Lukas 10
1 Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.
Aru jitia etu sob kaam pura hoise, Probhu pora aru bhi bahatar manu ke mati kene Isor kaam nimite asirbad korise, aru duijon-duijon kori kene taikhan ke pathaise jun jagate Jisu nijor bhi jabo thakise.
2 Før de ga seg av sted, sa han:”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.
Tai koise, “Kheti to bhorta hoise, kintu kaam kora manu olop he ase. Etu nimite kheti laga Probhu ke kobi, kaam kora manu pathai dibole nimite.
3 Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.
Nijor rasta te jai thakibi, sabi, Moi tumikhan ke ekta mer khan nisena rong kutta usorte pathai ase.
4 Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
Poisa laga jola nolobi, rasta te jabole laga jola bhi nolobi, aru nijor chapal bhi nolobi, aru rasta te jai thaka homoi te kunke bhi salam nadibi.
5 Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.
Jun to ghor te poila ghusi bo, poila kobi, ‘Shanti etu ghor te thakibi!’
6 Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.
Jodi shanti laga chokra ta te ase koile, titia tumi laga shanti tai uporte thakibo; jodi nohoi, etu shanti tumi logote wapas ahijabo.
7 Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
Etiya etu ghor te he thakibi, ki kha luwa di ase etu khai kene thakibi, kelemane ki kaam kori ase, etu laga labh to pabole lage. Aru ekta ghor pora alag ghor te jai nathaki bhi.
8 Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.
Tumikhan juntu sheher te jabo, jodi taikhan tumike grohon kore, titia tumikhan ke ki khabole diye, etu he khabi.
9 Helbred de syke og si til folket:’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.’
Aru jun manu bemar ase taike changai koribi, aru taikhan ke kobi, ‘Isor laga rajyo tumikhan usorte ahise.’
10 Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:
Kintu jun sheher te tumikhan ke namate etu laga rasta te ulaikene kobi,
11 ’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’”
‘Juntu dhuli moi khan laga theng te lage etu bhi sapha kori ase tumikhan bhirodh te! Kintu etu jani lobi, Isor laga rajyo to usorte ahise.’
12 ”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus,”at til og med byen Sodoma skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.
Moi tumikhan ke koi ase etu dinte tumikhan Sodom aru Gomorrah te dukh pa pora bhi bisi dukh pabo.
13 Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.
Hai ase tumi, Chorazin sheher! Hai ase tumi, Bethsaida sheher! Jintu dangor kaam tumikhan nimite kori dise, etu kaam Tyre aru Sidon sheher khan nimite korise koile, taikhan poila pora mon ghurai kene thakibo.
14 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!
Kintu Tyre aru Sidon pora bhi bisi dukh tumikhan pabo, juntu dinte tumikhan logote Isor laga bisar hobo.
15 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.” (Hadēs g86)
Aru tumi Capernaum town, tumike sorgote uthai loi najabo na, na uthai loijabo? Tumikhan ke ekdom niche, Hades te phelai dibo. (Hadēs g86)
16 Så sa han til disiplene:”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
Jun manu tumikhan laga kotha hune, taikhan Moike hune aru jun tumikhan ke ghin kore taikhan Moike ghin kore, aru jun Moike grohon nakore, tai kun pora Moike pathaise, Taike bhi grohon nakore.”
17 Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle:”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”
Aru titia bahatar jon khushi pora jai kene koise, “Probhu, bhoot khan bhi Apuni laga naam te amikhan laga kotha mane.”
18 ”Ja”, sa han til dem,”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!
Titia Tai koise, “Moi sai thakise Saitan sorgo pora bhijili nisena girise.
19 Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem, og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.
Sabi, Moi tumikhan ke saph aru bhichoo khan ke khotom kori bole nimite takot dise, aru jiman dushman laga takot ase etu sob khan ke khotom kori bole nimite dise, aru eku pora bhi tumikhan ke jokhom kori bole napari bole dise.
20 Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.”
Hoilebi tumikhan etu dusto atma khan pora tumikhan laga kotha mani ase koi kene he khushi na koribi, kintu khushi koribi ki karone tumikhan laga naam sorgote likha ase.”
21 I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa:”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”
Aru etu homoi te Jisu ke Pobitro Atma pora bisi khushi korise aru koise, “Moi Apuni ke dhanyavad di ase Baba, sorgo aru prithibi laga Probhu, kelemane Apuni etu sob kotha to gyaani aru bujhi bole pora manu khan logote lukai kene rakhise, aru etu sob kotha to chutu bacha khan ke janibole dise. Hoi Baba, etu sob Apuni usorte sabole bhal dikhe.”
