Johannes 5
1 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene.
Masigi matung matam khara leiraga Jisuna Jihudisinggi chakkhangba amagidamak Jerusalem-da chatlammi.
2 Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk blir kalt Betesda, og den har fem bueganger.
Jerusalem-da leiba Yaogi Thong adugi manakta hojang manga leiba pukhri ama lei; pukhri adu Hebrew londa Bethesda kou-i.
3 Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse.
Hojangsing aduda anaba mayam ama leirammi; makhoi kharana mit tangba, kharana khong tekpa amadi pangthaduna nabasing oirammi. [Makhoina pukhri adugi ising adu lenglakpa ngairammi.
4 En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]
Maramdi marak marakta Mapu Ibungogi dut amana kumtharaktuna ising adu leng-halli aduga ising adu lenglingeida pukhri aduda i-han hanna kumthaba mi aduda leiramba leina ama hekta oirabasu pharammi.]
5 En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år.
Mapham aduda chahi kunthranipan chupna naraklaba nupa ama leirammi.
6 Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen:”Vil du bli frisk?”
Mahakna mapham aduda hiptuna leibadu ubada mahak asi kuina naraklaba mini haiba Jisuna khangladuna mangonda hanglak-i, “Nahak phaningbra?”
7 ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen.”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”
Anaba mi aduna khumlak-i, “Ibungo, ising asi leng-hallakpa matamda eibu pukhri asida puthabinaba eigidamak kanagumba amata leijade. Aduga eina kumthanaba hotnaringeida atoppa mi amana hanna hekta kumthakhi.”
8 Da sa Jesus til ham:”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!”
Maduda Jisuna mangonda hairak-i, “Hougatlu, nahakki hipnapham adu loukhatlaga chatlu!”
9 Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted. Dette skjedde på hviledagen.
Khudak aduda nupa adugi anaba adu phare aduga mahakna mahakki hipnapham adu loukhattuna chatpa hourammi. Angakpa thoudok asi potthaba numitta thokkhibani.
10 Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet:”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”
Maram aduna anaba phakhiba nupa aduda Jihudigi luchingbasingna hairak-i, “Ngasi asi potthaba numitni aduna potthaba numitta nahakna nahakki hipnapham puba adu wayel yathangna ayaba pide.”
11 Mannen svarte:”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”
Maduda mahakna khumlak-i, “Eibu phahanbiba nupa aduna eingonda, ‘Nahakki hipnapham adu loukhatlaga chatlu,’ haina eingonda haibirak-i.”
12 Da spurte de:”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”
Makhoina nupa aduda hanglak-i, “Nangonda nahakki hipnapham adu loukhatlaga chatlu hairakliba nupa adu kanano?”
13 Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk.
Adubu anaba phakhiba nupa adunadi Jisubu kanano haiba khanglamde maramdi Jisuna mapham aduda leiramba miyamsing adugi marakta changsillaga litthokkhirammi.
14 Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham:”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”
Madugi matungda Jisuna mahakpu ningnasangda thengnare aduga mangonda hairak-i, “Yeng-u, houjik nahak phare maram aduna nahak pap amuk hanna touraganu nattrabadi nangonda henna phattaba thoklakpa yai.”
15 Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Adudagi nupa aduna Jihudigi luchingbasing adugi manakta chattuna mahakpu anaba phahanbiba nupa adu Jisuni haina pao tamlure.
16 Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen ved å helbrede en syk mann.
Jisuna asigumba thabaksing asi potthaba numitta toubagi maramna makhoina Jisubu ot-neiba houre.
17 Jesus sa:”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”
Adubu Jisuna makhoida hairak-i, “Eigi Ipadi matam pumnamakta thabak tou-i maram aduna eihaksu thabak touba tabani.”
18 Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.
Maram asina Jihudigi luchingbasingna Ibungobu hatnanaba henna kanna hotnarammi maramdi potthaba numitpu Ibungona thugaiba khakta nattana Tengban Mapubu mahakmakki Mapa haina kouduna mahak masamakpu Tengban Mapuga mannahalli.
19 Jesus sa:”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen.
Maram aduna Jisuna makhoida hairak-i, “Eina nakhoida tasengna hairiba asini, Machanupa adu mahak masana karisu touba ngamde adubu mahakki Mapa aduna touri touriba adu uba adukhakta mahakna tou-i. Mapa aduna touba touba makhei Machanupa adunasu tou-i.
20 Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet.
Maramdi Mapa aduna Machanupa adubu nungsi amadi mahak masana touriba pumnamak Machanupa aduda utpi. Masidagi henna chaoba thabaksing phaoba mahakna Machanupa aduda utpigani maduda nakhoi angakpa oigani.
21 Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv.
Mapa aduna sibadagi hinggat-hanbiba makhoida mahakna hingba pibibagumna Machanupa adunasu mahakna piningba makhoida hingba pibi.
22 Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen.
