitude, and he that was called Judas, one of the twelve, went before them, and drew near unto Jesus to kiss him.
48 Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
But Jesus said unto him, Judas, betrayest thou the Son of man with a kiss?
49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
When they which were about him saw what would follow, they said unto him, Lord, shall we smite with the sword?
50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
And one of them smote the servant of the high priest, and cut off his right ear.
51 Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
And Jesus answered and said, Suffer ye thus far. And he touched his ear, and healed him.
52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
Then Jesus said unto the chief priests, and captains of the temple, and the elders, which were come to him, Be ye come out, as against a thief, with swords and staves?
53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
When I was daily with you in the temple, ye stretched forth no hands against me: but this is your hour, and the power of darkness.
54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
Then took they him, and led him, and brought him into the high priest’s house. And Peter followed afar off.
55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
And when they had kindled a fire in the midst of the hall, and were set down together, Peter sat down among them.
56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
But a certain maid beheld him as he sat by the fire, and earnestly looked upon him, and said, This man was also with him.
57 Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
And he denied him, saying, Woman, I know him not.
58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
And after a little while another saw him, and said, Thou art also of them. And Peter said, Man, I am not.
59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
And about the space of one hour after another confidently affirmed, saying, Of a truth this fellow also was with him: for he is a Galilæan.
60 Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
And Peter said, Man, I know not what thou sayest. And immediately, while he yet spake, the cock crew.
61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
And the Lord turned, and looked upon Peter. And Peter remembered the word of the Lord, how he had said unto him, Before the cock crow, thou shalt deny me thrice.
62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
And Peter went out, and wept bitterly.
63 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
And the men that held Jesus mocked him, and smote him.
And when they had blindfolded him, they struck him on the face, and asked him, saying, Prophesy, who is it that smote thee?
65 De forulempet ham på det verste.
And many other things blasphemously spake they against him.
66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
And as soon as it was day, the elders of the people and the chief priests and the scribes came together, and led him into their council, saying,
67 og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
Art thou the Christ? tell us. And he said unto them, If I tell you, ye will not believe:
68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
And if I also ask you, ye will not answer me, nor let me go.
69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
Hereafter shall the Son of man sit on the right hand of the power of God.
70 Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
Then said they all, Art thou then the Son of God? And he said unto them, Ye say that I am.
71 Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
And they said, What need we any further witness? for we ourselves have heard of his own mouth.
