Lukas 2
1 På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
And it chaunced in thoose dayes: yt ther went oute a comaundment from Auguste the Emperour that all the woorlde shuld be taxed.
2 Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
And this taxynge was ye fyrst and executed when Syrenius was leftenaut in Syria.
3 Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
And every man went vnto his awne citie to be taxed.
4 Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
And Ioseph also ascended from Galile oute of a cite called Nazareth into Iurie: vnto ye cite of David which is called Bethleem because he was of the housse and linage of David
5 Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
to be taxed with Mary his spoused wyfe which was with chylde.
6 Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
And it fortuned whyll they were there her tyme was come that she shuld be delyvered.
7 og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
And she brought forth her fyrst begotten sonne and wrapped him in swadlynge cloothes and layed him in a manger because ther was no roume for them within in the ynne.
8 Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
And ther were in the same region shepherdes abydinge in the felde and watching their flocke by nyght.
9 Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
And loo: the angell of ye lorde stode harde by the and the brightnes of ye lorde shone rounde aboute them and they were soare afrayed.
10 men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
But the angell sayd vnto them: Be not afrayed. For beholde I bringe you tydinges of greate ioye yt shal come to all ye people:
11 I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
for vnto you is borne this daye in the cite of David a saveoure which is Christ ye lorde.
12 Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
And take this for a signe: ye hall fynde ye chylde swadled and layed in a mager.
13 Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
And streight waye ther was with the angell a multitude of hevenly sowdiers laudynge God and sayinge:
14 ”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
Glory to God an hye and peace on the erth: and vnto men reioysynge.
15 Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
And it fortuned assone as the angels were gone awaye fro them in to heven the shepherdes sayd one to another: let vs goo eve vnto Bethleem and se this thynge that is hapened which the Lorde hath shewed vnto vs.
16 Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
And they cam with haste and founde Mary and Ioseph and the babe layde in a mager.
17 Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
And when they had sene it they publisshed a brode the sayinge which was tolde them of that chylde.
18 Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
And all that hearde it wondred at those thinges which were tolde the of the shepherdes.
19 Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
But Mary kept all thoose sayinges and pondered them in hyr hert.
20 Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
And the shepherdes retourned praysinge and laudinge God for all that they had herde and sene evyn as it was told vnto them.
21 Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
And when ye eyght daye was come yt the chylde shuld be circucised his name was called Iesus which was named of the angell before he was conceaved in the wombe.
22 Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
And when the tyme of their purificacio (after the lawe of Moyses) was come they brought him to Hierusalem to present hym to ye Lorde
23 Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
(as yt is written in the lawe of the Lorde: every man that fyrst openeth the matrix shalbe called holy to the Lorde)
24 Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
and to offer (as it ys sayde in the lawe of the Lorde) a payre of turtle doves or two yonge pigions.
25 På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
And beholde ther was a ma in Hierusalem whose name was Simeon. And the same ma was iuste and feared God and longed for the consolacion of Israel and the holy goost was in him.
26 Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
And an answer was geven him of the holy goost that he shulde not se deethe before he had sene the lordes Christ.
27 Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
And he came by inspiracion into the temple. And when the father and mother brought in the chylde Iesus to do for him after the custome of the lawe
28 var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
then toke he him vp in his armes and sayde.
29 ”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
Lorde Now lettest thou thy seruaut departe in peace accordinge to thy promes.
30 For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
For myne eyes have sene ye saveour sent fro ye
Wich thou hast prepared before the face of all people.
32 Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
A light to lighten the gentyls and the glory of thy people Israel.
33 Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
And his father and mother mervelled at those thinges which were spoke of him.
34 Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
And Simeon blessed them and sayde vnto Mary his mother: beholde this chyld shalbe the fall and resurreccio of many in Israel and a signe which shalbe spoke agaynste.
35 Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
And morover the swearde shall pearce thy soule yt the thoughtes of many hertes maye be opened.
36 En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
And ther was a Prophetesse one Anna the doughter of Phanuel of the tribe of Aser: which was of a greate age and had lyved with an husbande. vii. yeres from her virginite.
And she had bene a wedowe aboute. iiii. scoore and. iiii. yere which went never oute of the temple but served God with fastinge and prayer nyght and daye.
38 Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
And the same came forth that same houre and praysed the Lorde and spake of him to all that loked for redempcion in Hierusalem.
39 Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
And assone as they had performed all thinges accordinge to the lawe of the Lorde they returned into Galile to their awne cite Nazareth.
40 Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
And the chylde grewe and wexed stronde in sprete and was filled with wysdome and the grace of God was with hym.
41 Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
And his father and mother went to Hierusalem every yeare at the feeste of ester.
42 Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
And when he was. xii. yere olde they went vp to Hierusalem after the custome of the feeste.
43 Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
And when they had fulfilled the dayes as they returned home the chylde Iesus boode styll in Hierusalem vnknowynge to his father and mother.
44 Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
For they supposed he had bene in the copany and therfore came a days iorney and sought him amoge their kynsfolke and acquayntaunce.
45 Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
And when they founde hym not they went backe agayne to Hierusalem and sought him.
46 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
And it fortuned after. iii. dayes that they founde him in the teple sittinge in the middes of the doctours both hearynge them and posinge them.
And all that hearde him mervelled at his wit and answers.
48 Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
And when they sawe him they were astonyed. And his mother sayde vnto him: sonne why hast thou thus dealte with vs? Beholde thy father and I have sought the sorowenge.
49 ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
And he sayde vnto the: how is it yt ye sought me? Wist ye not that I must goo aboute my fathers busines?
50 Men de forsto ikke hva han mente.
And they vnderstode not ye sayinge that he spake to them.
51 Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
And he went with them and came to Nazareth and was obedient to the. But his mother kept all these thinges in her hert.
52 Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
And Iesus increased in wisdom and age and in favoure with god and man.
