Lukas 1
1 Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
Ji mangʼeny osebedo ka chano weche mane otimore e dierwa,
mana kaka nochiwgi ne wan kod jogo motelo mane gin joneno wangʼ gi wangʼ kendo jotich wachni.
3 Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
Kuom mano, an bende kaka asenono tiend wechegi malongʼo nyaka aa chakruok, en gima ber bende mondo andikni e yo mochanore maler, in moluor Theofilo,
4 Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
mondo ingʼe adier mar gik mosepuonji.
5 Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
E ndalo ma Herode ne ruodh Judea, ne nitie jadolo ma nyinge Zekaria, ma ne en achiel kuom oganda jodolo mag Abija; chiege Elizabeth bende ne nyar dhood Harun.
6 Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
Giduto ji ariyo ne gin joma kare e nyim Nyasaye, negirito chike Ruoth Nyasaye kod buchene, maonge ketho.
7 Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
To ne gionge gi nyithindo, nikech Elizabeth ne migumba, kendo ji ariyogo ne hikgi oseniangʼ.
8 En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
Chiengʼ moro kane ogandagi gi Zekaria ne ni e tich to notiyo kaka jadolo e nyim Nyasaye,
Noyiere gi ombulu kaka chik mar jodolo, mondo odonji ei hekalu mar Ruoth kendo owangʼ ubani.
10 Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
To ka sa mar wangʼo ubani nochopo, jolemo duto nochokore oko kendo negilamo.
11 Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
Eka malaika mar Ruoth Nyasaye nofwenyorene, kochungo yo korachwich mar bath kendo mar misango mar wangʼo ubani.
Kane Zekaria onene, ne obwok kendo luoro nomake.
13 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
To malaika nowachone ni: “Kik ibed maluor, Zekaria; lamoni osewinji chiegi Elizabeth biro nywoloni wuowi, kendo inichake Johana.
14 Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
Obiro bedo ni mor kod ilo, to ji mangʼeny nomor nikech nywolne,
15 Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
Nimar enobed ngʼat maduongʼ e nyim Ruoth. Ok nomadh kongʼo kata gimoro amora makech, to enopongʼ gi Roho Maler chakre nywolne.
16 Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
Obiro kelo jo-Israel mangʼeny ir Ruoth Nyasachgi.
17 Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
Kendo notel nyim Ruoth, gi chuny kod teko mar Elija, koduogo chunje wuone ir nyithindgi, kendo koloko joma wigi tek mondo oluw rieko mar ji makare, koiko oganda mowinjore ni Ruoth.”
18 Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
Zekaria nopenjo malaika niya, “Ere kaka anyalo ngʼeyo ni wachni en adier? An ngʼat moti kendo chiega bende hike oniangʼ.”
19 Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
Malaika nodwoko niya, “An Gabriel, achungo e nyim Nyasaye, kendo oseora mondo awuo kodi kendo nyisi wach maberni.
20 Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
To koro ibiro bedo momo kendo ok iniwinj nyaka ndalo ma gini notimre, nikech ne ok iyie wechena mabiro bedo adiera e kindegi mowinjore.”
21 Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
E kindeno, ji ne rito Zekaria kendo negiwuoro ni angʼo momiyo osebedo amingʼa ei hekalu.
22 Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
Kane owuok oko, to ne ok onyal wuoyo kodgi. Negingʼeyo ni noseneno fweny ei hekalu, nimar nosiko konyisogi gik moko gi lwete to ne ok onyal wuoyo.
23 Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
Ka kindene mar tich norumo, nodok dala.
24 Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
Bangʼ mani chiege Elizabeth nomako ich to kuom dweche abich ne ok owuok oko.
25 ”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
Nowacho niya, “Ruoth Nyasaye osetimona ma. E ndalogi osenyiso ngʼwonone kuoma kendo ogolona wichkuot e kind ji.”
26 Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
E dwe mar auchiel, Nyasaye nooro malaika Gabriel mondo odhi Nazareth, e dala mar Galili;
27 Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
ir nyako ngili, mane oseketo winjruok mar kend gi ngʼato ma nyinge Josef ma nyakwar Daudi. Nying nyakono mapok ongʼeyo dichwo ne en Maria.
28 Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
Malaika nodhi ire momose niya, “Amosi, in nyako mogwedhi moloyo! Ruoth ni kodi.”
29 Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
Wechego nochando chuny Maria ahinya, to nowuoro mos mane omosegono, ni tiende angʼo.
30 Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
To malaika nowachone niya, “Kik iluor Maria, nikech Nyasaye osetimoni ngʼwono.
31 Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Ibiro mako ich kendo ininywol wuowi, to inimiye nying ni Yesu.
32 Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
Obiro bedo maduongʼ kendo noluonge ni Wuod Nyasaye Man Malo Moloyo, Ruoth Nyasaye biro miye kom loch mar kwar mare, Daudi.
To enobed gi loch kuom od Jakobo nyaka chiengʼ, pinyruodhe ok norum ngangʼ.” (aiōn g165)
34 Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
Maria nopenjo malaika niya, “Mani biro bedo nadi, to pod an nyako mapok ongʼeyo dichwo?”
35 Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
Malaika nodwoko niya, “Roho Maler biro biro kuomi, kendo teko mar Nyasaye Man Malo Moloyo biro umi. Kuom mano jal maler monego nywol ibiro luongo ni Wuod Nyasaye.
