Lukas 2
1 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
In pacl sac Tokosra Fulat Augustus el sapkin sie oaoa lulap in orek in acn nukewa ma oan ye nununku lun acn Rome.
2 Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Quirinius pa governor lun acn Syria ke oaoa se emeet inge srola.
3 Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
Ouinge mwet nukewa elos som, kais sie nu in acn sel sifacna, in simla inel we.
4 Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
Joseph el som liki siti srisrik Nazareth in acn Galilee nu in siti srisrik Bethlehem in acn Judea, acn ma Tokosra David el isusla we. Joseph el tuh som nu we mweyen el ma in sruf lal David.
5 Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
Ke sripen el akoo in payukyak sel Mary, oru eltal tukeni som in tuh simla inelos. Mary el pitutu,
6 Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
ac ke eltal muta Bethlehem, sun pacl in isus lal.
7 og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
El oswela wounse mukul natul, nokmulla ke ipin nuknuk, ac fililya in nien mongo lun kosro — mweyen wangin acn elos in muta we ke lohm in mongla lun mwet fahsr.
8 Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
Oasr kutu mwet shepherd in acn sac, su muta inima uh ke fong sac in karingin un sheep natulos.
9 Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
Sie lipufan lun Leum sikyang nu selos, ac wolana lun Leum kalmelik ac tololosyak. Elos arulana sangengla kac.
10 men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
Tuh lipufan sac fahk nu selos, “Nimet sangeng! Nga us pweng wo nu suwos, su ac fah arulana akenganye mwet nukewa.
11 I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
Tuh isusla nu suwos misenge in siti sel David, sie Mwet Lango, su Leum Christ!
12 Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
Pa inge mwe akpwaye nu suwos uh: kowos ac fah konauk tulik fusr se pipla ke ipin nuknuk, ac oan in nien mongo lun kosro.”
13 Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
In kitin pacl ah na, oasr sie u lulap ke lipufan inkusrao sikyang wi lipufan sac; elos on ac kaksakin God:
14 ”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
“Wolana nu sin God in fulatlana, Ac misla fin faclu nu sin mwet su El insewowo kaclos!”
15 Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
Ke lipufan uh som lukelos nu inkusrao, mwet shepherd elos fahk nu sin sie sin sie, “Kut som nu Bethlehem ac liye ma se sikyak inge, su God El fahkak nu sesr kac.”
16 Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
Ouinge elos sulaklak som ac konalak Mary ac Joseph, ac liye tulik fusr sac oan in nien mongo lun kosro.
17 Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
Ke mwet shepherd uh liyal, elos srumun kas ma lipufan sac fahk nu selos ke tulik sac.
18 Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
Mwet nukewa ma lohng ah elos arulana fwefela ke kas lun mwet shepherd ah.
19 Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
A Mary el esam ma inge nukewa, ac el arulana nunku yohk kac.
20 Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
Mwet shepherd elos folokla, ac yuk on in kaksakin God ke ma nukewa elos lohng ac liye. Ma nukewa sikyak oana ke lipufan sac fahk nu selos ah.
21 Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
Tukun len oalkosr, ke sun pacl fal nu sin tulik sac in kosreyukla, itukyang inel Jesus — ine se ma lipufan sac tuh sang nu sel meet liki tulik sac srimetak insien nina kial ah.
22 Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
Sun pacl fal in oru alu in aknasnas, oana ma simla in Ma Sap lal Moses. Ke ma inge Joseph ac Mary eltal usla tulik sac nu Jerusalem in eisalang nu sin Leum God,
23 Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
oana ke simla in Ma Sap lun Leum God, fahk mu: “Wounse mukul nukewa enenu in kisakinyukyang nu sin Leum God.”
24 Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
Eltal oayapa som in tuh kisakin luo wuleoa ku luo wule fusr, oana ke oakwuk lun Ma Sap lun Leum God.
25 På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
In pacl sac oasr mukul se muta in Jerusalem pangpang Simeon. El sie mwet suwoswos su arulana akfulatye God in moul lal, ac el soano moliyukla lun Israel. Ngun Mutal welul,
26 Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
ac akkalemyeang nu sel mu el ac fah tiana misa nwe ke na el liye Messiah, su Leum God El wulela kac.
