Johannes 7
1 Etter dette gikk Jesus fra by til by i Galilea. Han ville holde seg borte fra Judea, etter som de religiøse lederne der var ute etter å drepe ham.
Hangi ze yakilaa a makani aya uYesu ai utungile muhinzo iti mu Galilaya, ku nsoko shanga ai uloilwe kulongola ku Uyahudi ku nsoko i Ayahudi i atulaa akuzipya masigo a kumubulaga.
2 Snart var det tid for løvhyttefesten.
Itungili i siku kuu a Ayahudi na itala, ai atulaa pakupi.
3 Brødrene til Jesus oppfordret ham til å gå til Judea og delta i høytiden. De sa:”Du burde forlate Galilea og gå til Judea, slik at tilhengerne dine får se alle miraklene du gjør.
Uugwa i aluna akwe nai amutambuie, “Hega i kianza iki ulongole ku Uyahudi, iti kina amanyisigwa ni ako uu uuu ihenge intendo nukituma.
4 Du kommer aldri til å bli berømt dersom du gjemmer deg i en avkrok på denne måten. Dersom du kan gjøre disse merkelige miraklene, da bør du vise det fram for all verden.”
Kutili nuitumaa lihi ku kinkunku anga itule ung'wenso mukola uloilwe ku kumuka ng'walyi. Anga itule ukituma imakani aya, igeeleke mukola ku anya unkumbigulu.”
5 For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
Ga ni aluna akwe shanga ai amuhuiie.
6 Jesus svarte:”Det rette tidspunktet for å reise er ikke ennå kommet for meg, men dere kan dra når som helst.
Uugwa uYesu ai uatambuiie, “Itungo ni lane likili kupikiila, kuiti itungo nilanyu nkua yihi likoli likondile.
7 Ingen har grunn til å hate dere, men meg hater de på grunn av at jeg stadig minner lederne om deres synd og ondskap.
Unkumbigulu shanga uhumile kumubipilwa u nyenye, ila umbipiwe unene ku nsoko ku ukuiila kina intendo ni akwe ingi ubii.
8 Gå dere av sted til Jerusalem. Det er ikke rette tiden for meg ennå å gå til denne høytiden, gjentok han.”
Nankili kulongola ku siku kuu; u nene shanga ninzu ku siku kuu iyi ku nsoko itungo ni lane likili likondaniile.”
9 Så ble han alene tilbake i Galilea.
Ze yakilaa kulingitya imakani nanso kitalao, ai usigile ku Galilaya.
10 Da brødrene hadde gitt seg av sted til høytiden i Jerusalem, gikk Jesus etter i hemmelighet. Han unngikk å bli gjenkjent av folk.
Ga ni iti, aluna akwe nai atulaa alongolaa ku siku kuu, uugwa nu ng'wenso akalongola, shanga ku kihenga ila ku kinkunku.
11 De religiøse lederne forsøkte å få tak i ham under høytiden og spurte om noen hadde sett han.
Ayahudi ai atulaa aku muduma mu siku kuu nu kuligitya, “Ukoli pii?”
12 Derfor snakket folket i smug om ham. Noen sa:”Han er et godt menneske”, mens andre sa:”Nei, han bedrar folket.”
Ai ukoli nu witambulyi widu mu kati a anyianza migulya akwe. I auya ai aligitilye, “Ingi muntu mukende,” I auya ai aligitilye, 'Ishi, wialimilya i anyianza,”
13 Ingen hadde mot nok til å snakke åpent om ham. Alle var redde for de religiøse lederne.
Ga ni iti kutili nai utambue kihenga migulya akwe aze uogopile i Ayahudi.
14 Da halve høytiden allerede var over, gikk Jesus opp til templet og begynte å undervise.
Itungo i siku kuu nai apikiila pakati, Uyesu ai unankie kulongola mi Itekeelo nu kandya kumanyisa.
