< Johannes 4 >
1 Fariseerne fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.
యీశుః స్వయం నామజ్జయత్ కేవలం తస్య శిష్యా అమజ్జయత్ కిన్తు యోహనోఽధికశిష్యాన్ స కరోతి మజ్జయతి చ,
ఫిరూశిన ఇమాం వార్త్తామశృణ్వన్ ఇతి ప్రభురవగత్య
యిహూదీయదేశం విహాయ పున ర్గాలీలమ్ ఆగత్|
4 På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria.
తతః శోమిరోణప్రదేశస్య మద్యేన తేన గన్తవ్యే సతి
5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.
యాకూబ్ నిజపుత్రాయ యూషఫే యాం భూమిమ్ అదదాత్ తత్సమీపస్థాయి శోమిరోణప్రదేశస్య సుఖార్ నామ్నా విఖ్యాతస్య నగరస్య సన్నిధావుపాస్థాత్|
6 Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.
తత్ర యాకూబః ప్రహిరాసీత్; తదా ద్వితీయయామవేలాయాం జాతాయాం స మార్గే శ్రమాపన్నస్తస్య ప్రహేః పార్శ్వే ఉపావిశత్|
7 Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne:”Gi meg litt å drikke.”
ఏతర్హి కాచిత్ శోమిరోణీయా యోషిత్ తోయోత్తోలనార్థమ్ తత్రాగమత్
8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.
తదా శిష్యాః ఖాద్యద్రవ్యాణి క్రేతుం నగరమ్ అగచ్ఛన్|
9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa:”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”
యీశుః శోమిరోణీయాం తాం యోషితమ్ వ్యాహార్షీత్ మహ్యం కిఞ్చిత్ పానీయం పాతుం దేహి| కిన్తు శోమిరోణీయైః సాకం యిహూదీయలోకా న వ్యవాహరన్ తస్మాద్ధేతోః సాకథయత్ శోమిరోణీయా యోషితదహం త్వం యిహూదీయోసి కథం మత్తః పానీయం పాతుమ్ ఇచ్ఛసి?
10 Jesus svarte:”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”
తతో యీశురవదద్ ఈశ్వరస్య యద్దానం తత్కీదృక్ పానీయం పాతుం మహ్యం దేహి య ఇత్థం త్వాం యాచతే స వా క ఇతి చేదజ్ఞాస్యథాస్తర్హి తమయాచిష్యథాః స చ తుభ్యమమృతం తోయమదాస్యత్|
11 ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun,”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?
తదా సా సీమన్తినీ భాషితవతి, హే మహేచ్ఛ ప్రహిర్గమ్భీరో భవతో నీరోత్తోలనపాత్రం నాస్తీ చ తస్మాత్ తదమృతం కీలాలం కుతః ప్రాప్స్యసి?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”
యోస్మభ్యమ్ ఇమమన్ధూం దదౌ, యస్య చ పరిజనా గోమేషాదయశ్చ సర్వ్వేఽస్య ప్రహేః పానీయం పపురేతాదృశో యోస్మాకం పూర్వ్వపురుషో యాకూబ్ తస్మాదపి భవాన్ మహాన్ కిం?
13 Jesus svarte:”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.
తతో యీశురకథయద్ ఇదం పానీయం సః పివతి స పునస్తృషార్త్తో భవిష్యతి,
14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.” (aiōn , aiōnios )
కిన్తు మయా దత్తం పానీయం యః పివతి స పునః కదాపి తృషార్త్తో న భవిష్యతి| మయా దత్తమ్ ఇదం తోయం తస్యాన్తః ప్రస్రవణరూపం భూత్వా అనన్తాయుర్యావత్ స్రోష్యతి| (aiōn , aiōnios )
15 ”Herre”, sa kvinnen.”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”
తదా సా వనితాకథయత్ హే మహేచ్ఛ తర్హి మమ పునః పీపాసా యథా న జాయతే తోయోత్తోలనాయ యథాత్రాగమనం న భవతి చ తదర్థం మహ్యం తత్తోయం దేహీ|
16 Jesus sa:”Gå og hent mannen din.”
తతో యీశూరవదద్యాహి తవ పతిమాహూయ స్థానేఽత్రాగచ్ఛ|
17 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.”Du har rett”, sa Jesus.”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”
సా వామావదత్ మమ పతిర్నాస్తి| యీశురవదత్ మమ పతిర్నాస్తీతి వాక్యం భద్రమవోచః|
యతస్తవ పఞ్చ పతయోభవన్ అధునా తు త్వయా సార్ద్ధం యస్తిష్ఠతి స తవ భర్త్తా న వాక్యమిదం సత్యమవాదిః|
19 ”Herre”, sa kvinnen.”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.
