Lukas 11
1 En gang stanset Jesus på et sted for å be. Da han var ferdig, kom en av disiplene til ham og sa:”Herre, lær oss å be, slik som døperen Johannes lærte disiplene sine å be.”
Sie len ah Jesus el pre in sie acn. Ke el tari, sie sin mwet tumal lutlut fahk nu sel, “Leum, luti kut in pre, oana ke John el luti nu sin mwet tumal lutlut ah.”
2 Da sa Jesus:”Slik kan dere formulere bønnen: Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden Som i himmelen.
Jesus el fahk nu selos, “Kowos in pre ouinge: ‘Papa: Lela Ine mutal lom in akfulatyeyuk; Lela Tokosrai lom in tuku.
3 Gi oss hver dag vårt daglige bråd.
Kite kut mwe mongo ma kut enenu pingana len.
4 Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.”
Nunak munas nu sesr ke ma koluk lasr, Mweyen kut nunak munas nu sin mwet nukewa su oru koluk nu sesr. Ac tia kol kut nu ke mwe srike upa.’”
5 Så fortsatte Jesus med å undervise om bønn ved å fortelle forskjellige bilder. Han sa:”Tenk deg at du går til en venn midt på natten og banker på hos ham og sier:’Kan du låne meg tre brød. En av vennene mine har nettopp kommet på besøk, og jeg har ikke noe å by ham.’
Ac Jesus el fahk nu sin mwet tumal lutlut, “Fin pa sie suwos som nu lohm sin mwet kawuk se lal ke infulwen fong ac fahk nu sel, ‘Mwet kawuk, sewin tolkwe lof in bread an.
Kawuk se luk fahsr nu ke sie pac acn tuh pa tui yuruk, a wangin ma ngan sang kital!’
7 Kanskje vennen da svarer inne fra huset:’Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og vi har gått og lagt oss. Barna kan våkne om jeg står opp. Jeg kan ikke hjelpe deg denne gangen.’
Na kawuk se lom el fin kasma luin lohm uh me, ‘Nimet tukasru! Ku kom tia liye lah srungul uh kauli tari? Nga ac tulik nutik inge mutulla tari. Nga tia ku in tukakek ac sot enenu lom an.’
8 Men om du likevel fortsetter å banke, så forsikrer jeg deg at han kommer til å stå opp og gi deg alt du trenger. Kanskje gjør han det ikke fordi du er vennen hans, men heller fordi han skal slippe å skjemme seg ut.
Na fuka? Nga fahk nu suwos lah el finne tia tukakek ac sot bread uh nu sum ke sripen kom mwet kawuk lal, tusruk ke sripen sumwekin ac kuinsrim lom an, el ac tukakek ac sot mwe enenu lom nukewa.
9 Det er det samme med bønnen: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, og døren skal bli åpnet.
Ouinge nga fahk nu suwos: Siyuk, ac ac fah itukot nu suwos; suk, ac kowos fah konauk; towolak, ac ac fah ikakla nu suwos.
10 For alle som ber, de får, og alle som leter, de finner. Og for hver den som banker på, skal døren bli åpnet.
Tuh elos nukewa su siyuk ac fah eis, ac el su suk el fah konauk, ac srungul ac fah ikakla nu sin kutena mwet su towolak.
11 Du som er far, du gir vil ikke barnet ditt en orm når det ber om en fisk, eller en skorpion når det ber om et egg? Naturligvis ikke!
Su suwos su oasr tulik natu ac sang nu sin wen natul soko wet pwasin el fin siyuk ke soko ik?
Ku el fin siyuk ke sie atro, ya kom ac sang nu sel soko scorpion?
13 Dersom nå dere som er onde og hardhjertet, har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi sin Hellige Ånd til dem som ber ham om det?”
Kowos finne koluk, a kowos etu in sang ma wo nu sin tulik nutuwos uh. Kalem na lah Papa tomowos inkusrao El ac oru arulana yohk liki, ac El ac fah sang Ngun Mutal nu selos su siyuk sel!”
14 En annen gang satte Jesus fri en mann fra en ond Ånd som hadde gjort ham stum. Da den onde ånden for ut, begynte mannen å snakke. Folk ble helt forundret.
Jesus el lusla sie demon su oru mwet se kofla kaskas, ac ke pacl se demon sac illa ah, mwet sac mutawauk in kaskas. Un mwet se ma liye ah arulana fwefela,
15 Noen sa:”Han driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, som er de onde åndene sin øverste leder!”
tusruktu kutu selos fahk mu, “Beelzebul, leum lun demon uh, pa sang ku nu sel in luselosyak uh.”
