< Johannes 3 >
1 En kveld etter mørkets frembrudd kom en mann som het Nikodemus for å snakke med Jesus. Han var fariseer og medlem i Det jødiske rådet.”Mester”, sa han,”vi vet at Gud har sendt deg for å undervise oss. Ingen kan gjøre slike mirakler som du gjør dersom Gud ikke er med ham.”
Bez' e oa un den, e-touez ar farizianed, anvet Nikodem, unan eus re vras ar Yuzevien.
Hemañ a zeuas, e-pad an noz, da gavout Jezuz hag a lavaras dezhañ: Mestr, ni a oar out un doktor deuet a-berzh Doue, rak den ne c'hell ober ar mirakloù-se a rez, nemet Doue a vefe gantañ.
3 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født på nytt, får aldri oppleve hva det betyr å tilhøre Guds eget folk.”
Jezuz a respontas dezhañ: E gwirionez, e gwirionez, me a lavar dit, ma ne vez ket ganet un den a-nevez, ne c'hell ket gwelout rouantelezh Doue.
4 ”Bli født på nytt!” utbrøt Nikodemus.”Hva mener du? En voksen person kan vel ikke en gang til komme inn i sin mors mage og bli født på nytt?”
Nikodem a lavaras dezhañ: Penaos e c'hell un den bezañ ganet pa'z eo kozh? Hag eñ a c'hell distreiñ e kof e vamm, ha bezañ ganet un eil gwech?
5 Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at den som ikke blir født av vann og Ånd, får slett ikke tilhøre Guds eget folk.
Jezuz a respontas: E gwirionez, e gwirionez, me a lavar dit, ma ne vez ket un den ganet a zour hag a Spered, ne c'hell ket mont e rouantelezh Doue.
6 Mennesker kan føde fram fysisk liv, men Guds Ånd føder fram åndelig liv.
Ar pezh a zo ganet eus ar c'hig, a zo kig, hag ar pezh a zo ganet eus ar Spered, a zo spered.
7 Ikke vær forundret over at jeg sier at menneskene må bli født på nytt.
Na vez ket souezhet eus ar pezh am eus lavaret dit: Ret eo ma viot ganet a-nevez.
8 Guds Ånd er som vinden. Ingen kan si hvor den kommer fra eller hvor den tar veien, men alle kan høre at den suser, og vi kan se virkningen den gjør. Slik er det også når et menneske blir født av Guds Ånd.”
An avel a c'hwezh e-lec'h ma kar, hag e klevez an trouz; met n'ouzout ket nag a-belec'h e teu, na pelec'h ez a. Evel-se e c'hoarvez gant pep den a zo ganet eus ar Spered.
9 ”Men hvordan er dette mulig?” spurte Nikodemus.
Nikodem a lavaras dezhañ: Penaos e c'hell an traoù-se en em ober?
10 Jesus svarte:”Du er en jødisk lærer som blir både rost og æret og likevel forstår du ikke dette.
Jezuz a respontas dezhañ: Te a zo doktor Israel, ha n'ouzout ket an traoù-se?
11 Jeg forsikrer deg at det vi sier, er slikt vi vet og har sett, og likevel tror dere oss ikke.
E gwirionez, e gwirionez, me a lavar dit: ni a lavar ar pezh a ouzomp, hag e roomp testeni eus ar pezh hon eus gwelet, met ne zegemerit ket hon testeni.
12 Men om dere ikke tror når jeg forteller om de ting som skjer her på jorden, hvordan skal dere da kunne tro når jeg sier noe om det som skjer i himmelen?
Ma ne gredit ket pa em eus komzet deoc'h eus traoù douarel, penaos e kredot pa gomzin deoc'h eus traoù neñvel?
13 Ingen mennesker har vært i himmelen, bortsett fra jeg, Menneskesønnen, som har kommet derfra.
Den n'eo pignet en neñv, nemet an hini a zo diskennet eus an neñv, Mab an den [a zo en neñv].
14 På samme måten som Moses hengte opp slangen som var laget av kopper i ørkenen, slik må jeg, Menneskesønnen, bli løftet opp,
Hag evel ma savas Moizez an naer el lec'h distro, evel-se eo ret e vo savet Mab an den,
15 for at alle som tror på meg, skal få evig liv. (aiōnios )
evit [na vo ket kollet] piv bennak a gred ennañ, [met ma] en devo ar vuhez peurbadus. (aiōnios )
16 Gud elsket jo menneskene så høyt at han ga sin eneste Sønn, for at alle som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (aiōnios )
Rak kement en deus Doue karet ar bed, m'en deus roet e Vab nemetañ, evit na vo ket kollet piv bennak a gred ennañ, met m'en devo ar vuhez peurbadus. (aiōnios )
17 Det var ikke for å dømme noen at Gud sendte sin sønn til verden, men Sønnen kom hit for å frelse hver enkelt.
Rak Doue n'en deus ket kaset e Vab er bed evit barn ar bed, met evit ma vo salvet ar bed drezañ.
18 Alle som tror på Sønnen, blir ikke dømt. Men de som ikke tror på ham, er allerede dømt, etter som de ikke tror på Guds eneste Sønn.