తదా సా మహిలా గదితవతి హే మహేచ్ఛ భవాన్ ఏకో భవిష్యద్వాదీతి బుద్ధం మయా|
20 Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet der forfedrene våre alltid har tilbedt?”
అస్మాకం పితృలోకా ఏతస్మిన్ శిలోచ్చయేఽభజన్త, కిన్తు భవద్భిరుచ్యతే యిరూశాలమ్ నగరే భజనయోగ్యం స్థానమాస్తే|
21 Jesus forklarte:”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen.
యీశురవోచత్ హే యోషిత్ మమ వాక్యే విశ్వసిహి యదా యూయం కేవలశైలేఽస్మిన్ వా యిరూశాలమ్ నగరే పితుర్భజనం న కరిష్యధ్వే కాల ఏతాదృశ ఆయాతి|
22 Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd.
యూయం యం భజధ్వే తం న జానీథ, కిన్తు వయం యం భజామహే తం జానీమహే, యతో యిహూదీయలోకానాం మధ్యాత్ పరిత్రాణం జాయతే|
23 Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten.
కిన్తు యదా సత్యభక్తా ఆత్మనా సత్యరూపేణ చ పితుర్భజనం కరిష్యన్తే సమయ ఏతాదృశ ఆయాతి, వరమ్ ఇదానీమపి విద్యతే; యత ఏతాదృశో భత్కాన్ పితా చేష్టతే|
24 Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”
ఈశ్వర ఆత్మా; తతస్తస్య యే భక్తాస్తైః స ఆత్మనా సత్యరూపేణ చ భజనీయః|
25 Kvinnen sa:”Ja, jeg vet at Messias, den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”
తదా సా మహిలావాదీత్ ఖ్రీష్టనామ్నా విఖ్యాతోఽభిషిక్తః పురుష ఆగమిష్యతీతి జానామి స చ సర్వ్వాః కథా అస్మాన్ జ్ఞాపయిష్యతి|
26 Jesus sa til henne:”Det er jeg, han som du snakker med.”
తతో యీశురవదత్ త్వయా సార్ద్ధం కథనం కరోమి యోఽహమ్ అహమేవ స పురుషః|
27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.
ఏతస్మిన్ సమయే శిష్యా ఆగత్య తథా స్త్రియా సార్ద్ధం తస్య కథోపకథనే మహాశ్చర్య్యమ్ అమన్యన్త తథాపి భవాన్ కిమిచ్ఛతి? యద్వా కిమర్థమ్ ఏతయా సార్ద్ధం కథాం కథయతి? ఇతి కోపి నాపృచ్ఛత్|
28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:
తతః పరం సా నారీ కలశం స్థాపయిత్వా నగరమధ్యం గత్వా లోకేభ్యోకథాయద్
29 ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”
అహం యద్యత్ కర్మ్మాకరవం తత్సర్వ్వం మహ్యమకథయద్ ఏతాదృశం మానవమేకమ్ ఆగత్య పశ్యత రు కిమ్ అభిషిక్తో న భవతి?
30 Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.
తతస్తే నగరాద్ బహిరాగత్య తాతస్య సమీపమ్ ఆయన్|
31 Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.
ఏతర్హి శిష్యాః సాధయిత్వా తం వ్యాహార్షుః హే గురో భవాన్ కిఞ్చిద్ భూక్తాం|
32 Men han sa:”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”
తతః సోవదద్ యుష్మాభిర్యన్న జ్ఞాయతే తాదృశం భక్ష్యం మమాస్తే|
33 Disiplene sa da til hverandre:”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”
తదా శిష్యాః పరస్పరం ప్రష్టుమ్ ఆరమ్భన్త, కిమస్మై కోపి కిమపి భక్ష్యమానీయ దత్తవాన్?
34 Da forklarte Jesus:”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.
యీశురవోచత్ మత్ప్రేరకస్యాభిమతానురూపకరణం తస్యైవ కర్మ్మసిద్ధికారణఞ్చ మమ భక్ష్యం|
35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.
