Johannes 1
1 Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Jalqabatti dubbiitu ture; dubbichis Waaqa wajjin ture; dubbiin sunis Waaqa ture.
2 Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.
Innis jalqabatti Waaqa wajjin ture.
3 Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.
Wanni hundinuu isaan taʼe; waan taʼe hunda keessaas wanni isa malee taʼe tokko iyyuu hin jiru.
4 Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.
Jireenyi isa keessa ture; jireenyi sunis ifa namootaa ture.
5 Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.
Ifni sun dukkana keessatti ni ibsa; dukkanni garuu isa hin moʼanne.
6 Gud sendte døperen Johannes
Nama Waaqa biraa ergame kan maqaan isaa Yohannis jedhamu tokkotu ture.
7 for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.
Innis akka namni hundinuu karaa isaatiin amanuuf dhuga baatuu taʼee waaʼee ifa sanaa dhugaa baʼuuf dhufe.
8 Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.
Waaʼee ifa sanaa dhugaa baʼuu dhufe malee inni mataan isaa ifa hin turre.
9 Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.
Ifni dhugaa kan nama hundaaf ifa kennu sun gara addunyaa dhufaa ture.
10 Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.
Inni addunyaa keessa ture; addunyaan isaan uumame; addunyaan garuu isa hin beekne.
11 Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.
Innis gara saba isaa dhufe; sabni isaa garuu isa hin fudhanne.
12 Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.
Warra isa fudhatanii maqaa isaatti amananiif garuu akka ijoollee Waaqaa taʼaniif mirga kenne.
13 De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.
Isaanis Waaqa irraa dhalatan malee dhiiga irraa yookaan fedhii foonii irraa yookaan fedhii dhiiraa irraa hin dhalanne.
14 Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.
Dubbiin foon taʼee nu gidduu jiraate. Nus ulfina isaa, ulfina Ilma Tokkicha ayyaanaa fi dhugaadhaan guutamee Abbaa biraa dhufe sanaa argineerra.
15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket:”Det var ham jeg talte om da jeg sa:’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’”
Yohannisis waaʼee isaa dhugaa baʼe. Sagalee isaas ol fudhatee akkana jedhe; “Inni ani, ‘Inni na duubaan dhufu na caala; inni na dura tureetii’ jedhee waaʼee isaa dubbadhe sun isa kana.”
16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.
Guutama isaa irraas hundi keenya ayyaana irratti ayyaana arganneerra.
17 Moses ga oss loven. Det er ved Jesus Kristus, den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.
Seerri karaa Museetiin kennameetii; ayyaannii fi dhugaan garuu karaa Yesuus Kiristoosiitiin dhufe.
18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
Eenyu iyyuu takkumaa Waaqa hin argine; garuu Ilma Tokkicha Abbaa bira jiru sanatu isa beeksise.
19 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias, den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig:”Nei, jeg er ikke Messias.”
Yommuu Yihuudoonni lubootaa fi Lewwota Yerusaalem Yohannisitti erganii, “Ati eenyu?” jedhanii gaafachiisanitti dhuga baʼumsi Yohannis kenne kana ture.
Inni dhugaa baʼe malee hin ganne; “Ani Kiristoos miti” jedhee dhugaa baʼe.
21 ”Hvem er du da?” spurte de.”Er du Elia?””Nei”, svarte han.”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?””Nei”, svarte han.
Isaanis, “Yoos ati eenyu ree? Eeliyaas moo?” jedhanii isa gaafatan. Innis, “Lakki, ani isa miti” jedhee deebiseef. Isaanis, “Yoos ati Raajichaa ree?” jedhaniin. Inni immoo, “Lakki” jedheen.
22 Da sa de:”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
Isaanis, “Ati eenyu ree? Akka warra nu erganiif deebii kenninuuf ati eenyu ofiin jetta?” jedhaniin.
23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa:”Jeg er en stemme som roper i ørkenen:’Gjør veien rett for Herren!’”
Yohannisis dubbii Isaayyaas raajichi dubbate sanaan deebisee, “Ani sagalee gammoojjii keessaa, ‘Gooftaaf karaa qajeelchaa’ jedhee iyyu sanaa dha” jedheen.
24 De som var blitt sendt ut av fariseerne,
Fariisonni ergaman tokko tokkos,
25 spurte ham:”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
akkana jedhanii isa gaafatan; “Ati erga Kiristoos yookaan Eeliyaas yookaan raajicha taʼuu baattee maaliif cuuphxa ree?”
26 Johannes svarte:”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.
Yohannis immoo akkana jedhee deebiseef; “Ani bishaaniin nan cuupha; namni isin isa hin beekne tokko garuu isin gidduu dhaabata.
27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.”
Innis isa na duubaan dhufu kan ani hidhaa kophee isaa iyyuu hiikuufii hin mallee dha.”
28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
Wanni kun hundi Yordaanos gama iddoo Yohannis itti cuuphaa ture Biitaaniyaa keessatti taʼe.
29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa:”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.
