< Lukas 2 >

1 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
Factum est autem in diebus illis, exiit edictum a Cæsare Augusto ut describeretur universus orbis.
2 Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Hæc descriptio prima, facta est a præside Syriæ Cyrino:
3 Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
et ibant omnes ut profiterentur singuli in suam civitatem.
4 Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
Ascendit autem et Ioseph a Galilæa de civitate Nazareth in Iudæam in civitatem David, quæ vocatur Bethlehem: eo quod esset de domo, et familia David,
5 Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
ut profiteretur cum Maria desponsata sibi uxore prægnante.
6 Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
Factum est autem, cum essent ibi, impleti sunt dies ut pareret.
7 og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
Et peperit filium suum primogenitum, et pannis eum involvit, et reclinavit eum in præsepio: quia non erat eis locus in diversorio.
8 Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
Et pastores erant in regione eadem vigilantes, et custodientes vigilias noctis super gregem suum.
9 Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
Et ecce Angelus Domini stetit iuxta illos, et claritas Dei circumfulsit illos, et timuerunt timore magno.
10 men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
Et dixit illis Angelus: Nolite timere: ecce enim evangelizo vobis gaudium magnum, quod erit omni populo:
11 I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
quia natus est vobis hodie Salvator, qui est Christus Dominus in civitate David.
12 Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
Et hoc vobis signum: Invenietis infantem pannis involutum, et positum in præsepio.
13 Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
Et subito facta est cum Angelo multitudo militiæ cælestis laudantium Deum, et dicentium:
14 ”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
Gloria in altissimis Deo, et in terra pax hominibus bonæ voluntatis.
15 Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
Et factum est, ut discesserunt ab eis Angeli in cælum: pastores loquebantur ad invicem: Transeamus usque Bethlehem, et videamus hoc verbum, quod factum est, quod Dominus ostendit nobis.
16 Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
Et venerunt festinantes: et invenerunt Mariam, et Ioseph, et infantem positum in præsepio.
17 Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
Videntes autem cognoverunt de verbo, quod dictum erat illis de puero hoc.
18 Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
Et omnes, qui audierunt, mirati sunt: et de his, quæ dicta erant a pastoribus ad ipsos.
19 Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
Maria autem conservabat omnia verba hæc, conferens in corde suo.
20 Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
Et reversi sunt pastores glorificantes, et laudantes Deum in omnibus, quæ audierant, et viderant sicut dictum est ad illos.
21 Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
Et postquam consummati sunt dies octo ut circumcideretur puer: vocatum est nomen eius Iesus, quod vocatum est ab Angelo priusquam in utero conciperetur.
22 Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
Et postquam impleti sunt dies purgationis eius secundum legem Moysi, tulerunt illum in Ierusalem, ut sisterent eum Domino,
23 Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
sicut scriptum est in lege Domini: Quia omne masculinum adaperiens vulvam, sanctum Domino vocabitur.
24 Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
Et ut darent hostiam secundum quod dictum est in lege Domini par turturum, aut duos pullos columbarum.
25 På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
Et ecce homo erat in Ierusalem, cui nomen Simeon, et homo iste iustus, et timoratus, expectans consolationem Israel, et Spiritus Sanctus erat in eo.
26 Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
Et responsum acceperat a Spiritu Sancto, non visurum se mortem, nisi prius videret Christum Domini.
27 Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
Et venit in Spiritu in templum. Et cum inducerent puerum Iesum parentes eius, ut facerent secundum consuetudinem legis pro eo:
28 var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
et ipse accepit eum in ulnas suas, et benedixit Deum, et dixit:
29 ”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
Nunc dimittis servum tuum Domine, secundum verbum tuum in pace:
30 For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
Quia viderunt oculi mei salutare tuum,
quod parasti ante faciem omnium populorum:
32 Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel.
33 Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
Et erat pater eius et mater mirantes super his, quæ dicebantur de illo.
34 Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
Et benedixit illis Simeon, et dixit ad Mariam matrem eius: Ecce positus est hic in ruinam, et in resurrectionem multorum in Israel: et in signum, cui contradicetur:
35 Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
et tuam ipsius animam pertransibit gladius ut revelentur ex multis cordibus cogitationes.
36 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
Et erat Anna prophetissa, filia Phanuel, de tribu Aser: hæc processerat in diebus multis, et vixerat cum viro suo annis septem a virginitate sua.
Et hæc vidua usque ad annos octoginta quattuor: quæ non discedebat de templo, ieiuniis, et obsecrationibus serviens nocte, ac die.
38 Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
Et hæc, ipsa hora superveniens, confitebatur Domino: et loquebatur de illo omnibus, qui expectabant redemptionem Israel.
39 Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
Et ut perfecerunt omnia secundum legem Domini, reversi sunt in Galilæam in civitatem suam Nazareth.
40 Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
Puer autem crescebat, et confortabatur plenus sapientia, et gratia Dei erat in illo.
41 Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
Et ibant parentes eius per omnes annos in Ierusalem, in die sollemni Paschæ.
42 Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
Et cum factus esset annorum duodecim, ascendentibus illis Ierosolymam secundum consuetudinem diei festi,
43 Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
consummatisque diebus, cum redirent, remansit puer Iesus in Ierusalem, et non cognoverunt parentes eius.
44 Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
Existimantes autem illum esse in comitatu, venerunt iter diei, et requirebant eum inter cognatos, et notos.
45 Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
Et non invenientes, regressi sunt in Ierusalem, requirentes eum.
46 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
Et factum est, post triduum invenerunt illum in templo sedentem in medio doctorum, audientem illos, et interrogantem eos.
Stupebant autem omnes, qui eum audiebant, super prudentia, et responsis eius.
48 Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
Et videntes admirati sunt. Et dixit mater eius ad illum: Fili, quid fecisti nobis sic? Ecce pater tuus, et ego dolentes quærebamus te.
49 ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
Et ait ad illos: Quid est quod me quærebatis? Nesciebatis quia in his, quæ Patris mei sunt, oportet me esse?
50 Men de forsto ikke hva han mente.
Et ipsi non intellexerunt verbum, quod locutus est ad eos.
51 Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
Et descendit cum eis, et venit Nazareth: et erat subditus illis. Et mater eius conservabat omnia verba hæc in corde suo.
52 Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
Et Iesus proficiebat sapientia, et ætate, et gratia apud Deum, et homines.

< Lukas 2 >