Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Forasmuch as many have undertaken to compose a narrative of those things, which have been accomplished amongst us,
as they, who were from the beginning, eye-witnesses, and afterwards ministers of the word, delivered them to us;
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
I have also determined, having exactly traced everything from the first, to write a particular account for you, most excellent Theophilus;
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
that you might know the certainty of those matters wherein you have been instructed.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
In the days of Herod, king of Judea, there was a priest named Zacharias, of the course of Abijah; and his wife, named Elizabeth, was of the daughters of Aaron.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
They were both righteous before God, blameless observers of all the Lord's commandments and ordinances.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were advanced in years.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Now when he came to officiate as priest in the order of his course,
it fell to him by lot, according to the custom of the priesthood, to offer incense in the sanctuary.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
And while the incense was burning, the whole congregation were praying without.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
Then there appeared to him an angel of the Lord, standing on the right side of the altar of incense.
And Zacharias was discomposed at the sight, and in great terror.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
But the angel said to him, Fear not, Zacharias; for your prayer is heard, and Elizabeth your wife shall bear you a son, whom you shall name John.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
He shall be to you matter of joy and transport; and many shall rejoice because of his birth.
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
For he shall be great before the Lord; he shall not drink wine nor any fermented liquor; but he shall be filled with the Holy Spirit, even from his mother's womb.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
And many of the sons of Israel he shall bring back to the Lord their God.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
Moreover, he shall go before him in the spirit and power of Elijah, to reconcile fathers to their children, and by the wisdom of the righteous, to render the disobedient a people well disposed for the Lord.
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
And Zacharias said to the angel, How shall I know this: for I am old man, and my wife is advanced in years?
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
The angel answering, said to him, I am Gabriel, who attend in the presence of God, and am sent to tell you this joyful news.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
But know that you shall be dumb, and shall not recover your speech, till the day when these things happen, because you have not believed my words, which shall be fulfilled in due time.
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
Meanwhile the people waited for Zacharias, and wondered that he staid so long in the sanctuary.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
But when he came out, he could not speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the sanctuary; for he made them understand by signs, and remained speechless.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
And when his days of officiating were expired, he returned home.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
Soon after, Elizabeth his wife conceived, and lived in retirement five months, and said,
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
The Lord has done this for me, purposing now to deliver me from the reproach I lay under among men.
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
Now, in the sixth month, God sent Gabriel his angel, to Nazareth, a city of Galilee;
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
to a virgin betrothed to a man called Joseph, of the house of David, and the virgin's name was Mary.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
When the angel entered, he said to her, Hail, favorite of heaven! the Lord be with you, happiest of women!
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
At his appearance and words, she was perplexed, and revolved in her mind what this salutation could mean.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
And the angel said to her, Fear not, Mary, for you have found favor with God.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
And behold, you shall conceive and bear a son, whom you shall name Jesus.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
He shall be great, and shall be called the Son of the Highest. And the Lord God will give him the throne of David his Father.
And he shall reign over the house of Jacob forever: his reign shall never end. (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Then said Mary to the angel, How shall this be, since I have no intercourse with man?
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
The angel answering, said to her, The Holy Spirit will descend upon you, and the power of the Highest will overshadow you; therefore the holy progeny shall be called the Son of God.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
And lo! your cousin Elizabeth also has conceived, a son in her old age; and she who is called barren, is now in her sixth month;
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
for nothing is impossible with God.
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
And Mary said, Behold the handmaid of the Lord. Be it to me according to your word. Then the angel departed.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
In those days Mary set out, and traveled expeditiously into the hill country; to a city of Judah;
where having entered the house of Zacharias, she saluted Elizabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
As soon as Elizabeth heard Mary's salutation, the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
and cried with a loud voice, You are the most blessed of women, and blessed is the fruit of your womb.
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
But how have I deserved this honor, to be visited by the mother of my Lord!
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
for know, that as soon as the sound of your salutation reached my ears, the babe leaped in my womb for joy.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
And happy is she who believed that the things which the Lord has promised her, shall be performed.
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
Then Mary said, My soul magnifies the Lord,
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
and my spirit rejoices in God my Saviour;
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
because he has not disdained the low condition of his handmaid; for henceforth, all posterity will pronounce me happy.
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
For the Almighty, whose name is venerable, has done wonders for me.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
His mercy on them who fear him, extends to generations of generations.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
He displays the strength of his arm, and dispels the vain imaginations of the proud.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
He pulls down potentates from their thrones, and exalts the lowly.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
The needy he loads with benefits; but the rich he spoils of everything.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
He supports Israel his servant, ever inclined to mercy,
(as he promised to our fathers) toward Abraham and his race. (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
And Mary, after staying with Elizabeth about three months, returned home.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
When the time for Elizabeth's delivery was come, she brought forth a son;
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
and her neighbors and relations who heard that the Lord had shown her great kindness, rejoiced with her.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
And, on the eighth day, when they came to the circumcision of the child, they would have called him by his father's name, Zacharias.
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
And his mother interposed, saying, No; but he shall be called John.
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
They said to her, There is none of your kindred of that name.
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
They, therefore, asked his father by signs, how he would have him called.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
He, having demanded a table-book, wrote upon it, His name is John, which surprised them all.
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
And his mouth was opened directly, and his tongue loosed. And he spoke, praising God.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
Now all in the neighborhood were struck with awe; and the fame of these things spread throughout all the hill country of Judea.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
And all who heard these things, pondering them in their hearts, said, What will this child hereafter be? And the hand of the Lord was with him.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
Then Zacharias, his father, being filled with the Holy Spirit, prophesied, saying,
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
Blessed be the Lord, the God of Israel, because he has visited and redeemed his people;
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
and has raised a Prince for our deliverance in the house of David his servant;
(as anciently he promised by his holy prophets) (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
for our deliverance from our enemies, and from the hands of all who hate us;
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
in kindness to our forefathers, and remembrance of his holy institution;
the oath which he swore to our father Abraham,
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
to grant to us, that being rescued out of the hands of our enemies, we might serve him boldly,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
in piety and uprightness all our days.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
And you, child, shall be called a prophet of the Most High; for you shall go before the Lord, to prepare his way,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
by giving the knowledge of salvation to his people, in the remission of their sins,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
through the tender compassion of our God, who has caused a light to spring from on high to visit us,
to enlighten those who abide in darkness and in the shades of death; to direct our feet into the way of peace.
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
Meantime the child grew, and acquired strength of mind, and continued in the deserts, until the time when he made himself known to Israel.