15 De religiøse lederne ble forskrekket da de hørte visdommen hans. De sa:”Hvordan kan han vite så mye til tross for at han aldri har vært elev hos noen av våre religiøse lærere?”
iAyahudi ai atulaa akukuilwa nu kuligitya, “ku kinya uli u muntu uyu ulingile i makani idu? Shanga wimanyisilye nangaluu,”
16 Da svarte Jesus:”Det jeg lærer bort, er ikke mine egne tanker, men Guds, etter som det er han som har sendt meg.
uYesu aka asukiilya nu kuatambuila, '“Umanyisa nuane shanga wane, ila ingi wakwe ng'wenso nai undagiiye.
17 Dersom noen virkelig vil gjøre Guds vilje, vil han forstå om læren min er fra Gud eller om det bare er mine egne tanker.
Anga itule wihi ukulowa kituma u ulowa nuakwe u ng'wenso, ukulinga kutula umanyisigwa uwu, anga ize apumiie kung'wa Itunda, ang'wi anga itule kutambula kupuma kitalane mukola.
18 Den som framfører sine egne tanker, vil ha æren selv, men den som gir æren til den som har sendt ham, er en troverdig person som taler sannhet.
Kila nuitambulaa napumiie kitalakwe mukola widumaa ikulyo ni lakwe, ila kila nuidumaa ikulyo ni lakwe nuanso nai umulagiiye, muntu nuanso ingi munya tai, nu mukati akwe kutili kuhita kituma itai ane.
19 Dere har fått Moseloven. Hvorfor følger dere ikke da loven? Dere vil jo drepe meg!”
uMusa shanga ai uminkiiye unyenye ilagiilyo? Kuiti kutili ga nung'wi mi italanyu nuitumaa ilagiilyo. Ku niki muloilwe kumbulagaa?
20 Folket svarte:”Du er besatt av en ond Ånd! Det er vel ingen som vil drepe deg.”
i Anyianza akasukiilya, “Ukete hing'wi. Nyenyu uloilwe ku ubulagaa?”
21 Jesus svarte:”Jeg gjorde noe som virkelig forskrekket dere, da jeg helbredet en mann på hviledagen.
uYesu akasukiilya nu kuaila, “Nitumile mulimo ung'wi, nu nyenye mihi makuilwa ku nsoko akwe.
22 Arbeider dere ikke selv hver gang dere lyder Moseloven i punktet om omskjærelsen? Ut fra det avsnittet omskjærer dere guttene på hviledagen. Moses, eller rettere sagt forfedrene deres, bestemte at omskjærelsen skal bli gjort på den åttende dagen etter fødselen. Dette gjelder også om den åttende dagen faller på en hviledag.
uMusa ai uminkiiye iganda (shanga kina lipumiie kung'wa Musa, ila nilanso lipumiie kua tata), nu mu luhiku nula kusupya mi mutwalaa kiganda muntu.
23 Dersom det nå er tillatt å omskjære noen på hviledagen, hvorfor skal da jeg bli dømt for at jeg helbredet noen på hviledagen?
Anga itule uku singiilya iganda mu Luhiku nula kusupya iti kina ilagiilyo ni lang'wa Musa lileke kubunangwa, ku niki mukuntakiila unene ku nsoko numitumile u muntu kutula mupanga lukulu mu Luhiku nula kusupya?
24 Dere skal ikke dømme etter hvordan saker og ting ser ut på overflaten, men fell en rettferdig dom ut fra en dypere innsikt i saken.”
Leki kulamuli kuniganiila nu wigeeleki, ila lamuli ku tai ane.
25 Noen blant dem som bodde i Jerusalem, sa til hverandre:”Er det ikke denne mannen som våre ledere vil drepe?
Ang'wi ao kupuma ku Yerusalemu akaligitya, “Shanga yuyu niakuduma kumubulaga?
26 Her står han helt åpent fram og underviser, og ingen sier noe til ham. Har kanskje medlemmene i Det jødiske rådet blitt overbevist om at han virkelig er Messias, den lovede kongen?
Hangi goza, ukutambula i kihenga, hangi shanga akuligitya kihi migulya akwe. Shanga ihumile itule kina i atongeeli alingile itai kina u muntu uyu ingi Kristo, ihumilene itule?