మాసచతుష్టయే జాతే శస్యకర్త్తనసమయో భవిష్యతీతి వాక్యం యుష్మాభిః కిం నోద్యతే? కిన్త్వహం వదామి, శిర ఉత్తోల్య క్షేత్రాణి ప్రతి నిరీక్ష్య పశ్యత, ఇదానీం కర్త్తనయోగ్యాని శుక్లవర్ణాన్యభవన్|
36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! (aiōnios )
యశ్ఛినత్తి స వేతనం లభతే అనన్తాయుఃస్వరూపం శస్యం స గృహ్లాతి చ, తేనైవ వప్తా ఛేత్తా చ యుగపద్ ఆనన్దతః| (aiōnios )
37 For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.
ఇత్థం సతి వపత్యేకశ్ఛినత్యన్య ఇతి వచనం సిద్ధ్యతి|
38 Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
యత్ర యూయం న పర్య్యశ్రామ్యత తాదృశం శస్యం ఛేత్తుం యుష్మాన్ ప్రైరయమ్ అన్యే జనాఃపర్య్యశ్రామ్యన్ యూయం తేషాం శ్రగస్య ఫలమ్ అలభధ్వమ్|
39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si:”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”
యస్మిన్ కాలే యద్యత్ కర్మ్మాకార్షం తత్సర్వ్వం స మహ్యమ్ అకథయత్ తస్యా వనితాయా ఇదం సాక్ష్యవాక్యం శ్రుత్వా తన్నగరనివాసినో బహవః శోమిరోణీయలోకా వ్యశ్వసన్|
40 Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.
తథా చ తస్యాన్తికే సముపస్థాయ స్వేషాం సన్నిధౌ కతిచిద్ దినాని స్థాతుం తస్మిన్ వినయమ్ అకుర్వ్వాన తస్మాత్ స దినద్వయం తత్స్థానే న్యవష్టత్
41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.
తతస్తస్యోపదేశేన బహవోఽపరే విశ్వస్య
42 De sa til kvinnen:”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
తాం యోషామవదన్ కేవలం తవ వాక్యేన ప్రతీమ ఇతి న, కిన్తు స జగతోఽభిషిక్తస్త్రాతేతి తస్య కథాం శ్రుత్వా వయం స్వయమేవాజ్ఞాసమహి|
43 Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.
స్వదేశే భవిష్యద్వక్తుః సత్కారో నాస్తీతి యద్యపి యీశుః ప్రమాణం దత్వాకథయత్
44 Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.
తథాపి దివసద్వయాత్ పరం స తస్మాత్ స్థానాద్ గాలీలం గతవాన్|
45 Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden og sett alle miraklene hans.
అనన్తరం యే గాలీలీ లియలోకా ఉత్సవే గతా ఉత్సవసమయే యిరూశలమ్ నగరే తస్య సర్వ్వాః క్రియా అపశ్యన్ తే గాలీలమ్ ఆగతం తమ్ ఆగృహ్లన్|
46 Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.
తతః పరమ్ యీశు ర్యస్మిన్ కాన్నానగరే జలం ద్రాక్షారసమ్ ఆకరోత్ తత్ స్థానం పునరగాత్| తస్మిన్నేవ సమయే కస్యచిద్ రాజసభాస్తారస్య పుత్రః కఫర్నాహూమపురీ రోగగ్రస్త ఆసీత్|
47 Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.
స యేహూదీయదేశాద్ యీశో ర్గాలీలాగమనవార్త్తాం నిశమ్య తస్య సమీపం గత్వా ప్రార్థ్య వ్యాహృతవాన్ మమ పుత్రస్య ప్రాయేణ కాల ఆసన్నః భవాన్ ఆగత్య తం స్వస్థం కరోతు|
48 Jesus spurte:”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”
తదా యీశురకథయద్ ఆశ్చర్య్యం కర్మ్మ చిత్రం చిహ్నం చ న దృష్టా యూయం న ప్రత్యేష్యథ|
49 Men mannen ba:”Herre, kom før gutten min dør.”
తతః స సభాసదవదత్ హే మహేచ్ఛ మమ పుత్రే న మృతే భవానాగచ్ఛతు|
50 Da sa Jesus til han:”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.
యీశుస్తమవదద్ గచ్ఛ తవ పుత్రోఽజీవీత్ తదా యీశునోక్తవాక్యే స విశ్వస్య గతవాన్|
51 Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.
గమనకాలే మార్గమధ్యే దాసాస్తం సాక్షాత్ప్రాప్యావదన్ భవతః పుత్రోఽజీవీత్|
52 Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte:”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”
తతః కం కాలమారభ్య రోగప్రతీకారారమ్భో జాతా ఇతి పృష్టే తైరుక్తం హ్యః సార్ద్ధదణ్డద్వయాధికద్వితీయయామే తస్య జ్వరత్యాగోఽభవత్|
53 Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham:”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.
తదా యీశుస్తస్మిన్ క్షణే ప్రోక్తవాన్ తవ పుత్రోఽజీవీత్ పితా తద్బుద్ధ్వా సపరివారో వ్యశ్వసీత్|
54 Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
యిహూదీయదేశాద్ ఆగత్య గాలీలి యీశురేతద్ ద్వితీయమ్ ఆశ్చర్య్యకర్మ్మాకరోత్|