Johannes 7
1 Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham.
Anyimo anime Yeso mameki ukesse amanyanga mugalili mahem mateki manyanga muhudaidaba, barki ayahudawa wa nyari huna ume.
2 Snart var det tid for løvhyttefesten.
Uidi wa yahuduwa wamu aye mamamu.
3 Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden. De sa:”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør.
Ine ini anu henu umeme wagunme, hira abanname udusa a manyanga mahudiya, ahana akatuma ka we me wa iri imum be sa uzinu wuza ma.
4 Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
Una katuma nihunzi maraniba, inka manyara macukono ma bari hu sa u wuza ti mum-mum tige me, kini ubezi unee nice niweme.
5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
Barki we anu henume daki wa hem in kadura ka meme.
6 Jesus svarte:”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst.
Ine ini Yeso magun we, uganiya um udazo asime vat uganiya ushe uni uzi.
7 Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap.
Unee ukaki uda nyare shi, abanname mi, mani wa nyare mi barki ma buka uguna katuma ka uni kaburu kani.
8 Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.”
Shi dusani ahira uidi me, mi inda hanam a'aname, barki uganiya um udaa sarki u aye.
9 Så ble han alene tilbake i Galilea.
Sa mabuka we anime mausa matonno amanyanga mu galili.
10 Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk.
Sa anu henu umeme sawa dusa udime, me mahiri madusa anyimo awi hunzi, daki masuso nice ni meme a masaa.
11 De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han.
Ayahudawa wameki unyara ume ahira uidi me wameki gusa, agi maraa abani?
12 Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa:”Han er et godt menneske”, mens andre sa:”Nei, han bedrar folket.”
Nigura nimeki bibukom anicce numeme, aye wa gusi, unubo mani sa adi iri aye wagusi mazin nu ranga anabu.
13 Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
Daki uye matonno ma buki tize timeme a ma saa, barki wa kunna biyyau ba Yahudawa.
14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise.
Sa u idi wabiki atii Yeso maribe u denge utize ta sere mabui tize.
15 De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa:”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
A yahudawa pum a wu we cam-ca, wa gu ama, aneni unu uge me maruse u bassi ihuri lau aname, iyenne daki mabezi uguna marusa ire imum. 16
16 Da svarte Jesus:”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg.
Yeso makabarki magu, urusa ugime sanzini umumi ba. Udesa matumum uni.
17 Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker.
Vat de sa manyara ma wuzi katuma ka Asere, madirusi ubezi wa asere uni, nya in, inzi nu uboo me anicce nu mini. 18
18 Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet.
Desa maboo tize barki necce nume, manyara unonzo unicce ni meme nini unu nyara unonzo udesa matumame, memani una kadura, macico mazoni anyo ameme.
19 Dere har fått Moseloven. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
Azo musa mani manya shi ainko utize me? Vat ani me daki ya inko ni tize me anyimo ashi me. Nyanini ya wuna ingara uhuna um?”
20 Folket svarte:”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
Anu me sa orno wakirka wagu, “Uzinu pebui aveni manyara ahuna uwe?”
21 Jesus svarte:”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen.
Yeso makabirka magu, katuma ka inde kani ma wuza, vat ushi izinu hira imu isso ini.
22 Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag.
Musa maceki shi nigbari, uguna memani matubi acokoro wa cokro wani, ayenne, i wuza nu nigbari rono uwui wa sabar.
23 Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen?
Unubo nigbari unu wui asabar barki kati agu afatilka tize ti muusa, ine ini ya kunna iriba barki a human nu unu rono uwui asabar?
24 Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Kati i waki tise anyimo uzatu urusa, abanna me wenki imum be sa idi ronta.”
25 Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre:”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe?
Ara anu urshalima wanno wagu, azome unu ugino mani sa wa nyara uhuna umeme ba?
26 Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen?
Mayenne mazin tize a masaa, daki wagunamme imumba, nani anaje arumae warusa memani vana aserer me?
27 Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
Agino haru tirusa ahira me samarani, uganiya sa vana asere ma eh unu urusa ahira me sa marani mazoni.”
28 Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet:”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner.