Guyyaa itti aanutti Yohannis utuu Yesuus gara isaa dhufuu argee akkana jedhe; “Ilaa Hoolaa Waaqaa isa cubbuu addunyaa balleessu!
30 Det var om ham jeg talte da jeg sa:’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’
Inni ani, ‘Namni na duubaan dhufu na caala; inni na dura tureetii’ jedhee waaʼee isaa dubbadhe sun isa kana.
31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
Ani mataan koo iyyuu isa hin beekun ture; sababiin ani bishaaniin cuuphaa dhufeef garuu akka inni saba Israaʼelitti mulʼifamuuf.”
32 Johannes fortalte:”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.
Yohannis itti fufee akkana jedhee dhugaa baʼe; “Ani utuu Hafuurri akkuma gugeetti samii irraa gad buʼee isa irra jiraatuu nan arge.
33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg:’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’
Inni akka ani bishaaniin cuuphuuf na erge sun, ‘Namichi ati utuu Hafuurri gad buʼee isa irra jiraatuu argitu sun, isa Hafuura Qulqulluudhaan cuuphu dha’ jedhee utuu natti himuu baatee silaa ani iyyuu isa hin beeku ture.
34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn.”
Anis argeera; akka inni Ilma Waaqaa taʼes dhugaa baʼeera.”
35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.
Guyyaa itti aanutti Yohannis ammas barattoota isaa keessaa lama wajjin achi ture.
36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa:”Der er Guds lam!”
Innis utuu Yesuus achi irra darbuu argee, “Ilaa, Hoolaa Waaqaa!” jedhe.
37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.
Barattoonni lamaanis waan kana dubbachuu isaa dhagaʼanii Yesuus duukaa buʼan.
38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte:”Er det noe dere vil?” De svarte:”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
Yesuusis of irra garagalee isa duukaa buʼuu isaanii argee, “Isin maal barbaaddu?” jedheen. Isaanis, “Rabbii, ati eessa jiraatta?” jedhaniin. Rabbii jechuun Barsiisaa jechuu dha.
39 Jesus sa:”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.
Innis, “Kottaatii ilaalaa” jedheen. Isaanis dhaqanii akka inni eessa jiraatu argan; gaafa sana isa wajjin oolan. Yeroon sunis gara saʼaatii kurnaffaa ture.
40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
Warra waan Yohannis dubbate dhagaʼanii Yesuus duukaa buʼan lamaan keessaa inni tokko Indiriiyaas obboleessa Simoon Phexros ture.
41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han:”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.
Innis duraan dursee obboleessa isaa Simoonin argatee, “Nu Masiihicha arganneerra” jedheen; Masiihii jechuun Kiristoos jechuu dha.
42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa:”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.”
Indiriiyaasis Simʼoonin gara Yesuusitti fide. Yesuusis isa ilaalee, “Ati Simoon ilma Yohannis, Keefaa jedhamtee ni waamamta” jedheen. Keefaa jechuun Phexros jechuu dha.
43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han:”Kom og bli min disippel.”
Yesuusis guyyaa itti aanutti Galiilaa dhaquu barbaade. Innis Fiiliphoosin argee, “Na duukaa buʼi” jedheen.
44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
Fiiliphoosis akkuma Indiriiyaasii fi Phexros nama magaalaa Beetisayidaa ture.
45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham:”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
Fiiliphoos Naatnaaʼelin argee, “Isa Museen kitaaba Seeraa keessatti waaʼee isaa barreessee fi isa raajonnis waaʼee isaa barreessan, ilma Yoosef, Yesuus nama Naazreeti arganneerra” jedheen.
46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael.”Kan det komme noe godt fra Nasaret?””Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
Naatnaaʼelis, “Naazreeti keessaa wanni gaariin baʼuu ni dandaʼaa?” jedhee gaafate. Fiiliphoosis, “Kottuutii ilaali” jedheen.
47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han:”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt.”
Yesuusis utuu Naatnaaʼel gara isaa dhufuu argee, “Ilaa Israaʼelicha dhugaa kan haxxummaan keessa hin jirre!” jedhee waaʼee isaa dubbate.
48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte:”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
Naatnaaʼelis, “Ati eessatti na beekta?” jedheen. Yesuusis, “Utuu Fiiliphoos si hin waamin dura yeroo ati muka harbuu jala turtettin si arge” jedhee deebiseef.
49 Da utbrøt Natanael:”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
Naatnaaʼelis, “Yaa Barsiisaa, ati Ilma Waaqaa ti! Ati Mootii Israaʼel” jedheen.
50 Jesus sa til ham:”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.
Yesuus immoo akkana jedheen; “Ati sababii ani muka harbuu jalattan si arge siin jedheef amantee? Waan kana caalu iyyuu arguuf jirta.”
51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen.”
Innis itti dabalee, “Ani dhuguman, dhuguman isiniin jedha; samiin banamee utuu ergamoonni Waaqaa Ilma Namaa irra ol baʼanii gad buʼanuu ni argitu” jedheen.
