Lukas 14
1 En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.
EIA kekahi, ia ia i hele ai i ka hale o kekahi alii Parisaio, i ka la Sabati e ai i ka berena, hakilo iho la lakou ia ia.
2 Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.
Aia hoi, imua ona kekahi kanaka mai pehu.
3 Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”
Ninau mai la o Iesu i ka poe kakaolelo a me ka poe Parisaio, i mai la, He mea pono anei ke hoola ma ka la Sabati?
4 Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.
Hakanu iho la lakou. Lalau iho la ia, a hoola ia ia, a hookuu aku la.
5 Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”
Ninau hou mai la oia ia lakou, i mai la, Owai ko oukou mea i battle kana hoki, a o kana bipi kauo paha i ka lua, aole hoi e huki koke mai ia ia iluna, i ka la Sabati?
6 Dette kunne de ikke svare noe på.
Aole hiki ia lakou ke olelo ia ia ma ka hoopohala i keia mau mea.
7 Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:
Olelo mai la oia i keia olelo nani i ka poe hoaai, e ike ana ia I ko lakou koho ana i na wahi maikai loa; i mai la ia lakou,
8 ”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,
A i ka wa i konoia'i oe e kekahi e hele i ka ahaaina mare, mai noho iho oe ma kahi maikai loa, malia paha ua konoia'ku e ia kekahi e oi aku kona hanohano i kou;
9 og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.
A hele mai ka mea nana olua i kono, a e olelo mai ia oe, E hookaawale ae oe no ia nei; alaila oe e neenee ae i kahi haahaa, me ka hilahila.
10 Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.
Aka, i ka wa i konoia'i oe, e hele hoi oe e noho iho ma kahi haahaa; a hiki mai ka mea nana oe i kono e olelo oia ia oe, E ka hoaaloha, e eu ae oe i kahi maikai ae; alaila e mahaloia oe imua i ke alo o ka poe hoaai e noho pu ana mo oe.
11 For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”
No ka mea, o ka mea i hookiekie ae ia ia iho, oia ke hoohaahaaia; a o ka mea i hoohaahaa ia ia iho, oia ke hookiekieia'e.
12 Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.
Olelo mai la ia i ka mea nana ia i kono, A i hana oe i ka ahaaina awakea, a i ka ahaaina ahiahi paha, mai kii aku oe i kou mau hoaaloha, aole i kou mau hoahanau, aole hoi i kou mau hoalauna waiwai, o kii hou mai lakou ia oe, a e ukuia mai oe.
13 Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.
Aka, i ka wa e hana'i oe i ka ahaaina, e kii aku oe i ka poe ilihune, i ka poe mumuku, i ka poe oopa, a me ka poe makapo;
14 Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
A e pomaikai auanei oe; no ka mea, aole a lakou mea e uku mai ai ia oe; no ka mea hoi, e ukuia no oe i ke ala hou ana o ka poe pono.
15 En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”
A i ka lohe ana o kekahi o ka poe hoaai e noho pu ana, i keia mea, i aku la oia ia ia, Pomaikai ka mea e ahaaina aku iloko o ke aupuni o ke Akua.
16 Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.
I mai la oia ia ia, Ua hana kekahi kanaka i ka ahaaina nui, a kono aku i na hoaai he nui wale.
17 Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’
A i ka manawa ahaaina, hoouna aku la i kana kau wa e olelo aku i ka poe i konoia, E hele mai; no ka mea, ano ua makaukau na mea a pau.
18 Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’
Pau pu ae la lakou i ka olelo e; i mai la kekahi, Ua kuai iho nei au i kahi aina no'u, e pono e hele nu e nana aku ia; ko noi aku nei au ia oe e hookuu mai ia'u.
19 En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’
A i mai la kekahi, Ua kuai iho nei au i elima bipi kaulua no'u, e hele ana au e hoao ia lakou; ke noi aku nei au ia oe e hookuu mai ia'u.
20 En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’
I mai la hoi kekahi, Ua mare iho noi au i ka wahine, nolaila aole e hiki ia'u ke holo aku.
21 Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.
A hoi mai la ua kauwa la, hai mai la ia i kona haku ia mau mea. Alaila huhu iho la ka mea hale, i aku la i kana kauwa, E hele koke aku oe maloko o na alanui a me na ala ololi o ke kulanakauhale, a e lawe mai iloko nei i ka poe ilihune, a i ka poe mumuku, a i ka poe oopa a me ka poe makapo.
22 Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’
A olelo mai la ua kauwa la, E ka haku, ua pau i ka hanaia kau mea i olelo mai ai, a he wahi kaawale no koe.
23 Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.
Olelo aku la ka haku i ke kauwa, E hele aku ma na kuamoo, a me na pilipa, e koi aku i kanaka e hele mai i piha ai ko'u hale;
24 Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”
No ka mea, ke olelo aku nei au ia oukou, o kela poe kanaka i kii e ia'ku aole mea o lakou o ai iki i kuu ahaaina.
25 Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:
A hele pu ae la ka ahakanaka nui me Iesu; haliu ae la ia, i mai la ia lakou,
26 ”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.
Ina i hele mai kekahi kanaka io'u nei me ka hoowahawaha ole i kona makuakane, a me kona makuwahine, a me kana wahine, a me kana mau keiki, a me kona mau hoahanau, a me kona ola nei, aole e hiki ia ia ke lilo mai i haumana na'u.
27 Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.
A o ka mea aole e hapai i kona kea a hahai mai ia'u, aole e hiki ia ia ke lilo mai i haumana na'u.
28 Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?
No ka mea, owai la ko oukou mea e manao ana e kukulu i hale kiai, aole hoi e noho mua ilalo e helu i ka waiwai e lilo aku, i ike ia he mea lawa paha kana e paa ai ia?
29 Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.
O hiki ole ia ia ke hoopaa i ka halo mahope iho o kana hookumu ana, a henehene mai ia ia ka poe a pau e nana mai ana,
30 ’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’
Me ka olelo, Ua hoomaka keia kanaka e kukulu, aole hoi i hiki ia ia ke hoopaa.
31 Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?
A owai la hoi kealii e hele aku ana e kaua aku i kekahi alii, aole hoi e noho mua ilalo, e noonoo iho, e hiki paha ia ia e hoouka aku me na kanaka he umi tausani i ke alii e hoouka mai ana ia ia me na kanaka he iwakalua tausani?
32 Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.
A hiki ole, e hoouna e aku ia i ka elele oi kaawale aku kela, e noi aku ana i kuikahi.
33 Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.
Pela hoi kela mea keia mea o oukou i haalele ole i kona mau mea a pau, aole e hiki ia ia ke lilo mai i haumana na'u.
34 Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?
He mea maikai ka paakai; aka, ina pau ka liu o ka paakai, pehea la ia e liu hou ai?
35 Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Aole ia e pono no ka aina, aole hoi no ka puu opala kipulu; ua kiola wale ia'ku no ia. O ka mea pepeiao lohe, e hoolohe ia.
