Johannes 8
1 Jesus gikk ut til Oljeberget.
Erah lih adi mirep neng nok ni wangta, eno Jisu ah Olip Kong ni wangta.
2 Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise.
Erah saalih adi rangkhano di heh Rangteenook ni ngaakwangta. Mih loongtang ih heh ah kooktong rum kano, chooktong ano phang nyootsoot rumta.
3 Mens han snakket, kom de skriftlærde og fariseerne slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus.
Hootthe nyootsootte loong nyia Pharisi loong ih minuh nusiit mih damdi roomjup arah nopsiit wanrum haano, neng loong ngathong ni chap thuk rumta.
4 De sa:”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin.
[Nyootte[ neng loong ah ih Jisu suh baat rumta, [arah nuh ah mih damdi roomjup arah japjoot dowa.
5 Moseloven sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”
Seng Hootthe ni Moses ih baatta erah likhiik minuh ah jong ih tekpat theng. Emah ang abah, an ih mamah li uh?]
6 Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren.
Neng loong ah ih erah Jisu ah mat ih joot suh li rumta, jen deejoot esuh ngeh ah. Enoothong Jisu ah ngupbon ano heh laktiik ih hani raangta.
7 Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa:”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.”
Erah di chap rum ano Jisu suh chengroh ih rumta, eno toonchap ano neng loong asuh baat rumta, [Sen loong dung dowa amadi tuk ih rangdah lataat dah kan mina ah ih jaakhothoon erah nuh ah jong ih phang pat an.]
8 Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden.
Erah lih adi kotbon ano hani we raangta.
9 Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.
Erah chaat rum ano, neng loong ah, wasiit wasiit eh, doksoon rumta, mihakthoon ah jaakhoh doksoonta, eno Jisu heh luulu thiinhaat rumta doh minuh ah heh reeni chaproh eta.
10 Jesus så opp og sa til henne:”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”
Jisu ah toonchap ano erah nuh asuh liita, [Maako ih rumla? An dut haatte o bah uh daktong tam ela?]
11 ”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus:”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]
[Wasiit uh amuh, chuupha,” minuh ah ih ngaakbaatta. “Ese, emah ang abah ah,” Jisu ih ngaak liita, “Ngah ih uh tah dut haatra. Kah uh, enoothong nak kah dah uh.”]
12 Jesus talte til folket og sa:”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”
Pharisi loong ah damdi Jisu we roongwaanta. [Mongrep raang ih ngah ah weephaak,” Jisu ih liita. [O mina ih nga lih phanhang heh jiinnah roidong weephaak ah je ah eno heh mabah uh laamang nah takhoomka.]
13 Fariseerne sa da:”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”
Pharisi loong ah ih Jisu suh li rumta, [Amadi an ih an teeteewah tiit baat hu; an jenglu jun ih tiim uh tadong jatthuk ri.]
14 Jesus svarte:”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
“Emah tah angka” Jisu ih ngaakli rumta, [ngah ih nga teewah tiit baat ang bah uh, ngah ih tiimjih baat hang erah amiisak tiit, tiimnge liidi ngah ih jat ehang ngah manawa ra halang nyia manah wang ang. Sen loong ih tajatkan ngah manawa ra halang nyia manah wang ang.
15 Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen.
Sen ih mina hansi jun ih dande han; ngah ih bah o uh tadande kang.
16 Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg.
Enoothong ngah ih emah mok ih thengtang bah, ngah ih dande hang ah epun ang thengta, tiimnge liidi adi nga luulu tah angkang; nga daapkaatte seng Wah nga damdi.
17 I deres egen lov er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis.
Sen hootthe ni raangha haaki wanyi ah thungsiit doh jut abah, nengnyi ih tiim li ah erah ami ang ah.
18 Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”
Ngah ih nga teewah tiit ah baat hang, eno nga daapkaatte seng Wah ih uh nga tiit baat ah.]
19 ”Hvor er far din?” spurte de. Jesus svarte:”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”
[An Wah mani ah?] Pharisi loong ah ih Jisu suh cheng rumta. [Sen loong ah ih seng Wah tajatkan ngah uh tajatri.] Jisu ih ngaakbaat rumta. [Sen loong ah ih ngah jat he bah seng Wah uh jat etheng tan.]
20 Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.
Arah jengkhaap ah Jisu ngunthiin theng nokkhok adi jengta, erah tokdi heh ih Rangteenook ni nyootsoot rumta. Eno heh jootkhak saapoot ah maangchang ang kano, o ih uh tajokhakta.
