Lukas 10
1 Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.
Madugi matungda Ibungona atoppa humphutaranithoi khandoktuna makhoibu ani ani semlaga mahakna chatkadaba sahar khudingda amadi mapham khudingda mahakki mang thana tharammi.
2 Før de ga seg av sted, sa han:”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.
Aduga Ibungona makhoida hairak-i, “Lokkadaba loudi yammi, adubu lokpinaba midi yamde; maram aduna mahakki lou lokphamda thabak suba mi thabiraknaba lourok mapuda haijou.
3 Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.
Chatlu! Eina nakhoibu keisalsinggi marakta yao machasinggum thari.
4 Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
Nakhoina sengao, khao nattraga sandal puduna chatkanu aduga lambida kanagasu kouna-saknabagidamak panganu.
5 Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.
Adubu nakhoina kanagumbagi yumda changba matamda asumna hanna haiyu, ‘Yum asigi mathakta ingthaba oisanu.’
6 Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.
Aduga imung aduda kanagumba ingthaba pamba mi leiramlabadi nakhoigi ingthabagi yaipha-thoujal adu mahakki mathakta leisanu. Adubu ingthaba pamba mi leiramdrabadi nakhoina pikhiba ingthabagi yaipha-thoujal adu nakhoida amuk halaksanu.
7 Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
Aduga nakhoibu lousilliba imung aduda makhoina pirakpasing adu cha-thaktuna leiyu maramdi thabak suba mina magi asuman phangba matik chai. Amasung nakhoina yum amadagi amada khoihong hongganu.
8 Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.
Nakhoina sahar amada changba matamda nakhoibu taram taramna lousillabadi nakhoida pija pijaba adu chao.
9 Helbred de syke og si til folket:’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.’
Aduga mapham aduda leiba anabasingbu phahallammu amasung makhoida haiyu, ‘Tengban Mapugi ningthou leibak adu nakhoida naksillakle.’
10 Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:
Adubu nakhoina saharda changba matamda misingna nakhoibu taramna lousindrabadi maphamdugi lambisingda chattuna haiyu,
11 ’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’”
‘Eikhoigi khongyada pakliba nakhoigi sahar asigi uphul asiphaoba eikhoina nakhoigi maiyokta kanthoklabani. Adumakpu Tengban Mapugi leibak adu naksillakle haiba asi ningsing-u!’
12 ”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus,”at til og med byen Sodoma skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.
Eina nakhoida hairiba asini, madudi Wayenba Numit aduda sahar adudagidi Sodom-na henna saphagani!
13 Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.
“He Chorazin, nangdi awabanida! He Bethsaida, nangdi awabanida! Maramdi nakhoida toukhiba angakpa thabaksing adu Tyre amadi Sidon-da touramlabadi makhoina bora phi settuna amadi utta phamduna mamang mamangda paptagi pukning honglamgadabani.
14 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!
Aduga wayenba numitta nakhoidagidi Tyre amadi Sidonna henna saphagani.
15 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.” (Hadēs g86)
Aduga he Capernaum! Nangbu swargada thanggatpigadra? Natte, nangdi khamnung leibakta hunthagani.” (Hadēs g86)
16 Så sa han til disiplene:”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
Adudagi Jisuna mahakki tung-inbasingduda hairak-i, “Nakhoigi wa taba mahak aduna eigi wa tarabani; aduga nakhoibu yadaba mahak aduna eibu yadabani; amasung eibu yadaba mahak aduna eibu tharakpa Ibungo mahakpu yadabani.”
17 Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle:”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”
Adudagi tung-inba humphutaraithoi aduna haraona halaktuna Jisuda hairak-i, “Ibungo, eikhoina Ibungogi mingda yathang pibada lai phattabasingna phaoba eikhoigi yathang illi!”
18 ”Ja”, sa han til dem,”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!
Jisuna makhoida hairak-i, “Swargadagi nongthang kuppagumna Satan-na tarakpa eina urammi.
19 Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem, og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.
Yengngu, nakhoina lil amadi brichiksinggi mathakta netnanaba aduga Yeknaba adugi panggal pumnamakpu ngamnanaba eina nakhoida matik pire, aduga karigumba amatanasu nakhoibu sok-halloi.
20 Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.”
Adumakpu, lai phattabasingna nakhoina haiba illi haibagidamak haraoganu; adubu swargada nakhoigi ming ikhre haibagidamak haraojou.”
21 I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa:”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”
Matam adumaktada Jisu Thawai Asengbagi mapanna haraobana thalladuna hairak-i, “He Ipa, swarga malem pumnamakki Mapu Ibungo! Eina nahakpu thagatchari maramdi nahakna hiramsing asibu asingbasing amadi akhang-aheisingdagi lottuna thambiraga apikpa angangsing asida phongdokpire. Hoi, Ipa, masimak nahakki naphamdadi apenbani.
22 Jesus fortsatte:”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”
“Eigi Ipana hiram pumnamak eingongda sinabire. Aduga Mapa adu nattana kananasu machanupa adubu khangde amasung machanupa adu nattana aduga mapa adubu phongdoknaba machanupa aduna khandokkhraba makhoi adu nattana kananasu mapa adubu khangde.”