36 Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
Bende ngʼeni Elizabeth ma watni biro bedo gi nyathi kata e hike moniangʼno, to dhako mane iluongo ni migumbano, koro en gi ich mar dweche auchiel.
37 Ingen ting er umulig for Gud!”
Nimar onge gima nyalo tamo Nyasaye.”
38 Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
Maria nodwoko niya, “An jatich Ruoth, onego timre kaka iwacho.” Eka malaika noweye.
39 Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
E kindeno Maria noikore mowuok mapiyo kodhi e piny motimo gode mar Judea,
kama nodonjo e dala Zekaria kendo nomoso Elizabeth.
41 Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
Ka Elizabeth nowinjo mos mar Maria nyathi notugo e iye kendo Elizabeth nopongʼ gi Roho Maler.
42 Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
Gi dwol maduongʼ nomor kowacho niya, “In dhako mogwedhi kuom mon, kendo nyathi ma ibiro nywolo bende ogwedhi!
43 Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
To angʼo momiyo obedo mangʼwon koda momiyo min Ruodha dibi ira?
44 I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
Piyo piyo nono ka mosni nochopo e ita, nyathi manie iya notugo gi mor.
45 Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
Ogwedhi in dhako moseyie ni gima Ruoth osewachone biro timore.”
46 Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
To Maria nowacho niya, “Chunya opako Ruoth
47 Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
kendo chunya oil kuom Nyasaye Jawarna,
48 Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
nimar oseparo dhier mar jatichne. Chakre kawuononi tienge duto biro luonga ni ngʼat mogwedhi,
49 Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
nimar Jal Maratego osetimona gik madongo, Nyinge ler.
50 Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
Kechne chopo kuom jogo moluore chakre tiengʼ ka tiengʼ.
51 Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
Osetimo timbe madongo gi bade; okeyo jogo masungore e parogi maiye.
52 Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
Osegolo ruodhi e kombegi to osetingʼo malo joma muol.
53 Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
Oseyiengʼo jokech gi gik mabeyo to oseriembo jo-mwandu gi lwetgi nono.
54 Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
Osekonyo jatichne Israel, koparo bedo mangʼwon,
ne Ibrahim kod nyikwaye nyaka chiengʼ, mana kaka nowachone kwerewa.” (aiōn g165)
56 Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
Maria nodak gi Elizabeth kuom dweche madirom adek eka nodok thurgi.
57 Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
Kane en kinde mane Elizabeth onego yudie nyathi, nonywolo nyathi ma wuowi.
58 Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
Jogwengʼ kod wedene nowinjo ni Ruoth Nyasaye osetimone kech maduongʼ mi gibedo kode e morne.
59 Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
Chiengʼ mar aboro negibiro mondo giter nyathi nyangu kendo negidwaro chake nying wuon-gi Zekaria,
60 Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
to min-gi nowuoyo kendo owacho niya, “Ooyo! Ibiro luonge ni Johana.”
61 ”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
Negiwachone niya, “Onge ngʼato moro kuom wedeni man-gi nyingni.”
62 De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
Eka ne giwuoyo gi wuon mare gi lwetgi, mondo giyud ni en nying mane madoher luongogo nyathi.
63 Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
Nokwayo bao mar ndiko kendo ji duto nowuoro ka nondiko niya, “Nyinge en Johana.”
64 I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
Gikanyono dhoge noyawore kendo lewe nogonyore, mi nochako wuoyo, kopako Nyasaye.
65 Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
Luoro nomako jogwengʼ duto, kendo ji duto manie piny gode Judea ne loso kuom gigi duto.
66 De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
Ngʼato ka ngʼato mane owinjo wachni ne owuoro ahinya, kapenjo niya, “Nyathini biro bedo machal nade?” Nimar lwet Ruoth ne ni kode.
67 Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
Wuon mare Zekaria nopongʼ gi Roho Maler kendo nokoro wach kama:
68 ”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
“Pak obed ne Ruoth Nyasach Israel; nikech osebiro kendo osereso joge.
69 Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
Osechungonwa tungʼ mar warruok marwa, e od jatichne Daudi,
(kaka nowacho gi dho jonabige maler mag ndalo machon), (aiōn g165)
71 en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
warruok ae lwet wasikwa, kendo ae lwet jogo duto mamon kodwa,
72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
mondo onyis kech ne kwerewa, kendo opar singruokne maler,
singruok mane okwongʼorego ne kwarwa Ibrahim:
74 At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
mondo oreswa e lwet wasikwa kendo omi watine maonge luoro,
75 og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
e ngima maler kod tim makare e nyime ndalowa duto.
76 Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
“To in, nyathina, ibiro luongi ni janabi mar Nyasaye Man Malo Moloyo; nimar ibiro telo e nyim Ruoth mondo ilosne yo,
77 Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
kendo imi joge ngʼeyo wach mar warruok kuom weruok mar richogi,
78 På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
nikech ngʼwono mamuol mar Nyasachwa, ma chiengʼ mawuok biro kelonwa koa e polo,
mondo orieny kuom jogo modak e mudho, kendo e tipo mar tho, mondo otel ne tiendewa e yor kwe.”
80 Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
To nyathino nodongo kendo nobedo motegno e chuny; bende nodak e thim nyaka nochopo chiengʼ mane onyisore ratiro e nyim Israel.
