Lukas 2
1 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
Itatta, kadagidi nga al-aldaw, immay ti kanito nga ni Cesar Agusto ket nangipaulog iti linteg a mangibilbilin a masapul nga mailista amin nga tattao nga agbibiag iti lubong ti Roma.
2 Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Daytoy ti kaunaan a panagpalista nga naaramid kabayatan a ni Kerinio ti gobernador idiay Syria.
3 Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
Isu nga tunggal maysa ket napan iti bukodna nga ili tapno agpalista para iti dayta nga panagpalista.
4 Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
Uray ni Jose ket pimmanaw manipud siudad ti Nazaret idiay Galilea ket nagdalyasat a napan iti ili nga Betlehem a sakop ti Judea, a mabigbig nga siudad ni David, agsipud ta isuna ket kaputotan nga nagtaud iti pamilia ni David.
5 Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
Napan isuna idiay tapno agpalista a kadwana ni Maria, a naitulag nga asawaenna ken agur-uray iti panaganakna.
6 Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
Itatta immay ti kanito nga kabayatan nga addada idiay, dimteng ti tiempo tapno ipasngayna ti anakna.
7 og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
Inpasngayna ti maysa a lalaki, ti inauna nga anakna, ket binalkotna a nasayaat itia akikid ng lupot. Sana inkabil iti kulluong, gapu ta awan ti kuarto a para kadakuada iti pagdagdagusan dagiti bisita.
8 Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
Iti dayta met laeng a rehion, adda dagiti agpaspastor nga agnanaed iti away ken banbantayanda dagiti aguurnong a karneroda iti rabii.
9 Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
Pagammoan, nagparang kadakuada iti anghel ti Apo, ken ti dayag ti Apo ket linawaganna ti aglawlawda, ket napalalo ti butengda.
10 men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
Ket kinuna ti anghel kadakuada, “Saan kayo nga agbuteng, agsipud ta dandanin nga ibagak kadakayo ti naimbag a damag a mangiyeg iti dakkel nga ragsak kadagiti amin a tattao.
11 I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
Ita adda mangisalakan nga naipasngay para kadakayo iti siudad ni David! Isuna ni Kristo nga Apo!
12 Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
Daytoy ti pagilasinan a maited kadakayo, masarakanyonto ti maysa a maladaga a nabalkot iti akikid a lupot nga nakaidda iti kulluong.”
13 Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
Pagammoan, adda naitipon iti anghel nga adu a bilang ti nainlangitan a soldado nga agdaydayaw iti Dios, a kunkunada,
14 ”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
“Gloria iti Dios nga adda iti kangatoan, ken maadda koma ti kapia ditoy daga kadagiti tattao nga pakaay-aywanna.”
15 Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
Apaman a nakapanawen dagiti anghel manipud kadakuada a napandan idiay langit, kinuna dagiti agpaspastor iti tunggal maysa, “Intayo itan idiay Betlehem, ken intayo kitaen daytoy a banag nga napasamak, nga impakaammo ti Apo kadatayo.”
16 Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
Nagdardarasda a napan idiay ket nasarakanda ni Maria ken ni Jose, ken nakitada ti maladaga nga nakaidda iti kulluong.
17 Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
Kalpasan nga nakitada daytoy, impakaammoda kadagiti tattao no ania ti naibaga kadakuada maipapan iti daytoy nga ubing.
18 Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
Ket nagsiddaaw amin a nakangngeg iti imbaga dagiti agpaspastor kadakuada.
19 Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
Ngem pinanpanunot ni Maria ti maipapan kadagiti amin nga banbanag a nangngeganna, ket sinalimetmetanna dagitoy iti pusona.
20 Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
Nagsubli dagiti agpaspastor nga intantan-ok ken indaydayawda ti Dios gapu kadagiti amin a nangngegan ken nakitada, a kas iti naibaga kadakuada.
21 Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
Idi maikawalo nga aldaw ken isu ti tiempo a pannakakugit ti ubing, pinanagananda isuna iti Hesus, ti nagan nga inted ti anghel sakbay ti pannakaisikogna.
22 Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
Idi nalpas ti kasapulan nga bilang ti aldaw a para iti pannakadalusda, a sigun iti linteg ni Moises, inyeg da Jose ken Maria ti anakda a maladaga a lalaki iti templo idiay Jerusalem tapno isagutda iti Apo.
23 Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
Kas naisurat iti linteg ti Apo, “Tunggal inauna nga anak a lalaki ket maawagan nga nasantoan iti Dios.”
24 Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
Immayda pay tapno agidaton da iti sagot a sigun iti naibaga iti linteg ti Apo, “maysa nga pares ti kalapati wenno dua a sibong nga kalapati.”
25 På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
Kitaen, adda maysa a lalaki manipud Jerusalem nga agnagan ti Simeon. Daytoy nga lalaki ket nalinteg ken napapati iti Dios. Isu ket agur-uray iti mangliwliwa iti Israel, ken adda kenkuana ti Espiritu Santo.