16 Andre forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på at hans virksomhet ble drevet i Guds kraft.
Ac kutu pac selos kena srikal Jesus, ouinge elos siyuk sel elan oru sie mwe akul in akkalemye lah ku lal ma inkusrao me.
17 Jesus forsto hva de var ute etter, og sa derfor:”Dere vet jo at et rike der innbyggerne kommer i innbyrdes strid med hverandre snart vil gå under og bli lagt øde.
Tuh Jesus el etu ma elos nunku, na el fahk nu selos, “Kutena mutunfacl su srisrielik ac alein sie sin sie fah tia oan paht; sie sou su srisrielik ac fah musalelik.
18 Om det nå skulle være slik som dere sier, at Satan gir meg kraft til å drive ut de onde åndene, da kjemper han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riktet sitt?
Ke ma inge, u lun Satan uh fin tukeni aacnwuki, na tokosrai lal uh ac ku fuka? Kowos fahk mu nga lusla demon uh mweyen Beelzebul el se ku luk in oru.
19 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver ut åndene? Kanskje de heller skal svare på disse anklagene?
Fin pa ingan ouiya nga oru uh, na mwet lowos uh luselosla fuka? Mwet lowos uh sifacna akpwayei lah kowos sutuela!
20 Dersom det er med Guds kraft jeg driver ut de onde åndene, da har jo Gud begynt å regjere blant dere.
Tiana ouingan, a ku lun God pa oru nga in lusla demon uh, ac ma inge akpwayei lah Tokosrai lun God tuku tari nu yuruwos.
21 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann som vokter huset sitt med våpen. Da kan ingen stjele noe fra ham.
“Ke sie mwet fokoko el akoela tari kufwen mwe mweun lal nukewa in karingin lohm sel, na ma lal nukewa ac oanna wo.
22 Det er først når en som er sterkere dukker opp og beseirer ham som vokter huset og tar våpene fra ham, at noen kan røve eiendelene hans.
Tusruktu sie mwet ma ku lukel fin tuku lainul ac kutangulla, el ac usla kufwen mweun nukewa ma mwet sac tuh lulalfongi, ac kitalik ma el pisrala uh.
23 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.”
“El su tia wiyu, el lainyu. Ac el su tia wiyu eisani, el sisalik.
24 Så forklarte Jesus:”Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, da flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Finner den ingen, sier den:’Jeg vender heller tilbake til det mennesket jeg kom fra.’
“Ke pacl se sie ngun fohkfok ac illa liki sie mwet, el ac forfor in acn ma wangin kof we, in suk acn elan mongla we. El fin tia ku in konauk, el ac fahk nu sel sifacna, ‘Nga ac folokla nu in lohm se nga muta we meet ah.’
25 Og når den gjør det, finner ånden et hjerte som er rent og velstelt.
Ouinge el ac folokla ac liye lah acn sac nasnasla ac arulana akoeyukla wo.
26 Da leter den opp sju ånder til som er enda verre enn den selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
Na el ac illa ac sifil solama itkosr pac ngun fohkfok ma arulana koluk lukel, na elos ac tuku ac muta we. Na ac oru tuh moul lun mwet sac ac koluk liki na meet ah.”
27 Mens han talte, ropte en kvinne i folkemassen:”Lykkelig er den kvinnen som har født og ammet deg.”
Ke Jesus el fahk ma inge, mutan se kasak liki inmasrlon mwet uh ac fahk nu sel, “Insewowo mutan se su oswekomla ac katitii kom!”
28 Han svarte:”Si i stedet: Lykkelige er de som får høre Guds budskap og som tar være på det.”
A Jesus el topuk, “Aok pwaye, tuh elos su lohng kas lun God ac akos, ac insewowo yohk liki!’”
29 Fra alle kanter presset nå folket seg på, og Jesus talte til dem og sa:”Denne slekten er en ond slekt som ikke vil tro. De krever tegn. Det eneste tegnet som de skal få, er det som skjedde med Jona.
Ke mwet uh iktokeni nu yorol Jesus, el sifilpa fahk, “Fuka lupan koluk lun mwet in pacl inge uh! Elos siyuk sie mwe akul lulap, tuh wangin ma ac itukyang nu selos sayen mwe akul kacl Jonah.
