Johannes 7
1 Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham.
Oluvannyuma lw’ebyo, Yesu n’alaga e Ggaliraaya, kubanga teyayagala kubeera mu Buyudaaya, kubanga Abayudaaya baali bamunoonya okumutta.
2 Snart var det tid for løvhyttefesten.
Naye embaga y’Abayudaaya eyitibwa ey’Ensiisira yali eneetera okutuuka.
3 Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden. De sa:”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør.
Baganda ba Yesu ne bamugamba nti, “Vva wano, olage mu Buyudaaya, abayigirizwa bo balabe ebyamagero by’okola.
4 Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
Tosobola kwatiikirira nga weekwese. Kale obanga, okola ebintu ebyo, weerage eri ensi.”
5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
Baganda be nabo tebaamukkiriza.
6 Jesus svarte:”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst.
Yesu n’abaddamu nti, “Ekiseera kyange eky’okugenda tekinnatuuka. Naye mmwe muyinza okugenda mu kiseera kyonna we mwagalira.
7 Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap.
Mmwe ensi teyinza kubakyawa, naye Nze enkyawa kubanga ngitegeeza ebikolwa byayo ebibi.
8 Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.”
Mmwe mwambuke ku mbaga. Nze sijja kwambuka ku mbaga eno, kubanga ekiseera kyange tekinnatuuka.”
9 Så ble han alene tilbake i Galilea.
Bwe yamala okubagamba ebyo n’asigala mu Ggaliraaya.
10 Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk.
Baganda be bwe bamala okwambuka ku mbaga naye n’ayambuka, mu kyama so si mu lwatu.
11 De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han.
Awo Abayudaaya ne bamunoonya ku mbaga nga beebuuza nti, “Omusajja oli, ali ludda wa?”
12 Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa:”Han er et godt menneske”, mens andre sa:”Nei, han bedrar folket.”
Ne wabaawo oluvuuvuumo lungi mu bantu. Abamu ne bagamba nti, “Mulungi.” Naye abalala nga bagamba nti, “Nedda, alimba abantu.”
13 Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
Kyokka olw’okutya Abayudaaya, tewaaliwo amwogerako mu lwatu.
14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise.
Awo mu makkati g’embaga Yesu n’ayambuka mu Yeekaalu n’ayigiriza.
15 De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa:”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
Abakulembeze b’Abayudaaya ne beewuunya nga bagamba nti, “Omuntu ono ayinza atya okumanya okusoma so nga tasomangako?”
16 Da svarte Jesus:”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg.
Awo Yesu kwe kubaddamu nti, “Nze sibayigiriza byange ku bwange, wabula eby’oyo eyantuma.
17 Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker.
Buli ayagala okukola Katonda by’ayagala, ategeera obanga bye njigiriza byange ku bwange oba bya Katonda.
18 Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet.
Ayogera ku bubwe anoonya kitiibwa kye, naye oyo anoonya ekitiibwa ky’oyo eyantuma wa mazima so n’obutali butuukirivu tebuba mu ye. Musa teyabawa amateeka?
19 Dere har fått Moseloven. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
Ku mmwe tekuliiko n’omu akwata mateeka. Kale lwaki musala amagezi okunzita?”
20 Folket svarte:”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
Ekibiina ky’abantu ne baddamu nti, “Oliko dayimooni! Ani asala amagezi okukutta?”
21 Jesus svarte:”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen.
Yesu n’addamu nti, “Nakola ekikolwa kimu ku Ssabbiiti buli muntu ne yeewuunya.
22 Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag.
Musa kyeyava abalagira okukomolebwa, okukomolebwa tekwatandikira ku Musa wabula kwatandikira ku bajjajjammwe; ne ku Ssabbiiti mukomola omuntu.
23 Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen?
Obanga mukomola ku Ssabbiiti etteeka lya Musa lireme okumenyebwa, kale lwaki Nze munsunguwalira olw’okuwonya omuntu ku Ssabbiiti, n’aba mulamu ddala?
24 Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Temusalanga musango okusinziira ku ndabika, naye musalenga omusango ogw’ensonga.”
25 Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre:”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe?
Awo abantu abamu ab’omu Yerusaalemi ne beebuuzaganya nga bagamba nti, “Ono si ye muntu gwe banoonya okutta?
26 Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen?
Kale wuuno ayigiriza lwatu, ate tebaliiko kye bamugambako. Osanga abakulembeze bategedde nti omuntu ono ye Kristo!
27 Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
Naye tumanyi omuntu ono gy’ava; so nga Kristo bw’alijja tewaliba n’omu amanya gy’ava.”
28 Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet:”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner.