23 Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa:”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.
Adudagi Jisuna tung-inbasing aduda onsillaktuna tonganna makhoikhaktada hairak-i, “Nakhoina houjik uriba asibu uba phangjariba nakhoi kayada yaiphakhraba!
24 Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap, og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
Eina nakhoida hairi, Tengban Mapugi wa phongdokpiba maichou amadi ningthou kayana nakhoina uriba asibu ujaninglammi adubu makhoina uba phangkhide. Aduga nakhoina taba adubu makhoina tajaninglammi adubu makhoina takhide.”
25 En dag kom en skriftlærd for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa:”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
Nongma wayel yathanggi oja amana hougatlaga Jisubu chang yengladuna wahang ama hanglak-i, “Oja Ibungo, lomba naidaba punsi phangnaba eina kari toujagadage?” (aiōnios g166)
26 Jesus svarte:”Hva sier Moseloven om dette? Hva lærer budene?”
Maduda Jisuna khumlak-i, “Wayel yathangna kari haibage? Madu nahakna kamdouna handokpage?”
27 Mannen svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’”
Nupa aduna khumlak-i, “‘Nahakna nahakki Tengban Mapu, MAPU IBUNGO-bu thamoi apumba, thawai apumba, panggal apumba, amadi pukning wakhal apumba yaona nungsigadabani;’ aduga ‘nahakki yumlon keironnababu nasamakkum nungsigadabani.’”
28 ”Det er riktig!” sa Jesus.”Gjør det så skal du få leve!”
Jisuna khumlak-i, “Nahakna chumna khumle; madumak tou, aduga nahakna hinggani.”
29 Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus:”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”
Adubu wayel yathanggi oja aduna achumba sajaningduna Jisuda hairak-i, “Adudi eigi yumlon-keironnababu adu kanano?”
30 Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa:”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.
Maduda Jisuna khumlak-i, “Nongma nupa amana Jerusalemdagi Jericho tanna chatlingeida huranbasinggi makhutta tarammi. Makhoina mahakki maphi marol munbire amasung mahakpu sigadaba makhei phubiraga hundoklamduna chatkhre.
31 Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
Tanja adumaktada kanagumba purohit ama lambi aduda laklammi. Amasung mahakna nupa adubu ubada lambigi nakanda theidoktuna chatkhre.
32 Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
Matou adugumduna levigi nupa amasu lambi aduda laklaga nupa adubu ubada lambigi atoppa nakanda theidoktuna chatkhre.
33 Da kom en samaritan. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.
Adubu kanagumba Samaria-gi mi amana lambi adomda asum langphei lakpada nupa adu thengnare amasung nupa adubu ubada mahakki thamoida nungsiba pokle.
34 Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.
Adudagi mahakna nupa adugi manakta changsinduna asokpa mapham aduda thao amadi yu heibiduna phina kisinbire. Aduga mahakna nupa adubu mahak masamakki lola aduda tonghanduna mithungsang amada pusinbiraga mahakpu seba toubire.
35 Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa:’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’”
Mathanggi numitta mahakna denari ani louthoktuna mithungsang pannaba nupa aduda piraduna hairak-i, ‘Mahakpu ningthina yengsinbiyu, aduga masidagi henna mangonda chading touba pumnamak eina halakpa matamda singgani.’”
36 Jesus spurte den skriftlærde:”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”
“Houjik nahakki wakhalda makhoi ahum asigi manungda karambana huranbagi makhutta taraba nupa adugi yumlon-keirolnabani haina khanbage?”
37 ”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus:”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
Maduda wayel yathanggi oja aduna khumlak-i, “Nupa aduda minungsi utpiriba mahak aduni.” Adudagi Jisuna nupa aduda hairak-i, “Chatlu, aduga madugumna nahaksu tou.”
38 Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.
Jisu amasung mahakki tung-inbasingna asum lakpada makhoina khunggang amada thunglammi. Amasung maming Martha koubi nupi amana Ibungobu mayumda taramna kousinjare.
39 Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.
Mahakki manaonupi Mary koubi ama leirammi amasung mahakna Ibungogi khuyada phamduna Ibungona tambiba adu tajarammi.
40 Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa:”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”
Adubu Martha-na, tougadaba thabak adu yammankhibana warammi. Maram aduna mahakna laktuna Ibungoda hairak-i, “Ibungo, thabak pumnamaksing asibu ei ithantana tounanaba eigi inaonupina eibu thadokliba asibu Ibungona kari amata khanbidabra? Mahakna laktuna eibu mateng pangnanaba khara haibiyu.”
41 Men Herren sa til henne:”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!
Maduda Ibungona mangonda khumlak-i, “Martha, Martha! Nahakna thabak mayam amagi maramda langtaknari amasung wari.
42 Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”
Adubu thabak amakhaktangdi yamna tangaiphadabani. Mary-na madugi aphaba saruk adu khankhre aduga madu mangondagi amuk louthoklaroi.”