22 Jesus fortsatte:”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”
Etu sob kaam aru kotha to Moi laga Baba pora Moike dise, aru kun bhi najane Putro to kun ase, khali Baba he jane, aru kun Baba ase etu khali Putro pora he jane, aru kunke Putro pora mati lobo taike he sob to dikhai dibo.”
23 Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa:”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.
Titia Tai chela khan ke ghuri kene saise aru aste pora koise, “Dhonyo ase etu sukukhan, manu nadikha tumikhan ke sabo dise.
24 Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap, og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
Moi tumikhan ke koi ase, bisi bhabobadi aru raja khan tumikhan ki dikhise etu sabole nimite bisi itcha korise, kintu taikhan etu dikha nai, aru tumikhan ki hunise taikhan etu huni bole mon korise kintu taikhan huni bole panai.”
25 En dag kom en skriftlærd for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa:”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
Aru sabi, ekjon Yehudi laga niyom jana manu Jisu ke porikha kori bole nimite khara hoise aru, koise, “Probhu moi anonto jibon pabole nimite ki kori bole lage?” (aiōnios g166)
26 Jesus svarte:”Hva sier Moseloven om dette? Hva lærer budene?”
Titia Jisu he taike koise, “Niom hisab te ki likha ase? Tumi etu kineka porhe?”
27 Mannen svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’”
Titia tai koise, “Tumi Probhu Isor ke pura mon pora morom koribi, aru tumi laga jibon pora, aru takot pora, aru tumi laga bhabona pora, aru tumi usorte thaka manu ke tumi nijorke kineka morom kore etu nisena morom koribi.
28 ”Det er riktig!” sa Jesus.”Gjør det så skal du få leve!”
Titia Jisu taike koise, “Tumi thik kotha koise. Eneka koribi, aru tumi jinda thakibo.”
29 Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus:”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”
Kintu tai nijorke thik dikha bole nimite, Jisu ke koise, “Moi laga usorte thaka manu to kun ase?”
30 Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa:”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.
Titia Jisu taike jowab dikene koise, “Ekjon manu Jerusalem pora Jericho phale jai thakise. Taike chor aru dokait khan pora dhuri kene marise aru tai laga kapra phatai khan phatai dise aru taike adha mora chari kene polai jaise.
31 Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
Titia achanak pora ekjon purohit etu rasta pora jai thakise, aru jitia tai etu manu ke dikhise, tai dusra phale jai jaise.
32 Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
Etu nisena, ekjon Levi, jitia tai etu jagate ahikena manu ke dikhise, tai bhi dusra phale jai jaise.
33 Da kom en samaritan. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.
Kintu ekjon Samaria laga manu, tai safar kori thaka homoi te, etu manu usorte ahise aru jitia taike dikhise, tai bisi mon dukh hoise aru morom lagi jaise.
34 Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.
Aru jitia etu manu usorte punchise, tai laga gaw te jokhom khan tel aru angur ros pora sapha kori kene bandi dise. Aru etu pichete, tai laga janwar uporte uthai dise, aru ekta ghor te loi jaise, aru taike bhal pora sai dise.
35 Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa:’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’”
Aru dusra dinte tai duita denari ulaikene ta te thaka manu khan ke dise aru koise, “Taike bhal pora sabi, aru ki khorcha korile bhi, jitia moi aru wapas ahibo, etu homoi te moi sob di dibo.’
36 Jesus spurte den skriftlærde:”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”
Tumi ki bhabe, taikhan tinjon bhitor te kun he tai laga asol usor thaka manu ase junke dokait aru chor khan pora mari kene chari dise?”
37 ”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus:”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
Titia tai koise, “Taike morom kora jon pora.” Titia Jisu taike koise, “Jabi aru tumi bhi eneka he koribi.”
38 Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.
Aru taikhan jai thaka homoi te, Tai ekta bosti te ghusi se, aru ta te Martha koi kene ekjon mahila thakise, tai pora Jisu ke tai laga ghor te matise.
39 Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.
Tai laga ekjon bhoini Mary koi kene thakise, aru tai Jisu laga theng usorte bohi kene Tai ki kotha koi ase etu huni thakise.
40 Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa:”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”
Kintu Martha olop biya lagise kelemane tai sob kaam to ekla kori thakise, etu karone tai jai kene koise, “Probhu, Apuni eku chinta nakore naki moi laga bhoini moike kaam kori bole ekla chari dise? Etu nimite moike modot kori bole nimite taike kobi.”
41 Men Herren sa til henne:”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!
Titia Probhu pora Martha ke jowab dise, “Martha, Martha, tumi bisi alag kaam nimite chinta kori ase,
42 Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”
kintu khali ekta kaam he bisi dorkar ase. Aru Mary pora etu bhal kaam bisari loise, aru etu tai logot pora kitia bhi loi najabo.”
