Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Mangleja Teofile, sar so džane, but džene lije te pisin tare kova so sasa, so o Dol obećisada prekale prorokura, a ćerdilo maškar amende.
Pisisade amenđe kola save korkore dikhlje vadži tare anglune đivesa thaj ćerdile sluge e Devlese Lafese,
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
gija i me, mangleja Teofile, tuće pisiv sa redasa, golese so sa taro anglunipe ispitujisadem,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
te šaj ave uverimo kaj si čačipe kova so sikade tut.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
Kana sasa o Irod caro ani Judeja, nesavo manuš savo akhardola Zaharija sasa svešteniko tare Avijineso redo. Lesi romni sasa tari kuštik e Aaronesi thaj akhardola Jelisaveta.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
Solduj džene sesa čačutne anglo Dol thaj živisade pale zapovestura thaj palo Zakon e Gospodeso bizo nisavo bilačhipe.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
Al len ni sesa čhave, golese kaj i Jelisaveta naštine te ačhol khamni, a solduj džene sesa već purane.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Jekh đive, o Zaharija služisada e Devle ano Hram golese kaj palo dužnost sasa leso redo,
golese so, palo adeti e sveštenikurengo birisade le kockasa te džal ano Hram e Gospodeso te kadil.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
Kana o Zaharija dija ano Hram te kadil, but manuša molisajle avral.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
Tegani e Zaharijase sikadilo o anđelo e Gospodeso savo ačhilo ki desno rig taro žrtveniko e kadimaso.
Kana o Zaharija dikhlja le, uznemirisajlo thaj but darajlo.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
Al o anđelo vaćarda lese: “Ma dara, Zaharije! Ćiri molitva sasa šundi. Ćiri romni i Jelisaveta ka bijanol murše thaj tu ka de le alav Jovan.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
Tu ka ave radosno thaj baxtalo thaj but džene ka aven blagoslovime lese bijandimasa,
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
golese kaj vov ka avol baro anglo Gospod. Nikad ni ka pijol mol ni zuralo pijipe. Vov ka pherdol e Svetone Duxosa dok si ano vođi pe dako.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
O Jovane bute Izraelcuren ka iril anglo Gospod, angle lengo Dol.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
Vov ka džal anglo Gospod sar glasniko ano Duxo thaj ano zuralipe e prorokoso e Ilijaso. Ka miril e ile e dadenđe premale e čhave thaj ka iril kolen save ni šunen ano gođaveripe e pravednikurengo. Sa kava ka ćerol te pripremil e manušen te šaj aven spremna e Gospodese avimase.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
O Zaharija vaćarda e anđelose: “Pale soste me gova ka džanav? Golese kaj sem purano thaj mingri romni si bute beršenđi.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
O anđelo phenda lese: “Me sem o Gavrilo, o anđelo savo ačhol anglo Dol. Bičhaldo sem te vaćarav tuće kava lačho lafi.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
Akh, ka ave laloro thaj ni ka vaćare dži gova đive dži kaj sa gova ni ćerdol, golese so ni pačajan ane mingre lafura save ka pherdon ano pravo vreme.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
E manuša ađućarde e Zaharija thaj čudisajle sose gaći majisajlo ano Hram.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
Al kana o Zaharija iklilo, naštine te vaćarol. Vov dija len znakura golese kaj sasa laloro. Gija e manuša haljarde kaj sasa le vizija ano Hram.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
Kana nakhle e đivesa lese služimase ano Hram, o Zaharija đelo čhere.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
Pale kala đivesa i Jelisaveta lesi romni ačhili khamni thaj ni iklili avral taro čher pandž čhon.
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Golese i Jelisaveta vaćarda: “Gija ćerda manđe o Gospod! Ane kala đivesa sikada manđe po milost thaj uljarda mandar i ladž maškare manuša kaj ni sasa man čhave.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
Kana i Jelisaveta sasa šovto čhon khamni, o Dol bičhalda e anđelo e Gavrilo ano Galilejsko foro o Nazaret
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
ki čhej i Marija savi sasa mangli romese e Josifese savo sasa tari kuštik e carosi e Davidesi.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
Kana o anđelo o Gavrilo avilo late, phenda: “Av radosno, tu so arakhljan milost. O Gospod si tusa. [Blagoslovimi san maškare džuvlja!]”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
I Marija but darajli tare lese lafura thaj dija gođi savo sasa kava pozdrav.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
Al o anđelo o Gavrilo phenda laće: “Ma dara, Marijo! Golese kaj arakhljan milost anglo Dol.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Akh, ka ačhe khamni, ka bijane čhave thaj ka de le alav Isus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
Vov ka avol baro thaj ka akhardol Čhavo e Embare Devleso. O Gospod o Dol ka dol le o presto lese paradadeso e Davideso.