27 Men hvordan skulle han kunne være det? Vi vet jo hvor denne mannen ble født. Når Messias kommer, da skal ingen vite hvor han kommer fra.”
Kulingile uyu muntu upembeeye pii. uKristo nuikiza, ga ni iti, kutili nuikalinga pii nuikapuma.”
28 Jesus ropte med høy røst der han sto og underviste i templet:”Ja, dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Likevel var det ikke mitt eget påfunn å komme, men jeg kommer på oppdrag av en som er troverdig, en som dere ikke kjenner.
uYesu ai watulaa ukitunta ululi nulakwe mi Itekeelo, aze manyisa nu kuligitya, “Unyenye mihi muningile unene hangi mulingile ku mpembeeye. Shanga ai nzile ku umi nuane, ila ng'wenso nai undagiiye ingi wa tai, hangi shanga mu mulingile u ng'wenso.
29 Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra han, og han har sendt meg.”
Nu mulingile u ng'wenso ku nsoko mpembeeye kitalakwe hangi ai undagiiye.”
30 De religiøse lederne var klare til straks å fange Jesus, men ingen rørte ham. Tidspunktet var ennå ikke kommet som Gud hadde bestemt at han skulle bli tatt til fange.
Ai atulaa akugema kumuamba, kuiti kutili ga nung'wi nai unyansue u mukono nu akwe migulya akwe ku nsoko i saa akwe ai ikili kupika.
31 Mange blant folket begynte å tro på ham og sa:”Han må være Messias, den lovede kongen! Hvem ellers kan gjøre slike mirakler som han gjør!”
Ga ni iti, idu mu anyianza ai amuhuiie. Akaligitya, “uKristo nuikiza, ukituma ilingasiilyo idu kukila nuitumile u muntu uyu?”
32 Da fariseerne fikk vite at folket snakket om Jesus i smug, sendte de øversteprestene og noen menn av tempelvakten ut for å fange ham.
iAfarisayo ai aigulye i anyianza akipwepweela i makani aya kutula u Yesu, ni akulu a Akuhani ni Afarisayo akalagiilya ia afisa iti kumuamba.
33 Jesus talte til folket og sa:”Jeg kommer bare til å bli hos dere en kort tid. Snart vil jeg vende tilbake til ham som har sendt meg.
Uugwa uYesu nai uligitilye, Ikili likoli itungo ikupi nkoli palung'wi nu nyenye, Ni panyambele nikalongola kung'waakwe ng'wenso nai undagiiye.
34 Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. Der jeg er, dit kan dere ikke komme.”
Mukunduma ni iti shanga mukunihenga, uko ninongoe, shanga muhumile kuza.”
35 De religiøse lederne ble forskrekket over denne påstanden og sa til hverandre:”Hvor tenker han å ta veien, etter som vi ikke kan finne han? Vil han rømme landet og begynne å undervise blant jødene som bor i andre land, eller vil han undervise andre folk?
Ku lulo iAyahudi akitambulya enso ku enso, “uMuntu uyu ukulongola pii kina kuleke kuhuma kumihenga? Ukulongola ku nia sapatiee mu Ayunani nu kuamanyisa i Ayunani?
36 Hva mener han når han sier:’Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg, for der jeg er, dit kan dere ikke komme’?”
Ingi ikani kii ili nuli ligitilye. 'Mukunduma shanga mukunihenga; uko ninongoe shanga muhumile kupembya'?”
37 På den siste dagen, som var høydepunktet under løvhyttefesten, ropte Jesus til folket:”Dersom noen er tørst, kom da til meg og drikk!
Itungili mu luhiku nula mpelo, luhiku nu lukulu nula siku kuu, uYesu ai wimikile nu kitunta ku luli, azeligitya, “Aga itule wihi ukete nyota, nu aze kitalane wang'we.