An hini a gred ennañ n'eo ket barnet, met an hini na gred ket a zo dija barnet, abalamour n'en deus ket kredet e anv Mab nemetañ Doue.
19 Grunnen til at de blir dømt er at da lyset fra himmelen kom ned til jorden, viste det seg at menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi handlingene deres var onde.
Hag an dra kiriek d'ar varnedigezh eo penaos ar sklêrijenn a zo deuet er bed, ha penaos o deus an dud karet muioc'h an deñvalijenn eget ar sklêrijenn, abalamour ma oa fall o oberoù.
20 Den som gjør det som er ondt, han hater lyset. Han holder seg borte fra lyset, slik at syndene hans ikke skal bli avslørt.
Rak piv bennak a ra an droug a gasa ar sklêrijenn, ha ne zeu ket d'ar sklêrijenn, gant aon na vefe rebechet e oberoù.
21 Den derimot som gjør det som er rett, han trekkes mot lyset for at alle skal se at han gjør det som Gud vil.”
Met an hini a ra hervez ar wirionez, a zeu d'ar sklêrijenn, evit ma vo disklêriet e oberoù, abalamour int graet e Doue.
22 Jesus reiste fra Jerusalem sammen med disiplene, men de stanset en tid i Judea og døpte der.
Goude-se, Jezuz a yeas gant e ziskibien war douar Judea, hag eno e chomas ganto hag e vadeze.
23 Samtidig døpte også Johannes. Han holdt til ved Ainon, nær Salim. Der var det rikelig med vann. Mange mennesker kom til ham for å bli døpt.
Yann a vadeze ivez e Enon, tost ouzh Salim, abalamour ma oa eno kalz a zour, hag ez aed di evit bezañ badezet,
24 Dette var før Johannes hadde blitt satt i fengsel.
rak Yann ne oa ket bet c'hoazh lakaet er prizon.
25 En dag kom det en jødisk mann til disiplene av Johannes og begynte å diskutere om forskjellige seremonier for renselse.
Bez' e voe un tamall etre diskibien Yann hag ar Yuzevien, diwar-benn ar c'hlanidigezh.
26 Johannes sine disipler gikk da til han og sa:”Mester, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av elven Jordan, han som du fortalte om til folket, han døper også. Og nå går alle til ham i stedet for å komme til oss.”
Dont a rejont da gavout Yann, hag e lavarjont dezhañ: Mestr, an hini a oa ganit d'an tu all d'ar Jordan, hag ac'h eus roet testeni dezhañ, setu, eñ a vadez, hag an holl a ya d'e gavout.
27 Johannes svarte:”Dersom alle går til ham, er det fordi at Gud lar det skje.
Yann a respontas: Den ne c'hell ober netra, ma n'eo ket bet roet dezhañ eus an neñv.
28 Dere vet selv at jeg klart og tydelig har sagt til dere at jeg ikke er Messias, den lovede kongen. Jeg er sendt ut for å forberede veien for ham. Det er hele min oppgave.
C'hwi hoc'h-unan a zo testoù din em eus lavaret: N'eo ket me eo ar C'hrist, met kaset on bet a-raok dezhañ.
29 Folket blir dratt mot ham på samme måten som bruden blir dratt mot sin brudgom. Brudgommens venn blir glad av å stå og høre stemmen til brudgommen. Jeg er brudgommens venn, og nå er gleden min fullkommen.
An hini en deus ar wreg eo an ozhac'h; met mignon an ozhac'h a zo eno hag en selaou; leuniet eo a levenez o klevout mouezh an ozhac'h, hag al levenez-se a zo va hini; mat-tre eo.
30 Det er som det skal være at folket hører mer og mer på ham, og mindre og mindre på meg.
Ret eo dezhañ kreskiñ ha din bihanaat.
31 Han har kommet ned fra himmelen og er derfor større enn alle andre. Jeg er født her på jorden, og min forstand er begrenset til det jordiske.
An hini a zeu eus an nec'h a zo dreist an holl; an hini a zeu eus an douar a zo eus an douar hag a gomz eus an douar; an hini a zeu eus an neñv a zo dreist an holl;
32 Han har kommet ned fra himmelen og forteller om det han har sett og hørt, og likevel tror ingen på det han sier.
reiñ a ra testeni eus ar pezh en deus gwelet ha klevet; met den ne zegemer e desteni.
33 Den som tror på det han sier, han erkjenner at Gud taler sannhet.
An hini a zegemer e desteni, en deus siellet penaos eo Doue gwirion.
34 Denne mannen, som er sendt av Gud, bringer Guds budskap. Gud har fylt ham med sin Ånd.
Rak an hini en deus Doue kaset a lavar komzoù Doue, rak Doue ne ro ket dezhañ ar Spered dre vuzul.
35 Far i himmelen elsker Sønnen og har gitt ham makt over alle ting.
An Tad a gar ar Mab hag en deus lakaet pep tra etre e zaouarn.
36 Den som tror på Guds, sønn har evig liv. Den som nekter å være lydig mot Sønnen, han mister det evige livet, og blir fortsatt under Guds dom.” (aiōnios )
An hini a gred er Mab en deus ar vuhez peurbadus, met an hini na sent ket ouzh ar Mab ne welo ket ar vuhez, met fulor Doue a chomo warnañ. (aiōnios )