26 Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
Naipakaammo kenkuana ti Espiritu Santo nga saan pay a matay agingga nga dina makita ti Kristo iti Apo.
27 Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
Maysa nga aldaw immay isuna idiay templo, babaen iti panangidalan ti Espiritu Santo. Idi impan dagiti nagannakna ti ubing, a ni Hesus, tapno aramidenda para kenkuana no ania ti kadawyan nga kidkiddawen ti linteg,
28 var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
ket inubba ni Simeon ti ubing, ken nagdayaw iti Dios ket kinunana,
29 ”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
“Ita palubusam toy adipenmo nga pumanaw a sitatalna, Apo, a kas kunam iti saom.
30 For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
Agsipud ta nakita dagiti matak ti panangisalakanmo,
nga insaganam iti imatang dagiti amin nga tattao.
32 Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
Agbalinto a silaw a mangiparangarang iti kinapudno kadagiti Hentil ken agbalin nga dayag dagiti tattaom nga Israel.”
33 Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
Nagsiddaaw ti ama ken ina ti ubing kadagiti banbanag a naibaga maipanggep iti ubing.
34 Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
Ket binendisionan ida ni Simeon ken kinunana ken ni Maria nga inana, “Dumngegka a nasayaat! Daytoy nga ubing ket naituding a pakatinnagan ken pakabangonan dagiti adu nga tattao iti Israel ken pagilasinan a masuppiat.
35 Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
Maysa pay, sugatento ti kampilan ti kararuam, tapno dagiti kapanunotan manipud kadagiti adu nga puspuso ket maiparangarang.”
36 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
Maysa nga propeta a babai nga agnagan ti Ana ket adda met idiay. Isuna ket anak ni Fanuel a nagtaud iti tribu ni Asher. Pirmi nga nabaketan isunan. Nagdennada iti asawana iti pito nga tawen kalpasan ti pannakikallaysana,
ken balo isuna iti walopulo ket uppat nga tawen. Saan isuna nga pulos a pimmanaw iti templo ket kanayon nga agdaydayaw iti Dios babaen ti panagayunar ken panagkarkararag, iti rabii ken aldaw.
38 Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
Iti dayta met laeng a kanito, immasideg isuna kadakuada ken rinugianna ti nagyaman iti Dios. Imbagana ti maipapan iti ubing kadagiti amin nga agur-uray iti pannakasubbot ti Jerusalem.
39 Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
Idin ta nalpasda nga inaramid ti amin a banag a kinasapulan nga aramidenda a kas kinuna ti linteg ti Apo, nagsublida iti Galilea, iti bukodda nga siudad, a Nazaret.
40 Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
Dimmakkel ti ubing ken nagbalin nga napigsa, nanayonan ti kinasiribna, ken adda kenkuana ti parabur iti Dios.
41 Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
Tinawen nga mapmapan dagiti nagannakna idiay Jerusalem tapno makipagrambakda iti Fiesta ti Ilalabas.
42 Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
Idi agtawen isuna ti sangapulo ket dua, simang-atda manen a kas kadawyan nga ar-aramidenda iti tiempo ti fiesta.
43 Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
Kalpasan a nagianda idiay agingga a nalpas ti aldaw ti fiesta, inrugidan ti nagsubli iti pagtaenganda. Ngem ti ubing a ni Hesus ket nagbati idiay Jerusalem a saan nga ammo dagiti nagannakna.
44 Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
Inpagarupda a naikuyog isuna kadagiti bunggoy a makipagdaldalyasat kadakuada, isu nga nagdalyasatda iti uneg ti maysa nga aldaw. Ket inrugida ti nagbirok kenkuana kadagiti kakabagian ken gagayyemda.
45 Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
Ket idi saanda nga mabirukan isuna, nagsublida idiay Jerusalem ket rinugianda nga biniruk isuna sadiay.
46 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
Iti napasamak ket kalpasan iti tallo nga aldaw, nasarakanda isuna iti templo, agtugtugaw iti tengnga dagiti manursuro, dudumngeg kadakuada ken agsalsaludsod kadakuada.
Amin nga nakangngeg kenkuana ket nasdaaw iti pannakaawatna ken kadagiti sungbatna.
48 Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
Idi nakitada isuna, nasdaawda. Kinuna ti inana kenkuana, “Anakko, apay nga kastoy ti panangtratom kadakami? Dumngegka, ni amam ken siak ket nagdandanag nga nangbirbiruk kenka.”
49 ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
Kinunana kadakuada, “Apay nga birbirukendak? Diyo kadi ammo a masapul nga addaak iti balay ni Amak?”
50 Men de forsto ikke hva han mente.
Ngem saanda nga naawatan ti kayatna nga sawen kadagidiay nga sasao.
51 Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
Ket nagawid isuna a kaduada idiay Nazaret ken natulnog kadakuada. Sinalemetmetan amin ni Maria dagitoy a banbanag iti pusona.
52 Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
Ngem nagtultuloy ni Hesus a dimakkel iti kinasirib ken bagi, ken nanayonan a naay-ayo kenkuana ti Dios ken dagiti tattao.