Yeso mazennu bezi anaboo. Tize ta asere anyimo udenge Asere, manno mayeze nigmirang magu, irusam irusa ahirame sa in rani. A zo agi ma ayye barki nicce num, de sa matuman una kadura kani, meme teshi me.
29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
Mi in rusa me, barki ahira ame ani masuron, memani matumam.
30 De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange.
Bark anime wanyari guna wudi mekime, a diri de sa madi darimme barki uganiya umeme wada sa arku aye.
31 Mange blant folket begynte å tro på ham og sa:”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
Vatin aneme anabo gbardang ahira anigura me wa hem in kadura ka meme, wazi nu gusa ana, uganiya sa ugoma asere ma aye, madi muzi ti mummu tige sa ti teki ti unu geme?
32 Da fariseerne fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham.
Afarisiyawa sa wa kunna magusa- magusa anime, abini me ana adandang atize wa farisiyawa watumi ana katuma kudenge Asere agi wa mekime.
33 Jesus talte til folket og sa:”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg.
Yeso magu, “Ana uganiya um wa dee cingilin nan shi, abini me ani indi kuri ahira ade sa ma tumam.
34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
Idi nyarin ni, ida irani ba, ahira me sa indi rani ida kem i haa ahira me ba.”
35 De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre:”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk?
Abini me ayaduawa wanno wagu acce-acce awene, “Abani ma hazanna sa tida ke ti haa ahira mee? Ma haza ahira a Yahudawa be sa warani anyimo alem, ma bezi alem mee.
36 Hva mener han når han sier:’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
Ma bassa aneni unu guna agi, idi nyari ni mi ida kem mi ba? Nan nu guna agi ahira me sa in rani ida kem i haa ani ba?”
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket:”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk!
Rono masirka uidi, uwui udandand yeso mahiri matono, mayeze nigmirang magu, desa makunna asaa agmei a ma eh ahira am masi gmei.
38 Gud har lovet i Skriften, at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.”
Vat sa ma hem mi, gusi ubuku utize ta Asere, usuro iriba imamani maraba ma gmei madi zi.
39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
Agino me ani mabuki abanga abibeu, ahiran ande be sa hem me wadi kabi, barki daki a munya bibeu me, barki sa a daa saarku unoziko u Yeso.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen:”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.”
Sa kunna tize tiginame, aye anyimo ani gura wagu, animani unu uge me memani una tize ta sere ugino me.
41 Andra sa:”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa:”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea!
Aye wagu, unu geme Asere mani, aye wagu nyanaa? Asere madi sura a manyanga mu galilinmani?”
42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”
Tize ta sere daki ta buka uguna Asere madi suri ani kura ni Dauda nini ba, nyani ubaitalami uni tirani, nigiro sa Dauda ma a'kin?”
43 Folket hadde altså delte meninger om ham.
U harzina waribe a acce-acce aweme ameme.
44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
Ayye wanyari umeki ume, wanno wa diri acce uguna wa meki me nyani unu inde ma daki madari me ba.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte:”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
Abini me ana katuma kudenge Asere wakuri ahira ananu a ma firistoci nanna Farisiyawa wanno ayen me ahira aru me?
46 Vaktene svarte:”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
Ane ani ana katuma kudenge wagu, azo animani izi, daki uye ma ma cukuno mabui tize gusi tigino me!
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne.
Afarisiyawa waka birka we wage, kati, shi me cangi a soki shi a ma reu?
48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham?
Antani uye marani anyimo ana jaa nyani Afarisiyawa ma hem in m?
49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven, og er en forbannet hop.”
Nagura nigenome sani da ta me tize ta sere me, Asere a vavi we tari adii-si.
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa:
Nikodimo sa mahaa ahira ameme dati, me arani nanwe, mayunwe.
51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
Ani, tize tiru ta guna weki unu tize azo akunna anyo amemeba, arusi imumbe sa ma rani anyimo me?”
52 De svarte:”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.” [
Wa kabirka me wagu, hume unanu galili mani? Gunkonon memeru uiri, unu ube zi utize ta sere mago ni sa madi suri amanyanga mu Galili.”
53 Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
Abini me kondevi ma dusa akura.