Awo Yesu bwe yali ng’akyayigiriza mu Yeekaalu n’akangula ku ddoboozi n’agamba nti, “Ddala mummanyi ne gye nva mumanyiiyo. Sajja ku bwange wabula ekituufu nti oyo eyantuma gwe mutamanyi.
29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
Nze mmumanyi, kubanga nava gy’ali, era ye yantuma.”
30 De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange.
Awo ne basala amagezi okumukwata, kyokka tewaali amukwatako, kubanga ekiseera kye kyali tekinnaba kutuuka.
31 Mange blant folket begynte å tro på ham og sa:”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
Naye bangi mu bibiina by’abantu ne bamukkiriza, ne bagamba nti, “Kale Kristo bw’alijja, alikola eby’amagero ebisinga eby’ono byakoze?”
32 Da fariseerne fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham.
Awo Abafalisaayo ne bawulira abantu nga boogera ku Yesu mu bwama. Awo bakabona abakulu n’Abafalisaayo ne batuma abaweereza baabwe okumukwata.
33 Jesus talte til folket og sa:”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg.
Awo Yesu n’agamba nti, “Nzija kumala nammwe ebbanga ttono, ndyoke nzireyo eri oyo eyantuma.
34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
Mulinnoonya, naye temugenda kundaba, nga gye ndi, mmwe temuyinza kutuukayo.”
35 De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre:”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk?
Awo Abayudaaya ne beebuuzaganya nti, “Omuntu ono alaga wa gye tutalimulabira? Ayagala kugenda eri abo abaasaasaanira mu Buyonaani, ayigirize Abayonaani?
36 Hva mener han når han sier:’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
Ategeeza ki bw’agamba nti, ‘Mulinnoonya, naye temulindaba?’ Era nti, ‘Gye ndaga temuyinza kutuukayo?’”
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket:”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk!
Awo ku lunaku olw’embaga olusembayo, olusingira ddala obukulu, Yesu n’ayimirira n’ayogera n’eddoboozi ery’omwanguka n’agamba nti, “Buli alina ennyonta, ajje gye ndi anywe!
38 Gud har lovet i Skriften, at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.”
Ng’Ekyawandiikibwa bwe kigamba nti buli akkiriza Nze emigga egy’amazzi amalamu girikulukuta nga gifuluma mu mutima gwe!”
39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
Yesu yali ayogera ku Mwoyo Mutukuvu, abamukkiriza gwe baali bagenda okufuna, kubanga Mwoyo oyo yali tannagabibwa, kubanga Yesu yali tannaba kugulumizibwa.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen:”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.”
Abantu abamu mu kibiina bwe baawulira ng’ayogera bw’atyo, ne bagamba nti, “Ddala omuntu ono ye Nnabbi.”
41 Andra sa:”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa:”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea!
Abalala ne bagamba nti, “Omuntu ono ye Kristo.” Naye abalala ne bagamba nti, “Nedda, Kristo tayinza kuba ng’ava mu Ggaliraaya.”
42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”
Kubanga Ekyawandiikibwa kigamba nti: Kristo wa kuva mu zzadde lya Dawudi, era nga wa kuzaalibwa mu Besirekemu, ekibuga kya Dawudi mwe yali.
43 Folket hadde altså delte meninger om ham.
Awo ekibiina ne kyesalamu olwa Yesu.
44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
Abamu ne baagala okumukwata, kyokka ne wabulawo amukwatako.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte:”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
Awo abaweereza b’abakabona abakulu n’Abafalisaayo ne baddayo eri bakabona abakulu n’Abafalisaayo. Abakulembeze Ne bababuuza nti, “Lwaki temumuleese?”
46 Vaktene svarte:”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
Abaweereza ne baddamu nti, “Ebigambo by’ayogera bya kitalo, tetubiwulirangako.”
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne.
Abafalisaayo ne babagamba nti, “Era nammwe abakyamizza?
48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham?
Waliwo n’omu ku bakulembeze wadde ku Bafalisaayo eyali akkiririzza mu muntu oyo?
49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven, og er en forbannet hop.”
Naye ekibiina ky’abantu bano abatamanyi mateeka, bakolimiddwa!”
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa:
Awo Nikodemo, omu ku bo eddako eyagenda eri Yesu, n’abuuza nti,
51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
“Amateeka gaffe gakkiriza okusalira omuntu omusango nga tannaba kuwozesebwa okutegeera ky’akoze?”
52 De svarte:”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.” [
Ne bamuddamu nti, “Naawe wava Ggaliraaya? Nnoonyereza, ojja kulaba nti e Ggaliraaya teva nnabbi.”
53 Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
Awo ne baabuka, buli omu n’addayo eka.
