Lukas 14
1 En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.
And it came to pass, when he had come into the house of one of the chief men of the Pharisees on the sabbath to eat bread, that they were watching him.
2 Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.
And lo! there was a certain man before him, who had the dropsy.
3 Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”
And Jesus answering spoke to the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to cure on the sabbath, or not?
4 Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.
But they were silent. And taking hold of him, he cured him, and sent him away.
5 Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”
And he answered them and said, Who is there of you, who, if his son or his ox fall into a pit, will not immediately pull him out on the sabbath-day?
6 Dette kunne de ikke svare noe på.
And they could make no answer to this.
7 Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:
And he spoke a parable to those who were invited, when he observed how they chose out the highest places at the table, saying to them,
8 ”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,
When thou art invited by any one to a wedding, do not take the highest place, lest one more honorable than thou may have been invited by him;
9 og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.
and he who invited thee and him come and say to thee, Give place to this man; and then thou wilt begin with shame to take the lowest place.
10 Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.
But when thou art invited, go and recline in the lowest place, that when he who invited thee cometh, he may say to thee, Friend, go up higher. Then wilt thou have honor in the presence of all who are at table with thee.
11 For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”
For every one that exalteth himself will be humbled; and he that humbleth himself will be exalted.
12 Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.
And he said also to him who invited him, When thou makest a dinner or a supper, do not invite thy friends, nor thy brothers, nor thy kinsmen, nor rich neighbors; lest they too invite thee in return, and a recompense be made thee.
13 Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind;
14 Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
and thou shalt be blessed, because they cannot recompense thee; but thou shalt be recompensed at the resurrection of the righteous.
15 En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”
And one of those who were at table with him, hearing this, said to him, Blessed is he who shall eat bread in the kingdom of God.
16 Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.
And he said to him, A certain man made a great supper, and invited many.
17 Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’
And at the hour of supper he sent his servant to say to those who had been invited, Come, for things are now ready.
18 Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’
And all with one accord began to excuse themselves. The first said to him, I have bought a piece of land, and must needs go out and see it; I pray that I may be excused.
19 En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’
And another said, I have bought five yoke of oxen, and am going out to try them; I pray that I may be excused.
20 En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’
And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.
21 Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.
And the servant came, and reported these things to his lord. Then the master of the house, being angry, said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, the blind, and the lame.
22 Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’
And the servant said, Lord, what thou didst command hath been done, and yet there is room.
23 Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.
And the lord said to the servant, Go out into the highways and hedges, and constrain them to come in, that my house may be filled.
24 Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”
For I say to you, that none of those men who were invited shall taste of my supper.
25 Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:
And great multitudes were going with him; and he turned and said to them,
26 ”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.
If any one cometh to me, and hateth not his father and mother and wife and children and brothers and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.
27 Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.
Whoever doth not bear his own cross and follow me, cannot be my disciple.
28 Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?
For which of you, intending to build a tower, doth not sit down first and count the cost, whether he hath the means to finish it?
29 Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.
lest haply when he hath laid a foundation, and is not able to finish, all that behold begin to make sport of him,
30 ’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’
saying, This man began to build, and was not able to finish.
31 Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?
Or what king, setting out to give battle to another king, will not first sit down and consider whether he be able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?
32 Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.
Else, while the other is yet a great way off, he sendeth an embassy, and asketh conditions of peace.
33 Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.
So likewise, whoever of you doth not forsake all that he hath, cannot be my disciple.
34 Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?
Salt then is good; but if the salt itself have lost its savor, wherewith shall it be seasoned?
35 Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
It is fit neither for the land, nor for the dunghill; men cast it out. He that hath ears, let him hear.