Vov ka carujil ane kuštika e Jakovese ane sa e đivesa thaj lese carstvose ni ka avol krajo.” (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Tegani i Marija pučlja e anđelo: “Sar ka avol gova kana sem me vadži čhej?”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
O anđelo o Gavrilo vaćarda laće: “O Sveto Duxo ka avol pe tute thaj o zuralipe e Embare Devleso ka učharol tut. Golese kaj o čhavoro so ka bijandol ka avol sveto thaj ka akhardol Čhavo e Devleso.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
Akh, i ćiri bibi i Jelisaveta ačhili khamni ane purane berša thaj ka bijanol murše. E manuša vaćarde kaj voj naštine te ačhol khamni, al akana si šov čhon khamni.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
Golese kaj o Dol šaj te ćerol sa so phenol!”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
I Marija phenda: “Ake, me sem sluškinja e Gospodesi. Nek avol manđe palo ćiro lafi!” Thaj o anđelo đelo latar.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
Pale gola đivesa i Marija spremisajli thaj siđarda ani bregali phuv ano foro e Judejako.
Kana resli odori, đeli ano čher e Zaharijaso thaj pozdravisajli e Jelisavetasa.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
Kana i Jelisaveta šunda e Marijako pozdrav, čhelda o čhavo ane lako vođi thaj i Jelisaveta pherdili Svetone Duxosa.
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
Andare sa o glaso vaćarda e Marijaće: “Emblagoslovimi san maškare sa e džuvlja thaj blagoslovimo si o čhavo ane ćiro vođi.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
Kotar manđe kava čast kaj tu, i dej mingre Gospodesi, aviljan ke mande?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
Golese dikh, kana šundem ćiro pozdrav, taro radost čhelda o čhavoro ane mingro vođi.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
Blagoslovimi san tu so pačajan kaj ka pherdol kova so vaćarda tuće o Gospod!”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Tegani i Marija vaćarda: “Slavil mingri duša e Gospode!
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
Mingro duxo veselil pe ano Dol, ane mingro Spasitelji,
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
golese so sasa milostivno e poniznone sluškinjaće. Golese dikh, od akana ka akharen man blagoslovimi sa e kuštika.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
Golese so ćerda manđe baro šukaripe o Zuralo Dol. Sveto si leso alav!
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
Vov si milostivno sa e manušenđe tari kuštik dži i kuštik, kolenđe save daran lestar.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
Pe vastesa sikada piro zuralipe, čhudija pestar kolen save si barikane ane ile thaj ani gođi.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
Čhudija e vladaren taro lengo presto, thaj vazdija e poniznonen.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
E bokhalen čaljarda šukarimasa, a e barvalen mukhlja čuče vastencar.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
Pomožisada e Izraele, ćire sluga, golese kaj dol pe gođi taro milost,
sar so obećisada amare paradadenđe, e Avraamese thaj lese potomkurenđe ane sa e đivesa.” (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
I Marija bešli e Jelisavetasa paše trin čhon thaj pale gova irisajli čhere.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Kana i Jelisavetaće avilo o sato te bijanol, bijanda čhave.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
Laće pašutne thaj lačhi familija šunde kaj o Gospod sikada laće baro milost thaj radujisajle lasa.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
Kana e čhavore sesa ohto đive, avile te ćeren lese suneti thaj manglje te den le alav lese dadeso – Zaharija.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
Al i Jelisaveta vaćarda: “Na, leso alav ka avol Jovan!”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
Von phende lačhe: “Naj tut khoni ani ćiri familija gole alavesa!”
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
Tegani vastencar pučlje e dade e Zaharija sar bi vov manđola te avol leso alav.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
Thaj o Zaharija manglja khanči pe soste šajine te pisil thaj pisisada: “Jovan ka avol leso alav.” Thaj savore čudisajle.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
Tare jekh drom putardilo leso muj thaj lesi čhib, tegani o Zaharija lija te vaćarol thaj lija te slavil e Devle.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
I dar e Devlesi avili ane sa lenđe pašutne thaj ki sa i bregali Judeja vaćarda pe tare kava so sasa.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
Savore so šunde gova, dije gođi tare gova thaj phende: “So ka avol tare kava čhavo? Golese so o va e Gospodeso sasa pe leste.”
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
O Zaharija, e Jovaneso dad, pherdilo e Svetone Duxosa thaj prorokujisada:
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“Blagoslovimo si o Gospod o Dol e Izraeleso, golese so avilo thaj otkupisada e manušen!
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
Vazdija amenđe e zurale Spasitelje, tari kuštik e carosi e Davidesi, pe slugase,
sar so vaćarda ano purano vreme andare muja tare pe sveta prorokura, (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
kaj ka ikalol amen tare amare dušmanura thaj tare vasta savorenđe save mrzin amen.
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
Sasa milosno amare paradadenđe, thaj ispunisada piro sveto savez,
savez savo dija e Avraamese amare paradadese,
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
te ikalol amen tare vasta amare dušmajenđe, te šaj služi e Devle bizi dar,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
ano svetost thaj ano pravednost angle leste sa dok sam džuvde.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
A tu Jovane, čhaveja mingreja, ka ave akhardo proroko e Embare Devleso, golese so ka dža anglo Gospod te pripremi lese o drom.
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
Ka sikave lese manušen sar te pindžaren o spasenje prekalo oproštenje tare lenđe grehura.
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
Golese so si e Devleso ilo milostivno, tare savo ka avol amenđe o svetlost e sabalinako tari visina,
te svetlil kolenđe so bešen ano kalipe thaj ani sena e merimasi, a amare pingre te usmeril ko drom taro mir.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
A o čhavoro o Jovane barilo thaj zurajlo duxosa. Kana barilo, đelo ani pustinja sa dži kaj ni iklilo angle Izraelcura te propovedil.