21 Jesus sa seinere til de religiøse lederne:”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”
Jisu ih neng loong asuh we liirumta, [Ngah dokkhoom ih ang; sen ih ngah jamboi ehe, eno sen loong ah rangdah nah ti an. Ngah wanglang adoh sen tami wangkan.]
22 De religiøse lederne sa:”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier:’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”
Erah raangtaan ih Jehudi ngoong awang loong ah ih liita, [Jisu ih liiha heh wangla adoh seng tami wangke. Heh teeteewah tek haat tiit tambaat ha?]
23 Jesus sa:”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke.
Jisu ih ngaakbaat rumta, [Sen loong ah arah mongrep khui nawa, eno ngah ah rangkhoh nawa raahang rah. Sen loong arah mongrep nawa, enoothong ngah arah mongrep nawa tah angkang.
24 Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”
Erah raangtaan ih baatrum taha sen loong ah sen rangdah nah matti an. Sen loong ah ih ‘Ngah liiha ah Ngah,’” ah lahanpi kanbah sen rangdah nah matti an.
25 ”Hvem er du da”, spurte de. Han svarte:”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er.
[An o ah?] Neng ih Jisu suh cheng rumta. Jisu ih ngaakbaat rumta, [Phangbaat tang dowa ih tiim baat rumhala erah ju.
26 Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.”
Sen suh ngah ih li theng rapne je ah, dut haat etheng uh eje. Enoothong ngah o ih daapkaat halang, heh juuba ami ah, eno heh jiin nawa tiim chaat hang erah juuba mongrep dowa mina loong asuh baat hang.]
27 Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.
Jisu ih Hewah tiit neng damdi roongwaanta ah tajat rumta.
28 Da sa Jesus:”Når dere har løftet meg opp, Menneskesønnen, kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg.
Erah raangtaan ih neng suh liita, “Mina Sah ah choomjoh andoh jat an, ‘Ngah liiha ah Ngah’ eno sen ih erah doh jat an nga chaan nawa ih tiim uh tare kang, seng Wah ih tiimjeng baat halang erah ba jeng lang.
29 Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.”
Eno ngah o ih daapkaat halang heh ah nga damdi; nga luulu heh ih tathiinhaat rang, tiimnge liidi ngah ih saarookwet heh tenroon theng reelang.]
30 Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.
Jisu erah jengta ah japchaat rum ano miloong ah ih hanpi erumta.
31 Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud:”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere.
Eno Jisu ih heh suh hanpiite loong asuh baat rumta, [Nga ih nyoot rumhala ah kap anbah, sen loong ah amiisak nga liphante ang an;
32 Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”
sen loong ah ih ami tiit ah ejat ete, eno amiisak rah ih sen loong ah doksiit ehan.]
33 De sa:”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”
[Seng loong abah Abraham sutom,” neng loong ah ih ngaakbaat rumta, [eno seng loong ah mabah uh o dah uh tataat angke. Eno sen loong ah doksiit ehan ngeh ih jenglu ah tiimjih suh liihu?]
34 Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en.
Jisu ih neng loong asuh baat rumta, [ngah ih sen loong asuh amiisak ih baat rumhala: O mina rangdah reeraangla erah mih ah rangdah suh heh dah ang ah.
35 En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. (aiōn g165)
Dah ah changtom nah roitang raang ih tah angka, enoothong heh sah ah ba roitang raang ih ang ah. (aiōn g165)
36 Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri.
Hesah rah ih maama pongwan toom ang ah ngeh li abah amiimiisak sen loong ah maama pongwan ejen ang ethuk han.
37 Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres.
Ngah ih jat ih rumhala sen loong ah Abraham sutoom. Rah bah uh sen ih nga tek haat chung han, tiimnge liidi ngah ih nyoot rumhala ah sen ih tabaam kap kan.
38 Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”
Seng Wah ih tiim noisok halang erah baat rumhala, enoothong sen suh sen wah ih marah baat halan ah re lan.]
39 ”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.”Nei”, sa Jesus,”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.
Neng ih ngaakbaat rumta, [Seng loong wah ah bah Abraham.] Jisu ih ngaakli rumta, [Sen loong ah Abraham suh asah angtan bah,” [sen loong ah heh reeta likhiik ih reetheng; tan.
40 Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort.
Ngah ih bah seng Rangte jiin nawa chaat hang amiisak tiit ah ba baat hang, erabah uh sen loong ah ih nga tek haat chunghan. Abraham bah amah tareeta!