30 Det Jona fikk være med på, beviste for innbyggerne i Ninive at Gud hadde sendt ham. På samme måten skal det som jeg, Menneskesønnen, må gå gjennom, bevise for denne slekten at Gud har sendt meg.
In oapana ke mwet palu Jonah el tuh sie mwe akul nu sin mwet Nineveh, ouinge Wen nutin Mwet el ac fah sie mwe akul nu sin mwet in pacl inge.
31 Dronningen fra landet i sør skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den, for hun kom fra et fjernt land for å lytte til visdommen Salomo hadde. Men her finnes en som er større enn Salomo, og dere nekter å tro på ham.
Ke Len in Nununku uh, Kasra lun Sheba el ac mau tuyak ac orek loh lain mwet in pacl inge uh, mweyen el tuh tuku liki acn sel su oan yen loeslana in tuh porongo kas lalmwetmet lal Solomon; ac nga fahk nu suwos lah oasr sie inge su arulana yohk lukel Solomon.
32 Også innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere, for de ga opp sitt onde liv og vendte seg til Gud da de hørte Jona preke Guds budskap. Men her finnes en som er større enn Jona, og dere nekter å tro på ham.
Ke Len in Nununku, mwet Nineveh elos ac mau tuyak ac orek loh lain kowos, mweyen elos tuh forla liki ma koluk lalos ke elos lohng luti lal Jonah; ac nga fahk nu suwos lah oasr sie inge su arulana yohk lukel Jonah!
33 Når dere tenner en lampe, skjuler dere den ikke i et hjørne av rommet eller dekker over den. Dere setter den slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
“Wangin sie mwet ac akosak sie lam ac okanla, ku afinya ke sie ahlu. El ac filiya fin sukan lam uh, tuh mwet uh in liye kalem kac ke elos ac utyak nu in lohm uh.
34 Ditt øye er kroppens lampe. Dersom øye ditt er friskt, slipper det inn lyset. Men dersom øye ditt er ødelagt, stenger det lyset ute, slik at det blir mørkt i ditt indre.
Atronmutun mwet uh oana sie lam nu ke mano. Atronmotom fin nasnas, na monum nufon ac sessesla ke kalem; tusruktu atronmotom fin koluk, monum nufon ac fah lohsr.
35 Se derfor til at det lyset som du tror du har, i virkeligheten ikke er mørke.
Kowos karinganang tuh kalem su oan in kowos an in tia lohsr.
36 Dersom alt i deg er lys og ingen del ligger i mørke, da vil ditt indre bade i lys som når en lampe lar stråleglansen flomme.”
Monum nufon fin sessesla ke kalem ac wangin kitin acn lohsr kac, ac fah arulana kalem, oana ke sie lam ac tolkowosyak ke kalem yohk la.”
37 Mens Jesus holdt på å tale til folket, passet en av fariseerne på å be ham hjem til måltid, og Jesus fulgte med. Da han kom inn, slo han seg ned ved bordet uten først å vaske seg slik den jødiske skikken krever. Dette forskrekket fariseeren.
Tukun Jesus el kaskas tari, sie mwet Pharisee solal elan welul mongo; ouinge el utyak ac akola in mongo.
Mwet Pharisee sac lut ke el liye lah Jesus el tiana winwinla meet liki el mongo.
39 Da vendte Herren Jesus seg til ham og sa:”På utsiden er dere fariseere like blankpusset som beger og fat som dere vasker så nøye før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap.
Ouinge Leum el fahk nu sel, “Kowos mwet Pharisee uh oaru na in ohlla acn lik ke cup ac ahlu in mongo lowos uh, a insiowos sesseslana ke sulallal ac ma koluk.
40 Forstår dere ikke at Gud har skapt både utsiden og innsiden?
Kowos mwet nikin! God, su orala acn lik El oayapa orala acn loac!
41 Nei, ta det som er i begrene deres og på fatene og gi det til de fattige, så vil også det indre hos dere bli rent for Gud.
A kowos in sang ma oan in cup ac ahlu lowos an nu sin mwet sukasrup, na ma nukewa ac fah nasnas nu suwos.
42 Ulykken vil ramme dere fariseere! Dere gir Gud en tiendedel av den minste lille krydderplante, som mynte og karve og av alle grønsaker, men bryr dere ikke om å elske Gud og være rettferdige mot andre. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men glem ikke det som er det aller viktigste.
