Lukas 18
1 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
Adudagi Jisuna mahakki tung inbasing aduda, matam pumnamakta haijagadabani aduga keidounungda pukning hantharoidabani haiba tambinaba pandam ama hairak-i,
2 ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
“Karigumba Sahar amada Tengban Mapu kidaba migidamak karisu khandaba wayel mapu ama leirammi.
3 I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
Aduga sahar adumaktada lukhrabi amasu leirammi. Mahakna wayen mapu aduda tattana laktuna, ‘Eihakki yeknabagi mathakta achumba wayel toubiyu’ haina haijarammi.
4 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
Matam kuina wayen mapu aduna yaramde adubu mameidadi mahak masa mathanta haijarammi, ‘Eina Tengban Mapubu kidrabasu aduga migidamak karisu khandrabasu,
lukhrabi asina eingonda awaba piduna leibagi maramna mahakkidamak ei achumba wayel tourage. Eina masi toudragadi mahakna asum laktuna eibu yetlaragani.’”
6 Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
Adudagi Ibungona makha tana hairak-i, “Wayel chumdaba mapu aduna haiba adu tao.
7 tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
Adunadi Tengban Mapuda ahing nungthil animakta mateng panbinaba haijariba Ibungo masamakki khandokkhraba mising adugidamak mahakna achumba wayel toubiroidra? Mahakna makhoibu mateng pangbada thinthaduna leigadra?
8 Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
Eina nakhoida hairibasini, mahakna makhoigidmak achumba wayel thunamak toubigani. Adubu Migi Machanupa aduna lakpa matamda malem asida mangonda thajaba mi mahakna phanggadra?”
9 En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
Adudagi Jisuna masa mathantabu achumba chatpani haina thajajaba aduga mi ateibuna hanthana khanba makhoising aduda pandam asimasu hairak-i,
10 ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
“Nupa anikhak Mapugi Sanglenda haijanabagidamak kakhatlammi. Nupa amana phariseeni aduga amna kanggat khombani.
11 Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
Adudagi pharisee aduna lepkhattuna masagi maramda asumna haijakhi, ‘Tengban Mapu, eina nangbu thagatchari, eidi atoppa misinggumna namja-namtheknaba, pukchel sengdaba, amasung nupi lannaba mi natte aduga mapham asida leiriba kanggat khomba mi asigumbasu natte.
12 jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
Eina chayol amada anirak chara helli aduga eigi leijaba pumnamakki saruk taragi ama nangonda pi.’
13 Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
Adubu kanggat khomba adunadi lapna leplaga mamai phaoba swargaromda yengkhatchaba ngamjadana leirammi aduga mahakna mathabak yeijaraduna hairak-i, ‘Tengban Mapu, papchenba eibu chanbiyu.’
14 Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Eina nakhoida hairibasini, madudi pharisee adu nattaduna kanggat khomba adubu Tengban Mapuna achumba chatpa oina singthanabiduna mayumda hankhirammi. Maramdi masa mathantabu chaohanjaba mi adubu nollukhangani aduga masa mathanta nollukchaba mi adubu chaohanbigani.”
15 Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
Nongma mioi kharana makhoigi apikpa angangsingbu Jisuna khut thambiduna yaipha-thoujal pihannabagidamak Jisugi nakta puraklammi. Ibungogi tung-inbasing aduna madu ubada makhoida cheirammi.
16 Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
Adubu Jisuna makhoibu kousinduna hairak-i, “Apikpa angangsingna eigi inakna lakchasanu, makhoibu khamganu, maramdi Tengban Mapugi leibak adu makhoi asigumbasinggini.
17 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
Eina nakhoida tasengnamak hairibasini, apikpa angang amagumna Tengban Mapugi leibak adubu lousindaba kanagumba amatana Tengban Mapugi leibakta khak changloi.”
18 En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
Nongma Jihudigi luchingba amana Jisuda asumna hanglammi, “Aphaba Oja Ibungo, lomba naidaba punsi phangjanaba eina kari toujagadage?” (aiōnios g166)
19 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
Maduda Jisuna mangonda hairak-i, “Karigi nangna eingonda aphaba haina kouribano? Tengban Mapu nattana aphaba kana amata leite.