Madugisu mathakta Mapa aduna kanagumba amatabu wayende adubu wayel pumba Machanupa aduda sinnei,
23 Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.
masina Mapa aduda ikai khumnabagum Machanupa adudasu ikai khumnanabani. Machanupa adubu ikai khumnadaba mahak aduna Machanupa adubu thabirakliba Mapa adubusu ikai khumnade.
24 Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. (aiōnios g166)
“Eina nakhoida tasengnamak hairiba asini, eigi wa taba amadi eibu thabirakpa Ibungo mahakpu thajaba makhoi adu lomba naidaba hingba phangle. Makhoigi mathakta wayenba leiraroi; makhoidi sibadagi hingbada hannana lanthokkhre. (aiōnios g166)
25 Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv.
Eina nakhoida tasengnamak hairiba asini, asibasingna Tengban Mapugi Machanupa adugi khonjel adu tagadaba matam adu lakli thanggeisengnamakti matam adu houjik oire aduga khonjel adu tabasingna hingjagani.
26 Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv.
Mapa masamak adu hingbagi hourakpham oiba adugumna Ibungo mahaknasu mahakki Machanupa adubu hingbagi hourakpham oihalli.
27 Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen.
Aduga mahak asi Migi Machanupa oibagi maramna Mapa aduna mangonda wayennabagi matik pibire.
28 Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme.
Masida nakhoi ngakkanu, asibasingna Migi Machanupa adugi khonjel tagadaba matam adu lakli
29 De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.
aduga makhoina makhoigi mongphamsingdagi thorakkani: aphaba toukhibasingna hingnanaba hougatlakkani aduga phattaba toukhibasingna maral leire haibagi wayen phangnanaba hougatlakkani.
30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”
“Ei isa ithantana karisu touba ngamde; Mapu Ibungona eingonda haibiraklaga eina wayelli. Eigi wayendi achumbani maramdi eina eigi aningba adu toude adubu eibu thabirakpa Ibungo mahakki aningba adu tou-i.
31 Jesus fortsatte:”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting.
“Eina isagi maramda haijarabadi, eina haijariba adu chatnaba yaroi.
32 Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant.
Adubu kanagumba amana eigi maramda haibiri aduga mahakna eigi maramda hairiba pumnamak adu achumbani haiba eina khang-i.
33 Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg.
Nakhoina John-gi maphamda thijinba mi tharure aduga mahakna achumba adugi maramda haire.
34 Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst.
Adubu mioibana eigi maramda haibiba adu eina louba natte adubu nakhoina kanbiba phangnanaba eina masi haibani.
35 Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys.
John-di chaktuna ngalliba thaomei amagum oirammi aduga nakhoina mahakki mangal aduda matam kharagi oina harao nungaiba pambani.
36 Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg.
Adubu John-na eigi maramda haibiba adudagi henna chaoba eigi maramda haibiba lei madudi eina touba thabaksingni haibadi Ipana eingonda mapung phana loisinnaba pibirakpa thabaksing asina eibu Ipana thabirakpani haiba utpi.
37 Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans.
Aduga eibu thabirakpa Ipa adunasu eigi maramda haibi. Nakhoinadi Ibungo mahakki khonjel amukta takhidri aduga mahakki maithongsu ukhidri,
38 Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.
amadi nakhoigi thamoinungda Ibungo mahakki wahei leite maramdi Ibungona tharakpa mahak adubu nakhoina thajade.
39 Dere studerer i Skriften, etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, (aiōnios g166)
Nakhoina Mapugi puyabu thawai yaona neinei maramdi puyaduda nakhoina lomba naidana hingba adu phanggani haina khalli. Adubu Mapugi puya adumakna eigi maramda hairi! (aiōnios g166)
40 så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.
Aduga nakhoina hingba phangjanaba eigi inakta lakpasu lakningde.
41 Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud.
“Eidi mioibagi thagatpa adu thide.
Adubu eina nakhoibu khang-i. Nakhoigi thamoinungda Tengban Mapubu nungsiba adu leite haiba eina khang-i.
43 Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham.
Eina eigi Ipagi mingda nakhoigi nakta lakle adubu nakhoina eibu lousinbide aduga kanagumba amana masagi mingda laklabadi nakhoina mahakpu lousin-gani.
44 Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!
Amatta ngairaba Tengban Mapu mangondagi thagatpa phangnaba nakhoina hotnadraga nakhoi nasen amana amadagi thagatnaba lounaba pamliba nakhoina kamdouna eibu thajaba ngamgani.
45 Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven.
Ipagi maphamda nakhoibu maral sigadaba misak adu eini haina nakhoina khan-ganu. Nakhoina thajaba thamjariba Moses masamakna nakhoibu maral sigani.
46 Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om.
Nakhoina Moses-pu tasengna thajaramlabadi, nakhoina eibu thajaramgadabani maramdi mahakna eigi maramda irammi.
47 Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”
Adubu mahakna iramba adu nakhoina thajadrabadi kamdouna eina haiba wa nakhoina thajagadage?”