41 Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.” De svarte:”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”
Sen bah sen wah mamah reeraangta erah likhiik ih re lan.] [Rangte heteewah luulu bah seng loong Wah,” miloong ah ih ngaakli rumta, [eno seng loong ah heh sah mi.]
42 Men Jesus sa:”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit.
Jisu ih baat rumta, [Rangte ah sen loong Wah angta bah ngah enook etheng tahe, tiimnge liidi ngah Rangte taangnawa ra halang. Nga chaan nawa ih ngah tara tahang, ngah bah heh ih daapkaat tahang.
43 Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt.
Ngah ih tiimbaat rumhala erah mamah lajat ehan? Erah langla sen ih nga tiitkhaap ah lanook chaat thoidi angla.
44 Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner.
Sen loong abah sen wah Hakhoh juubaan suh asah, eno sen loong ah sen wah tenthun jun di reeraang lan. Ephang dowa ih dook heh mitek haatte eno amiitiit ah mabah uh takapka, tiimnge liidi heh jiinni amiitiit ah amuh. Heh ih tiit hu baat ha langla, heh banlam mootkaat, tiimnge liidi heh ah ju ehuh eleek thoon nyia ehuh eleek thoontang waroop ah ju heh.
45 Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg.
Enoothong ngah ih amiitiit ah baat rumhala, erah thoidi sen ih tahanpi ri.
46 Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten?
Sen loong dung dowa ih ngah rangdah mih ngeh ih o ih jen noisok an? Ngah ih amiitiit ah baat rumhala bah, mamah lahanpi ehali?
47 Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”
O Rangte reenawa ra hala heh ih Rangte jengkhaap ah boichaat ih ah. Enoothong, sen loong ah Rangte reenawa lah ang thoidi, taboichaat kan ang ah.”
48 Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus:”Du er ikke noe annet enn en samaritan som er besatt av en ond Ånd!”
Neng loong ah ih Jisu suh chengta, [Seng ih liihi an chiithih laakhah pan Samariate, epunjeng tam eli?]
49 Jesus svarte:”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg.
[Ngah jiinni chiithih laakhah tajeeka, Jisu ih ngaakbaat rumta, [Ngah ih seng Wah choomjoh hang, enoothong sen ih ngah tachoom jori.
50 Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke.
Nga rangka ah nga raang ih tajam kang. Enoothong erah rangka jamte ah wahoh eje eno heh ih nga mendoh dande ah.
Ngah ih ami baat rumhala; ngah ih nyootsoot hang ah o minah ih kap ah erabah mabah uh tatiika.] (aiōn g165)
52 Da sa folket:”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. (aiōn g165)
Jehudi loong ah ih Jisu suh li rumta, [Seng ih jat ehi an chiithih laakhah pan! Abraham tek eta, Khowah loong uh tek eta, erabah uh an ih liihu an ih nyootsoot hu boichaatte ah mabah uh tatiika. (aiōn g165)
53 Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?”
Seng loong wah Abraham bah tek eta; ngah Abraham nang ih elong ngeh ih nih li hu, emah tam thun hu? Eno khowah loong uh tek eta. Anteewah suh tiimjih samthun hu?]
54 Da svarte Jesus:”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud.
Jisu ih ngaakbaat rumta, [Ngah ih nga teewah mok choomjotang bah, erah choomchotang ah thaangmuh ang thengta. Nga choomjootte wasiit abah seng Wah—sen ih Rangte ngeh li han rah ah.
55 Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham.
Sen ih mabah uh tathaak jatkan, ngah ih ba jat hang. Ngah ih tajatkang ngeh mok liitang bah sen likhiik ehuh eleek angtheng tang. Enoothong ngah ih jat ih angno, heh jengkhaap ah kap hang.
56 Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”
Sen loong wah Abraham bah nga kaat saapoot ah japtup suh eroon eta; eno heh ih japtup eta nyia eroon eta.]
57 Folket sa:”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”
Neng ih Jisu suh li rumta, [an amadi paangrook bangnga bot maang ang ko—eno Abraham japtup eto oh?
58 Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at jeg er og var til før Abraham ennå var født!”
“Ngah ih amiisak baat rumhala,” Jisu ih ngaakbaat rumta, “Abraham maang potsom di dook, ‘Ngah eje Angtang.”
59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.
Eno erah li kano heh patsuh jong toonpi rumta, enoothong Jisu Rangteenook dowa hotsoon eta.