20 Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
Nahakna Tengban Mapugi wayel yathangsing asi khang-i: ‘Mitu-miwa lannaganu, mi hatkanu, huran-ganu, aranba sakhi piganu, amasung nama napabu ikai khumnou.’”
21 Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
Nupa aduna khumlak-i, “Eina angang oiringeidagi houna hairiba wayel yathang pumnamaksing asi ngakcharak-i.”
22 Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
Jisuna mahakki paokhum adu tarabada nupa aduda hairak-i, “Houjik nahakna tougadaba ama watli. Nahakki leijaba pumba yonthoklaga sel adu lairabasingda pithok-u, adu oirabadi swargada nahakki lan leigani; aduga lak-u, eigi itung illu.”
23 Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
Adubu nupa aduna madu tabada pukning yamna warammi, maramdi mahak inak yamna khunlammi.
24 Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
Maduda nupa aduna pukning yamna waba adu Jisuna uraduna hairakki, “Inakkhunba misingna Tengban Mapugi leibakta changba kayada lukhrabano!
25 Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
Inakkhunba mi amana Tengban Mapugi leibakta changbabudi ut amana yetum manada litpana henna lai.”
26 De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
Maduda wa adu taba mising aduna hairak-i, “Adu oirabadi kanana kanbiba phangba ngamgadage?”
27 Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
Jisuna khumlak-i, “Mioibagi maphamda oithoktaba adu Tengban Mapugi maphamdadi oithokpa ngaktani.”
28 Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
Maduda Peter-na hairak-i, “Yengbiyu, eikhoina eikhoigi leijaba pumnamak thadoktuna Ibungogi tung injari.”
29 ”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
Jisuna makhoida hairak-i, “Eina nakhoida tasengnamak hairibasini, Tengban Mapu leibakkidamak mayum-makei, nattraga mama-mapa, nattraga machin-manao, nattraga nupi- angang thadoklaga
31 Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
Adudagi Jisuna tung-inba taranithoi adubu tonganna puthokladuna makhoida hairak-i, “Yengu, eikhoina Jerusalem-da chatli, aduga Migi Machanupa adugi maramda Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichousingna irambasing adu thunglagani.
32 Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
Mahakpu Jihudi nattaba phurupsinggi makhutta pithokkani. Makhoina mahakpu noknagani, ikaiba pigani amasung tin sitchingani.
33 piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
Makhoina mahakpu phugani amasung mahakpu hatkani, aduga humnisuba numitta mahakna amuk hinggatkani.”
34 Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
Adubu tung-inbasing aduna hairibasing adu amata khangba ngamlamde. Waheising adugi nunggi oiba wahandok adu makhoida lotlammi amasung Ibungona hairiba adugi maramda makhoina khangba ngamkhide.
35 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
Aduga Jisuna Jericho naksillaklabada mimit tangba nupa ama chakniduna lambi mapanda phamduna leirammi.
Mahakna miyam amana lambi aduda chatpagi khonjel adu tabada, mahakna kari thoklabage haiduna hanglammi.
37 Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
Maduda makhoina mangonda hairak-i, “Nazareth-ki Jisu chatli.”
38 begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
Maduda mahakna laoraduna hairak-i, “David-ki Machanupa, Jisu! Eibu chanbiyu!”
39 Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
Maduda mang thaduna chatlibasing aduna cheiraduna mahakpu tumin leinanaba hairammi. Adubu mahakna hennadum houna laorak-i, “David-ki Machanupa! Eibu chanbiyu!”
40 Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
Maduda Jisuna chatlambadagi lepladuna mahakpu puraknaba yathang pirammi. Aduga mahakna manakta laklabada, Jisuna mangonda hanglak-i,
41 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
“Eina nanggidamak kari toubiba nahakna pambage?” Mahakna khumlak-i, “Oja Ibungo, eihakna mit ujaba pamjei.”
42 Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
Maduda Jisuna mangonda hairak-i, “Nahak uba phangjaro, nahakki thajabana nahakpu phahanbire.”
43 Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
Khudak adumaktada nuba adu uba phangjare, aduga Tengban Mapubu thagatchaduna Jisugi tung injare. Aduga madu ubada miyam adunasu Tengban Mapubu thagatcharammi.
