Johannes 6
1 Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
After these thinges Iesus wet his waye over the see of Galile nye to a cyte called Tiberias.
2 En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
And a greate multitude folowed him because they had sene his myracles which he dyd on them that were diseased.
3 Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
And Iesus went vp into a mountayne and there he sate with his disciples.
4 Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
And ester a feast of ye Iewes was nye.
5 Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
Then Iesus lifte vp his eyes and sawe a greate copany come vnto him and sayde vnto Philip: whence shall we bye breed yt these might eate.
6 Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
This he sayde to prove him: for he him sylfe knewe what he wolde do.
7 Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
Philip answered him two hondred peny worthe of breed are not sufficient for them yt every ma have a litell.
8 En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
Then sayde vnto him one of his disciples Andrew Simon Peters brother.
9 ”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
There ys a lad here which hath fyve barly loves and two fisshes: but what is that amoge so many?
10 Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
And Iesus sayde. Make the people sit doune: Ther was moche grasse in the place. And the men sate doune in nombre about five thousande.
11 Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
And Iesus toke the breed and gave thankes and gave to the disciples and his disciples to them that were set doune. And lykwyse of the fysshes as moche as they wolde.
12 Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
When they had eate ynough he sayd vnto his disciples: gadder vp the broke meate that remayneth: that nothinge be loost.
13 I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
And they gadered it to geder and fylled twelve baskettes with the broken meate of the five barly loves which broken meate remayned vnto the that had eaten.
14 Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
Then the men when they had sene the myracle that Iesus dyd sayde: This is of a trueth the Prophet that shuld come into the worlde.
15 Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
When Iesus perceaved that they wolde come and take him vp to make him kinge he departed agayne into a mountayne him silfe a lone.
16 Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
And when eve was come his disciples wet vnto the see
17 Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
and entred into a shyppe and went over the see vnto Capernaum. And anone it was darcke and Iesus was not come to them.
18 Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
And ye see arose with a greate winde yt blew.
19 Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
And when they had rowe aboute a. xxv. or a xxx. furlonges they sawe Iesus walke on ye see and drawe nye vnto the shyp and they were afrayed.
20 Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
And he sayde vnto them: It is I be not a frayde.
21 Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
Then wolde they have receaved him into the shyp and the ship was by and by at the londe whyther they went.
22 Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
The daye folowynge the people which stode on the other syde of the see sawe that ther was none other shyp theare save yt one wher in his disciples were entred and that Iesus went not in with his disciples into the ship: but that his disciples were gone awaye alone.
23 Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
How be it ther came other shippes from Tiberias nye vnto the place where they ate breed when the Lorde had blessed.
24 Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
Then whe the people sawe that Iesus was not there nether his disciples they also toke shippinge and came to Caparnaum sekinge for Iesus.
25 Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
And when they had founde him on ye other syde of ye see they sayd vnto him: Rabbi whe camest thou hidder?
26 Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
Iesus answered them and sayde: verely verely I saye vnto you: ye seke me not because ye sawe the myracles: but because ye ate of the loves and were filled.
27 Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
Laboure not for ye meate which perissheth but for ye meate that endureth vnto everlastynge lyfe whiche meate ye sonne of ma shall geve vnto you. For him hath god ye father sealed. (aiōnios g166)
28 Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
Then sayd they vnto him: what shall we do that we myght worke ye workes of God?
29 Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
Iesus answered and sayde vnto them. This is ye worke of God that ye beleve on him who he hath sent.
30 De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
They sayde vnto him: what signe shewest thou then that we maye se and beleve the? What doest thou worke?
31 Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
Oure fathers dyd eate Manna in the desert as yt is writte: He gave them breed fro heaven to eate.
32 Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
Iesus sayde vnto the: verely verely I saye vnto you: Moses gave you breed fro heave: but my father geveth you the true breed fro heave.
33 Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
For the breed of God is he which cometh doune from heave and geveth lyfe vnto the worlde.
34 ”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
Then sayde they vnto him: Lorde ever moore geve vs this breed.
35 Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
And Iesus sayde vnto them: I am that breed of life. He that cometh to me shall not honger: and he that beleveth on me shall never thurst.
