Lukas 17
1 En dag advarte Jesus disiplene og sa:”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre.
Yeso magu nanu tarsa umem, ya cukono animetire timumu tiwuzan duru tipiko, senke ushi sa udi eh anice ni uye.
2 Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg.
Uteki in ka a wuna nipa ni iriri, a soki we a nyimo a niwun, kati ma wu a hana wa rizi.
3 Jeg advarer dere! Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg.
Hira nice ni weme, inka uhenu uwe me ma chama, gbarka me, inka ma gamirka, kati iriba iweme.
4 Ja, selv om noen handler galt mot deg sju ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”
Inka ma chara we iriba kanu sunare, ma kuro kanu sunare, unu guna, ''Maceki'' ya cukumo iriri, kara iriba.
5 En dag sa disiplene til Herren Jesus:”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”
Anu tarsa wa gu imme, ''Kinki duru nikara ni tarsa uwe me,''
6 ”Mer tro?”, svarte Herren.”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte:’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”
Unaa kura magu, ''Inka izinni inlo iriba gu biho bi titi u mastad, idi gu unnutiti, ''Ta rufa,'' a nuka a nyimo ani gwin,'' udi wu imumsa wa buka.
7 Jesus sa også:”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham:’Slå deg først ned ved bordet og spis.’
Senke aveni a nyimo a shi me, ma zinnu rere in katuma uuu nani itom, madi buki me, inka ka aye usuro anijaa, aye uri, imun are?
8 Nei, dere sier:’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’
Ma nyari me u buka urere me, siram ire imumare tira nitira a tiruma tiwe me, uhem in mari are me. Hu uri inna dumo
9 Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om.
Ma gunme u guna urere me tononzo barki ma wuzi imumsa a dungurkame, ma wu?
10 Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si:’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’”
Shi me cengi, inka ya wuza vat imum udungurka me, idigu, ''Taa bari ba,'' ti wunn imumsa a buka duru.
11 På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria.
A biki uganiya a sa maaribe Urshalima, ma ha ubinani usamariya nan uGalilee.
12 Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte
Sa maribe a nyimo anigiro, monno ma gurna nan are anu ukirau a kuturu. Wa tonno piit.
13 og ropte:”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”
Wa yeze a mgmirang wa gu, ''Kunna ngogoni uru, Yeso.''
14 Da iakttok han dem og sa:”Gå til prestene og la de undersøke dere!” Og mens de var på vei dit, ble de friske!
Sa ma iri we ma gu in we, hana ni ika bezi unu inusa tizeta sere.
15 En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud.
Unu inde a nyimo a we me sa ma huma, ma gamirka innu gmirang ni dandang innu honzo Asere.
16 Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria.
Maa tunguno a tibuna ti Yeso, inna puru arom, uSamariyawa mani.
17 Jesus spurte da:”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni?
Yeso ma gu, ''In gusa ani kirau wani wa huma? anu uuro wa ra?
18 Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”
Daki akan uyesamakuri wa nonzo Asere ba Senki ugenu ugeme?
19 Han sa til mannen:”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”
Ma gu imme, Hira u dusa! Kadura kawu me ya wuna wa hum.''
20 En dag spurte fariseerne Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte:”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.
Sa anu ubazi urusa wa iki, rono u aye Asere Yeso ma kabirka we magu,'' A kura Asere ada aye barki ugamara a nu ba.
21 Ingen kan si:’Her er kongen vår’, eller:’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.”
Nani wadi gu, ira, iyenne! nani, ira a birko, Akura Asere a raa anyimo a shime.
22 Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa:”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen, i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.
Ma gu inna nu atarsa umeme, tiye ti eze sa idi inki iriba u ira u vanna sere, idi kaa ira me ba.
23 Noen vil si til dere:’Han har kommet igjen. Der er han’, eller:’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit.
Wadi gu inshi, ira, a birko, ira, a banna, kati isuri a matara nani itar si we ba;
24 For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten.
Gu u wuna a hira mel-mel a hira a zesere uhana are me, a nine ani vana Asere madi zo rono uwui umeme.
25 Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.
Senke utuba me madi zitti atinaa sasas ani wadi nyari me.
26 Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde.
U ganiya ugeme, gu a tiye ti Nuhu anime ani atiye ti vana unubu.
27 Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.
Waari, iva sizi, wa wuzi anya, a nyizi we anya senke rono sa Nuhu ma ribo a nyimo u zirgi, urigawa ma eh mahuu wevat.
28 På samme måten var det på tiden da Lot levde. Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget.
A nime ani ya kem ani atiyet Lot, wa zin tire, ukpija nan nu ziga, tibira nan asoh.
29 Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen.
Senke rono sa Lot ma suri a nyimo u Sodom, a rubi ure ura a zesere wa huu we vat.
30 Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
A ne ani idi zi rono u aye uvana unu.
31 Den dagen må den som er oppe på taket og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem.
A nyimo rono me, katli iceki unu sa ma raa azesure a kura matuu uzika tirannga a kura ba, kati a ceki unu uge sa mara a masa a makuriba.
32 Husk på det som skjedde med kona til Lot!
Ringin une u Lot.
33 Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.
Unu uge sa ma zinnu nyara wai imeme madi diri ini senke unu uge sa madira ivai imeme madi kem ini.
34 Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake.
Ma buka shi, aniye nigeme adikem ana ware warari ukomi, inde aziki unu inde a ceki unu inde.
35 To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.”
A di kem ane ware iti nanzu, a ziki unu inde a seki unu inde.
Anu war a uruu, adi ziki unu inde a ceki unu inde.
37 Da spurte disiplene:”Herre, når kommer dette til å skje?” Jesus svarte:”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”
Wa iki me, abba una kura? ma gu in we, a hira sa ikizi irani magbuluk cangi wadi ornon.
