Lukas 16
1 Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa:”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.
Ri Jesús xuqujeꞌ xutzijoj jun kꞌambꞌejabꞌal noꞌj chike ri utijoxelabꞌ: Kꞌo jun qꞌinom achi, ri xkꞌojiꞌk jun rajchak chajil re ri uqꞌinomal. Ri qꞌinom achi xretaꞌmaj chi ri rajchak xaq tajin kusach ri urajil pa taq jastaq ri man kꞌo ta kutayij.
2 Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa:’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’
Ri qꞌinom achi xusikꞌij ri rajchak, xubꞌij che: “¿Jas riꞌ ri xinto kabꞌix chawe? Man katkwin ta chik katchakun wukꞌ, chajacha kan ronojel ri akwenta.”
3 Forvalteren tenkte da med seg selv:’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over.
Ri ajchak xuchomaj, xubꞌij: “¿Jas kinbꞌano? Maj nuchuqꞌabꞌ chukꞌotik jul, xuqujeꞌ kꞌixibꞌal riꞌ we kinta nulimoxna.
4 Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’
Wetaꞌm kꞌut jas ri kinbꞌano, rajawaxik keꞌntzukuj winaq ri kinkikꞌamawaꞌj cho taq ri kachoch are kinesax bꞌik pa ri nuchak.”
5 Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han:’Hvor mye er du skyldig?’’100 fat olivenolje’, svarte mannen. Da sa forvalteren:’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’
Xuchapleꞌj kꞌu kisikꞌixik pa jujunal konojel ri winaq ri kꞌo kikꞌas. Xuta kꞌu che ri nabꞌe: “¿Janipa akꞌas rukꞌ ri wajaw?”
Xubꞌij ri ajkꞌas che: “Jun ciento tonel aceite olivo nukꞌas.” Xubꞌij kꞌu ri kabꞌan rech puꞌwiꞌ ronojel ri jastaq che: “Riꞌ le uwujil ri akꞌas. Chattꞌuyuloq, chatzꞌibꞌaj kanoq chi xa nikꞌaj ciento chik akꞌas.”
7 Så spurte han neste mann:’Og hvor mye skylder du?’’100 tønner hvete’, svarte han.’Her’, sa forvalteren,’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’
Xuta chi kꞌu che ri jun e ri at: “¿Janipa akꞌas rukꞌ ri wajaw?” Ri ajkꞌas xubꞌij che: “Jun ciento koxtar tiriko.” Ri kabꞌan rech puꞌwiꞌ ronojel ri jastaq xubꞌij che: “Riꞌ le awuj, chatzꞌibꞌaj kanoq xa chi wajxaqibꞌ koxtar tiriko akꞌas.”
8 Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart. Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. (aiōn g165)
Xya kꞌu uqꞌij ri ajchak rumal ri rajaw rumal ri xnoꞌjin kukꞌ ri winaq. Ri e winaq ri aꞌjuwachulew are kꞌo na kinoꞌjibꞌal rumal ri kakibꞌan kukꞌ taq ri e kech winaq, kꞌo na ri kechoman chikiwach ri e winaq ri kikꞌamawaꞌm ri tunal. (aiōn g165)
9 Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. (aiōnios g166)
Rumal laꞌ kinbꞌij in chiꞌwe: Chikojo bꞌa ri iqꞌinomal rech uwachulew chikichꞌekik iwach taq chꞌabꞌeꞌn, rech are kakꞌis waꞌ we qꞌinomal riꞌ, kꞌo kixkꞌamawaꞌn ix pa ri jun alik kꞌaslemal. (aiōnios g166)
10 Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.
Ri sukꞌ ranimaꞌ rukꞌ ri nitzꞌ jastaq, sukꞌ xuqujeꞌ na riꞌ rukꞌ ri nimaꞌq taj jastaq, xuqujeꞌ ri tzꞌaqat rukꞌ ri nitzꞌ jastaq, tzꞌaqat xuqujeꞌ na riꞌ kanoꞌjin rukꞌ ri nimalaj taq jastaq.