36 Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
But I sayed vnto you: that ye have sene me aud yet beleve not.
37 Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
All that the father geveth me shall come to me: and him yt cometh to me I cast not awaye.
38 Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
For I came doune fro heaven: not to do myne awne will but his will which hath sent me.
39 Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
And this is the fathers will which hath sent me that of all which he hath geven me I shuld loose no thinge: but shuld rayse it vp agayne at the last daye.
40 Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
And this is the wyll of him yt sent me: yt every man which seith ye sonne and beleveth on him have everlastinge lyfe. And I will rayse him vp at ye last daye. (aiōnios g166)
41 Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
The Iewes then murmured at him because he sayde: I am that breed which is come doune from heaven.
42 De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
And they sayde: Is not this Iesus ye sonne of Ioseph whose father and mother we knowe? How ys yt then that he sayeth I came doune from heave?
43 Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
Iesus answered and sayde vnto them. Murmur not betwene youre selves.
44 Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
No man can come to me except the father which hath sent me drawe him. And I will rayse him vp at the last daye.
45 Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
It is written in the Prophetes yt they shall all be taught of God. Every man therfore that hath hearde and hath learned of the father commeth vnto me.
46 Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
Not that eny man hath sene ye father save he which is of God: the same hath sene the father.
Verely verely I saye vnto you he that beleveth on me hath everlastinge lyfe. (aiōnios g166)
48 Jeg er det brød som gir liv.
I am that breed of lyfe.
49 Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
Youre fathers dyd eate Mana in ye wildernes and are deed.
50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
This is that breed which cometh fro heave yt he which eateth of it shuld also not dye.
51 Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
I am that lyvinge breed which came doune from heave. Yf eny man eate of this breed he shall live forever. And the breed that I will geve is my flesshe which I will geve for the lyfe of ye worlde (aiōn g165)
52 Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
And the Iewes strove amoge them selves sayinge: How can this felowe geve vs his flesshe to eate?
53 Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
Then Iesus sayde vnto them: Verely verely I saye vnto you except ye eate ye flesshe of ye sonne of man and drinke his bloude ye shall not have lyfe in you
54 Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
Whosoever eateth my flesshe and drinketh my bloude hath eternall lyfe: and I will rayse him vp at the last daye. (aiōnios g166)
55 For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
For my flesshe is meate in dede: and my bloude is drynke in dede.
56 Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
He that eateth my flesshe and drynketh my bloude dwelleth in me and I in him.
57 Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
As the lyvinge father hath sent me even so lyve I by my father: and he that eateth me shall live by me.
58 Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
This is the breed which cam from heave: not as youre fathers have eaten Manna and are deed. He that eateth of this breed shall live ever. (aiōn g165)
59 Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
These thinges sayd he in the synagoge as he taught in Capernaum.
60 Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
Many of his disciples when they had herde this sayde: this is an herde sayinge: who can abyde the hearinge of it?
61 Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
Iesus knew in him selfe that his disciples murmured at it and sayde vnto them: Doth this offende you?
62 Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
What and yf ye shall se the sonne of man ascede vp where he was before?
63 Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
It is the sprete that quyckeneth the flesshe proffeteth nothinge. The wordes that I speake vnto you are sprete and lyfe.
64 Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
But ther are some of you that beleve not. For Iesus knewe from the begynnynge which they were that beleved not and who shuld betraye him.
65 Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
And he sayde: Therfore sayde I vnto you: that no man can come vnto me except it were geven vnto him of my father.
66 Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
From that tyme many of his disciples wet backe and walked no moore with him.
67 Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
Then sayde Iesus to the twelve: will ye alsoo goo awaye?
68 Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
Then Simon Peter answered: Master to whom shall we goo? Thou haste the wordes of eternall lyfe (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
and we beleve and knowe yt thou arte Christ the sonne of the lyvinge God.
70 Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
Iesus answered them: Have not I chosen you twelve and yet one of you is the devyll?
71 Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
He spake it of Iudas Iscariot the sonne of Simon. For he it was yt shuld betraye him and was one of the twelve.
