Lukas 14

1 En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.

And it happened, when he went into the house of one of the rulers of the Pharisees on a Sabbath to eat bread, that they were watching him.

2 Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.

And look, a certain man who had dropsy was in front of him.

3 Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”

Jesus, answering, spoke to the Law scholars and Pharisees, saying, "Is it lawful to heal on the Sabbath or not?"

4 Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.

But they were silent. He took him, and healed him, and let him go.

5 Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”

He answered them, "Which of you, if your son or an ox fell into a well, would not immediately pull him out on a Sabbath day?"

6 Dette kunne de ikke svare noe på.

But they could make no reply to this.

7 Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:

He spoke a parable to those who were invited, when he noticed how they chose the best seats, and said to them,

8 ”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,

"When you are invited by anyone to a marriage feast, do not sit in the best seat, since perhaps someone more honorable than you might be invited by him,

9 og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.

and he who invited both of you would come and tell you, 'Make room for this person.' Then you would begin, with shame, to take the lowest place.

10 Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.

But when you are invited, go and sit in the lowest place, so that when he who invited you comes, he may tell you, 'Friend, move up higher.' Then you will be honored in the presence of all who sit at the table with you.

11 For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”

For everyone who exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted."

12 Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.

He also said to the one who had invited him, "When you make a dinner or a supper, do not call your friends, nor your brothers, nor your kinsmen, nor rich neighbors, or perhaps they might also return the favor, and pay you back.

13 Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.

But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;

14 Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”

and you will be blessed, because they do not have the resources to repay you. For you will be repaid in the resurrection of the righteous."

15 En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”

Now when one of those who were reclining with him heard these things, he said to him, "Blessed is he who will eat bread in the Kingdom of God."

16 Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.

But he said to him, "A certain man made a great supper, and he invited many people.

17 Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’

And he sent his servant at the hour for supper to tell those who were invited, 'Come, for everything is ready now.'

18 Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’

They all as one began to make excuses. "The first said to him, 'I have bought a field, and I must go and see it. Please have me excused.'

19 En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’

"Another said, 'I have bought five yoke of oxen, and I must go try them out. Please have me excused.'

20 En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’

"Another said, 'I have married a wife, and therefore I cannot come.'

21 Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.

"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'

22 Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’

"The servant said, 'Lord, it is done as you commanded, and there is still room.'

23 Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.

"The lord said to the servant, 'Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.

24 Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”

For I tell you that none of those individuals who were invited will taste of my supper.'"

25 Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:

Now large crowds were going with him. He turned and said to them,

26 ”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.

"If anyone comes to me, and does not hate his own father, mother, wife, children, brothers, and sisters, yes, and his own life also, he cannot be my disciple.

27 Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.

Whoever does not bear his own cross, and come after me, cannot be my disciple.

28 Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?

For which of you, desiring to build a tower, does not first sit down and count the cost, to see if he has enough to complete it?

29 Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.

Or perhaps, when he has laid a foundation, and is not able to finish, everyone who sees begins to mock him,

30 ’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’

saying, 'This man began to build, and was not able to finish.'

31 Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?

Or what king, as he goes to encounter another king in war, will not sit down first and consider whether he is able with ten thousand to meet him who comes against him with twenty thousand?

32 Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.

Or else, while the other is yet a great way off, he sends an envoy, and asks for conditions of peace.

33 Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.

So therefore whoever of you who does not renounce all that he has, he cannot be my disciple.

34 Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?

Salt is good, but if the salt becomes flat and tasteless, with what do you season it?

35 Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”

It is fit neither for the soil nor for the manure pile. It is thrown out. He who has ears to hear, let him hear."