“We nu suwos mwet Pharisee! Kowos sang nu sin God sie tafu singoul, finne ke mahsrik mwe akyuye mongo oana mint ac rue, a kowos pilesru nununku suwohs ac lungse nu sin God. Fal kowos in oru ma inge, ac tia pilesru ma saya uh.
43 Ulykken vil ramme dere fariseere, som elsker å sitte på de fremste plassene under gudstjenestene og bli hilst med respekt på torget!
“We nu suwos mwet Pharisee! Kowos lungse nien muta fulat in iwen lolngok uh, ac in paingyuk kowos ke kas in sunak ke nien kuka uh.
44 Ulykken vil ramme dere, for dere er som gjengrodde graver som folk tramper på uten å legge merke til noe. Uten å vite om det kommer mennesker i kontakt med ondskapen deres.”
We nu suwos! Kowos oana kulyuk ma wangin akul kac, na mwet uh fahsr fac ac tia akilen.”
45 ”Mester”, sa en mann i forsamlingen, en av de skriftlærde,”når du taler på denne måten, krenker du også oss.”
Sie sin mwet luti Ma Sap uh fahk nu sel, “Mwet Luti, ke kom fahk ma inge, kom akkolukye kut pac!”
46 ”Ja, ulykken vil ramme dere skriftlærde også”, sa Jesus,”for dere stiller umulige krav til folket, men gjør ikke noe for å hjelpe dem til å oppfylle det dere krever.
Jesus el topuk ac fahk, “We nu suwos pac, mwet luti Ma Sap! Kowos sang mwe utuk toasr nu fin mwet uh, a kowos tia asroela sokofanna kufinpouwos in kasrelos us ma inge.
47 Ulykken vil ramme dere som reiser gravmonumenter over de profetene som bar fram Guds budskap, og som forfedrene deres myrdet!
We nu suwos! Kowos orala kulyuk na wowo nu sin mwet palu uh — nuna mwet palu na ma papa matu tomowos elos tuh onela.
48 Dere identifiserer dere med forfedrene og synes de gjorde rett, og dere ville selv ha gjort det samme. De drepte profetene, og dere bygger gravmonumenter over dem.
Kowos sifacna akkalemye lah kowos insese nu ke ma mwet matu lowos elos oru meet ah. Elos uniya mwet palu ah, na kowos musaela kulyuk lalos uh.
49 Derfor har Gud i sin visdom sagt:’Jeg skal sende profeter som bærer fram budskapet mitt, og andre som er disiplene mine. Noen vil de drepe, og andre vil de forfølge.’
Ke sripa se inge, Lalmwetmet lun God fahk mu, ‘Nga ac fah supwala mwet palu ac mwet sap nu yorolos; elos ac fah uniya kutu selos, ac kalyei kutu.’
50 Derfor skal også denne slekten stå til rette for drapene på alle de profetene som er drept siden verdens skapelse,
Ke ma inge mwet in pacl inge ac fah eis mwatan akmas ma papa matu tumalos tuh oru ke elos onela mwet palu nukewa ke mutaweyen orekla faclu ah me,
51 helt fra Abel til Sakarja, han som ble myrdet mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekten som ikke vil tro, skal bli stilt til rette for alt sammen.
mutawauk ke akmas kacl Abel me nwe ke akmas kacl Zechariah, su tuh anwuki inmasrlon loang in kisa ac Acn Mutal in Tempul uh. Aok, nga fahk nu suwos, mwet in fil se inge ac fah kalyeiyuk kaclos inge nukewa!
52 Ulykken vil ramme dere skriftlærde, som på grunn av undervisningen dere driver, stenger folket ute fra sannheten om Gud. Dere har ikke selv forstått den sannheten som kan frelse dere, og dere hindrer andre i å lære den å kjenne.”
“We nu suwos mwet luti Ma Sap uh! Kowos sruok key nu ke mutunoa lun etauk, a kowos sifacna tia utyak nu we, ac kowos kutongolos su kena utyak!”
53 Fariseerne og de skriftlærde ble rasende, og da han gikk derfra, begynte de å overøse ham med spissfindige spørsmål.
Ke Jesus el som liki lohm sac, mwet luti Ma Sap ac mwet Pharisee elos mutawauk in arulana lainul, ac srikal ke mwe siyuk puspis,
54 Hensikten var å få han til å si noe som de kunne arrestere ham for.
mweyen elos kena sruokilya ke kutu ma el ac fahk.