38 Gud har lovet i Skriften, at strømmer av levende vann skal flyte fram fra det innerste hos dem som tror på meg.”
Nuanso nu ni huiie unene anga u ukilisigwa nu uligitilye, kupuma mukati akwe ikuhuma imyongo a mazi a upanga.”
39 Med levende vann mente han Guds Ånd, som alle de som trodde på ham, skulle få. Ånden hadde ikke kommet ennå, etter som Jesus ikke hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen.
Kuiti ai umaligitilye aya kutula Ng'wau Ng'welu, naiiza i enso ni amu huiie akumusingiilya; Ng'wau Ng'welu ai watulaa wakili kupumigwa ku nsoko uYesu ai watulaa wakili ku kuligwa.
40 Da folket hørte ham si dette, sa noen:”Han må være profeten som skal holde fram Guds budskap.”
Ang'wi a anyianza, nai akija imakani aya, ai aligitilye, “Tai uyu ingi munyakidagu.”
41 Andra sa:”Han er Messias, den lovede kongen.” En tredje gruppe sa:”Nei, det kan ikke være ham. Messias skal vel ikke komme fra Galilea!
i Auya ai aligitilye, “Uyu ingi Kristo,” Kuiti i auya ai aliditilye, “ntuni, uKristo uhumile kupuma ku Galilaya?
42 Har ikke Gud sagt i Skriften at Messias skal tilhøre kong Davids slekt og komme fra Betlehem, byen der David bodde?”
U ukilisigwa shanga uligitilye kina uKristo ukupumiila mu ndugu ang'wa Daudi nu kupuma ku Bethlehemu, kijiji naiza uDaudi ai ukoli?
43 Folket hadde altså delte meninger om ham.
Iti gwa, pang'wanso ukamyansuka utemanuki mu kati a anyianza ku nsoko akwe.
44 Noen ville også arrestere ham, men ingen rørte ham.
i Auya mukati ao ai azee muamba, kuiti kutili nai ugooe u mukono migulya akwe.
45 Tempelvaktene, som hadde blitt sendt ut for å fange han, vendte nå tilbake til øversteprestene og fariseerne som spurte:”Hvorfor tok dere ham ikke med hit?”
Iti gwa awo i a ofisa akasuka ku akulu nia Akuhani ni Afarisayo, ni enso aka atambuila, “ku niki shanga mamuleta?”
46 Vaktene svarte:”Vi har aldri hørt noe menneske tale som ham!”
iAofisa akasukiilya, “Kutili u muntu nai wakaiye kuligitya anga uyu ze ikili.”
47 ”Har dere også blitt villedet?” hånte fariseerne.
Papo i Afarisayo nai aka asukiilya, “Nu nyenye ga malimiligwa?
48 ”Finnes det noen i Det jødiske rådet eller noen av fariseerne som tror at Gud har sendt ham?
Ukoli wihi mu kati a atemi numuhuiie, ang'wi wihi mu Afarisayo?
49 At folkemassen gjør det, det er så sin sak, for de kjenner ikke loven, og er en forbannet hop.”
Ila awa i anyianza ni shanga alingile ilagiilyo - azumilwe.”
50 Da protesterte Nikodemus, det medlemmet i Det jødiske rådet som tidligere om natten hadde oppsøkt Jesus. Han sa:
uNikodemu aka atambuila (nuanso ai umuhangile uYesu i kali, aze ung'wi nua Afarisayo).
51 ”Er det lovlig å dømme et menneske skyldig før det er blitt holdt rettssak?”
“Itii ilagiilyo litu likumulamula umuntu kwaala utegeeigwe hanza nu kulinga nukituma?”
52 De svarte:”Er du også fra Galilea, etter som du forsvarer ham? Les i Skriften så får du se at ingen profet kommer fra Galilea.” [
Ai asukiiye nu kumutambuila, “Nu ewe ga upembeeye ku Galilaya? Duma hangi wihenge kutili u munyakidagu nupembeeye ku Galilaya.”
53 Senere gikk alle hjem, hver og en til sitt.
Hangi kila u muntu ai ulongoe kitalakwe.
