Johannes 4
1 Fariseerne fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.
Therefore when Jesus knew that the Pharisees had heard, "Jesus is making and baptizing more disciples than John"
(although Jesus himself did not baptize, but his disciples),
he left Judea, and departed again into Galilee.
4 På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria.
He needed to pass through Samaria.
5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.
So he came to a city of Samaria, called Sychar, near the parcel of ground that Jacob gave to his son, Joseph.
6 Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.
Jacob's well was there. Jesus therefore, being tired from his journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.
7 Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne:”Gi meg litt å drikke.”
A woman of Samaria came to draw water. Jesus said to her, "Give me a drink."
8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.
For his disciples had gone away into the city to buy food.
9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa:”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”
The Samaritan woman therefore said to him, "How can you, being a Jew, ask for a drink from me, a Samaritan woman?" (For Jews have no dealings with Samaritans.)
10 Jesus svarte:”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”
Jesus answered her, "If you knew the gift of God, and who it is who says to you, 'Give me a drink,' you would have asked him, and he would have given you living water."
11 ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun,”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?
The woman said to him, "Sir, you have nothing to draw with, and the well is deep. From where do you get that living water?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”
Are you greater than our father, Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, as did his children, and his livestock?"
13 Jesus svarte:”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.
Jesus answered her, "Everyone who drinks of this water will thirst again,
15 ”Herre”, sa kvinnen.”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”
The woman said to him, "Sir, give me this water, so that I do not get thirsty, neither come all the way here to draw."
16 Jesus sa:”Gå og hent mannen din.”
He said to her, "Go, call your husband, and come here."
17 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.”Du har rett”, sa Jesus.”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”
The woman answered and said to him, "I have no husband." Jesus said to her, "You said well, 'I have no husband,'
for you have had five husbands; and he whom you now have is not your husband. This you have said truly."
19 ”Herre”, sa kvinnen.”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.
The woman said to him, "Sir, I perceive that you are a prophet.
20 Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet der forfedrene våre alltid har tilbedt?”
Our fathers worshiped in this mountain, and you say that in Jerusalem is the place where people ought to worship."
21 Jesus forklarte:”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen.
Jesus said to her, "Woman, believe me, the hour comes, when neither in this mountain, nor in Jerusalem, will you worship the Father.
22 Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd.
You worship that which you do not know. We worship that which we know; for salvation is from the Jews.
23 Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten.
But the hour comes, and now is, when the true worshippers will worship the Father in spirit and truth, for the Father seeks such to be his worshippers.
24 Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”
God is spirit, and those who worship him must worship in spirit and truth."
25 Kvinnen sa:”Ja, jeg vet at Messias, den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”
The woman said to him, "I know that Messiah comes," (he who is called Christ). "When he has come, he will declare to us all things."
26 Jesus sa til henne:”Det er jeg, han som du snakker med.”
Jesus said to her, "I am he, the one who speaks to you."
27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.
At this, his disciples came. They were surprised that he was speaking with a woman; yet no one said, "What are you looking for?" or, "Why do you speak with her?"
28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:
So the woman left her water pot, and went away into the city, and said to the people,
29 ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”
"Come, see a man who told me everything that I did. Can this be the Christ?"
30 Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.
They went out of the city, and were coming to him.
31 Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.
In the meanwhile, the disciples urged him, saying, "Rabbi, eat."
32 Men han sa:”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”
But he said to them, "I have food to eat that you do not know about."
33 Disiplene sa da til hverandre:”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”
The disciples therefore said one to another, "Has anyone brought him something to eat?"
34 Da forklarte Jesus:”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.
Jesus said to them, "My food is to do the will of him who sent me, and to accomplish his work.
35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.
Do you not say, 'There are yet four months until the harvest?' Look, I tell you, lift up your eyes and see the fields, that they are white for harvest already.
36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! (aiōnios g166)
He who reaps receives wages, and gathers fruit to everlasting life; that both he who sows and he who reaps may rejoice together. (aiōnios g166)
37 For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.
For in this the saying is true, 'One sows, and another reaps.'
38 Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
I sent you to reap that for which you have not labored. Others have labored, and you have entered into their labor."
39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si:”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”
From that city many of the Samaritans believed in him because of the word of the woman, who testified, "He told me everything that I did."
40 Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.
So when the Samaritans came to him, they asked him to stay with them. He stayed there two days.
41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.
Many more believed because of his word.
42 De sa til kvinnen:”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
They said to the woman, "Now we believe, not because of your speaking; for we have heard for ourselves, and know that this is indeed the Savior of the world."
43 Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.
After the two days he departed from there to Galilee.
44 Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.
For Jesus himself testified that a prophet has no honor in his own country.
45 Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden og sett alle miraklene hans.
So when he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all the things that he did in Jerusalem at the feast, for they also went to the feast.
46 Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.
Jesus came therefore again to Cana of Galilee, where he made the water into wine. There was a certain nobleman whose son was sick at Capernaum.
47 Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.
When he heard that Jesus had come out of Judea into Galilee, he went to him, and pleaded with him that he would come down and heal his son, for he was close to death.
48 Jesus spurte:”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”
Jesus therefore said to him, "Unless you see signs and wonders, you will in no way believe."
49 Men mannen ba:”Herre, kom før gutten min dør.”
The nobleman said to him, "Sir, come down before my child dies."
50 Da sa Jesus til han:”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.
Jesus said to him, "Go your way. Your son lives." The man believed the word that Jesus spoke to him, and he went his way.
51 Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.
As he was now going down, his servants met him, saying that his son was alive.
52 Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte:”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”
So he inquired of them the hour when he began to get better. They said therefore to him, "Yesterday at one in the afternoon, the fever left him."
53 Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham:”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.
So the father knew that it was at that hour in which Jesus said to him, "Your son lives." He believed, as did his whole house.
54 Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
This is again the second sign that Jesus did, having come out of Judea into Galilee.