11 Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
Rumal laꞌ kinbꞌij chiꞌwe, we man sukꞌ kixnoꞌjin chukojik ri qꞌinomal rech uwachulew, ¿jachin ta kꞌu riꞌ ri kakubꞌiꞌ ukꞌuꞌx chiꞌwe che uchajixik ri qꞌinomal rech chikajil?
12 Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?
Xuqujeꞌ we man sukꞌ ix noꞌjininaq rukꞌ ri man iwech taj ¿jachin ta kꞌu riꞌ ri kayoꞌw iwechabꞌal?
13 Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.”
Man kꞌo ta jun patanijel kakwinik kuꞌpatanij e kebꞌ upatrón. Karetzelaj uwach ri jun, xuqujeꞌ kuloqꞌaj uwach jun chik, o wine kupatanij riꞌ ri jun xa kꞌu karetzelaj uwach ri jun chik. Man yaꞌtal ta kꞌut kapatanix ri qꞌinomal xuqujeꞌ ri Dios.
14 Da fariseerne hørte dette, kritiserte de Jesus, for de var svært glade i penger.
Xkichapleꞌj uyoqꞌik ri Jesús ri fariseos, ri bꞌenaq kikꞌuꞌx rukꞌ ri pwaq are xkitatabꞌej ri xubꞌij.
15 Jesus sa:”Dere gjør alt for at folket skal tro at dere følger Guds vilje, men Gud vet hvor onde dere er. Og det som gjør inntrykk på folket, er gjerne slikt som Gud hater.”
Xubꞌij kꞌu ri Jesús chike: Kijaluj chi ix utz taq winaq, xa kꞌu retaꞌm ri iwanimaꞌ ri Dios. Naꞌtaj chiꞌwe karetzelaj ri Dios ri jastaq sibꞌalaj kakiya uqꞌij ri winaq.
16 Jesus sa også:”Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket, var det ordene som er skrevet ned i Moseloven og profetene som var folkets veivisere. Etter denne tiden blir nå det glade budskapet spredd om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Alle presser på for å få være med.
Ri taqanik xuqujeꞌ ri kiwuj ri qꞌalajisal taq utzij ri Dios xul utzijoxik kꞌa pa taq ri uqꞌij ri Juan. Che riꞌ xchapleꞌtaj loq utzijoxik ri utz laj taq tzij rech ri ajawarem rech ri Dios xuqujeꞌ che ri qꞌij xkichapleꞌj ri winaq ukojik kichuqꞌabꞌ koꞌk chilaꞌ.
17 Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmelen og jorden består, vil hvert ord i loven være gyldig.
Are man kꞌax taj usachik uwach ri kaj xuqujeꞌ ri uwachulew cho ri kasach jun juchꞌ rech ri taqanik.
18 Fortsatt gjelder det at den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg på nytt med en annen, han er utro. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, gjør at hun er utro.”
Xapachin ri kujach ri rixoqil, kakꞌuliꞌ chi kꞌu rukꞌ jun ixoq chik, kamakunik rumal kekꞌojiꞌ kebꞌ rixoqil. Xuqujeꞌ ri kakꞌuliꞌ rukꞌ ri ixoq ri jachtal kanoq rumal ri rachajil, kamakun xuqujeꞌ rumal kekꞌojiꞌ e kebꞌ rachajil.
19 Jesus fortalte:”Det var en gang en rik mann som var flott kledd og hver dag levde i luksus og overflod.
Kꞌo jun qꞌinomalaj achi, kukoj jeꞌlalaj taq atzꞌyaq xuqujeꞌ ronojel qꞌij kubꞌan nimaqꞌij.
20 På samme tiden lå en tigger som het Lasarus, ved porten hans full av sår.
Chuchiꞌ kꞌu ri rachoch, katꞌuyiꞌ jun achi ubꞌiꞌ Lázaro, nojinaq ri utyoꞌjal che chꞌaꞌk xuqujeꞌ kuta ulimoxna.
21 Lasarus håpet å få noen matrester fra bordet til den rike mannen, og hundene kom og slikket sårene hans.
Ri mebꞌaꞌ kurayij utijik ri uxeꞌr taq jastaq ri katzaq chuxeꞌ ri umexa ri qꞌinom achi, xuqujeꞌ ri tzꞌiꞌ keqebꞌ churiqꞌik ri chꞌaꞌk ri kꞌo che.