27 Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
Ngun Mutal el kololla Simeon nu in Tempul. Ke papa ac nina kien tulik Jesus usalak nu in Tempul in oru oana ma oakwuk lun Ma Sap,
28 var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
Simeon el eis tulik sac, kafsalak inpaol, ac kaksakin God ac fahk:
29 ”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
“Leum God, wulela lom akpwayeyuk. Inge kom ku in fuhlela mwet kulansap lom in som in misla.
30 For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
Ke mutuk sifacna nga liye tari molela lom,
Su kom akoela ye mutun mwet in mutanfacl nukewa:
32 Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
Sie kalem in fahkak ma lungse lom nu sin mwet pegan, Ac in ase wolana lom nu sin mwet lom, mwet Israel.”
33 Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
Papa ac nina kien tulik sac arulana lut ke ma Simeon el fahk kacl.
34 Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
Simeon el akinsewowoyaltal ac fahk nu sel Mary, nina kial, “Tulik se inge solla sin God nu ke musalla ac musaiyukyak lun mwet puspis in Israel. El ac fah sie akul sin God me, su mwet puspis ac fah kaskas lainul,
35 Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
ac ma inge ac fah fahkak nunak lukma su oan in elos. Ac kom ac fah arulana asor, oana ke sie cutlass kosroh fakisya in ngunum.”
36 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
In pacl sac tuh oasr pac mutan palu se, inel pa Anna, acn natul Phanuel sin sruf lal Asher. El arulana matuoh. El tuh payuk ke el mutan fusr ac muta yurin mukul tumal ah yac itkosr,
na el katinmasla, ac mukena muta nwe ke el sun yac oalngoul akosr. El tiana illa liki Tempul, a el mutana we in alu, lalo ac pre ke len ac fong.
38 Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
In pacl sacna el kalukyang nu yoroltal ac sang kulo nu sin God, na el kaskas ke tulik sac nu sin mwet nukewa su tupan molela lun God nu sin Jerusalem.
39 Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
Ke Joseph ac Mary eltal akfalyela ma nukewa ma oakwuki ke Ma Sap lun Leum God, na eltal folokla nu Galilee, nu in acn seltal Nazareth.
40 Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
Tulik sac kapak ac kui ac el sesseslana ke lalmwetmet, ac lungkulang lun God oan facl.
41 Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
In yac nukewa, papa ac nina kial Jesus eltal ac som nu Jerusalem in wi Kufwen Alukela.
42 Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
Ke Jesus el sun yac singoul luo matwal, eltal som pac nu ke kufwa uh oapana pacl nukewa.
43 Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
Ke safla kufwa uh, eltal mutawauk in folok nu yen seltal, tusruk Jesus el mutana Jerusalem tia welultal. Papa ac nina kial tiana etu lah ouinge.
44 Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
Eltal nunku mu el oasr na inmasrlon un mwet uh, oru eltal fahsr len fon se, na eltal fah mutawauk in sokol inmasrlon sou ac mwet kawuk lalos.
45 Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
Eltal tiana konalak, na eltal sifil folokla nwe Jerusalem in sokol.
46 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
Ke len se aktolu, eltal konalak in Tempul uh. El muta inmasrlon mwet luti in lohngolos ac kusen siyuk selos.
Mwet nukewa su lohngol elos arulana fwefela ke top lalmwetmet lal.
48 Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
Papa ac nina kial eltal arulana lut ke eltal liyalak, ac nina kial el fahk nu sel, “Wen, efu kom ku oru ouinge nu sesr? Nga ac papa tomom ah arulana fosrngala ke sukyom.”
49 ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
Ac el topuk ac fahk, “Efu ku komtal sukyu? Ya komtal tia etu tuh fal nga in muta in lohm sin Papa tumuk?”
50 Men de forsto ikke hva han mente.
Tusruktu eltal tiana kalem ke top lal ah.
51 Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
Na Jesus el welultal folokla nu Nazareth, yen ma el aksoltal we. Nina kial el esam ma inge nukewa ac filiya in oanna in nunak lal.
52 Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
Ac Jesus el kapkapak in lalmwetmet ac in lumahl, ac el arulana ohi yurin God ac yurin mwet uh.