22 Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd.
Jas ta waꞌ, xkꞌam bꞌi ri mebꞌaꞌ achi kumal e angelibꞌ rech keꞌkꞌol chuxukut ri Abraham. Ri qꞌinom achi xkam xuqujeꞌ xeꞌmuq kanoq.
23 Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. (Hadēs g86)
Are kꞌo chi ri qꞌinom achi pa ri kikꞌolibꞌal ri kaminaqibꞌ jawjeꞌ ri kꞌo wi nimalaj kꞌaxkꞌolal, are kꞌo pa ri kꞌaxkꞌolal, xkaꞌy chikaj, xeꞌril apanoq ri Abraham rachiꞌl ri Lázaro naj e kꞌo wi apanoq che. (Hadēs g86)
24 ’Far Abraham’, ropte han.’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’
Xaq jeriꞌ xuchꞌabꞌej apanoq, xuraq uchiꞌ xubꞌij: “Tataxel Abraham, chel kuꞌx la chwe, taqa la loq ri Lázaro chumuꞌloq ri uwiꞌ uqꞌabꞌ pa joron, rech kuluya puꞌwiꞌ ri waqꞌ rumal cher tajin kinriq kꞌax pa we qꞌaqꞌ riꞌ.”
25 Men Abraham sa til ham:’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget.
Ri Abraham kꞌut xubꞌij che: “Achi, naꞌtaj chawe chi are at kꞌaslik sibꞌalaj jeꞌl xabꞌan chi rikꞌowisaxik ronojel ri akꞌaslemal, are kꞌu we Lázaro sibꞌalaj kꞌax xuriqo. Chanim kꞌut areꞌ kukꞌamawaꞌj na ri kubꞌsabꞌal ukꞌuꞌx areꞌ, are kꞌu ri at chanaꞌ na ri kꞌaxkꞌolal.
26 Dessuten finnes det en stor avgrunn som skiller mellom oss. Ingen kan komme herfra og ta seg over til dere. Heller ikke kan noen komme over fra dere til oss.’
Xuqujeꞌ jun nimalaj siwan kꞌo chiqaxoꞌl, rumal riꞌ ri kekaj keqꞌax je laꞌ iwukꞌ man kekwin taj, xuqujeꞌ man kekwin taj keqꞌax loq jewaꞌ qukꞌ uj.”
27 Da sa den rike mannen:’Far Abraham, send ham i det minste
Ri qꞌinom xutzalij uwach ri xbꞌix che, xubꞌij: Tat, kinbꞌochiꞌj kuꞌx la, taqa la bꞌik ri Lázaro cho rachoch ri nutat,
28 til mine fem brødre for å advare dem mot dette stedet med så mye pine, slik at de slipper å komme hit når de dør.’
rech kuꞌbꞌij chike ri e jobꞌ wachalal, rech man kepe ta pa we kꞌaxalaj kꞌolibꞌal riꞌ.
29 Abraham sa:’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’
Xubꞌij kꞌu ri Abraham che: “Kꞌo kukꞌ aꞌreꞌ ri utzꞌibꞌam kan ri Moisés, xuqujeꞌ ri kitzꞌibꞌam kan ri e qꞌalajisal taq rech ri utzij ri Dios, are cheꞌkitatabꞌej ri aꞌreꞌ.”
30 Den rike mannen svarte:’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’
Xubꞌij kꞌu ri qꞌinom: “Tat Abraham, man keꞌkitatabꞌej ta riꞌ, are kakitatabꞌej riꞌ xuqujeꞌ kakikꞌex kanimaꞌ we are kopan jun kaminaq chubꞌixik chike.”
31 Men Abraham sa:’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’”
Xubꞌij ri Abraham che: “We man kakinimaj ri Moisés, we man keꞌkinimaj ri e qꞌalajisal taq rech ri utzij ri Dios, man kekojon ta wi riꞌ pune jun kaminaq kawaꞌjil bꞌik chubꞌixik chike.”
