Johannes 20
1 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
On the first day of the week, very early, while it was still dark, Mary of Magdala came to the tomb and saw that the stone had been removed from it.
2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket og sa:”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
So she ran, as fast as she could, to find Simon Peter and the other disciple--the one who was dear to Jesus--and to tell them, "They have taken the Master out of the tomb, and we do not know where they have put Him."
3 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.
Peter and the other disciple started at once to go to the tomb, both of them running,
but the other disciple ran faster than Peter and reached it before he did.
5 Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.
Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying there on the ground, but he did not go in.
6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.
Simon Peter, however, also came, following him, and entered the tomb. There on the ground he saw the cloths;
7 I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.
and the towel, which had been placed over the face of Jesus, not lying with the cloths, but folded up and put by itself.
8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.
Then the other disciple, who had been the first to come to the tomb, also went in and saw and was convinced.
9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
For until now they had not understood the inspired teaching, that He must rise again from among the dead.
10 Etterpå gikk de to disiplene hjem.
Then they went away and returned home.
11 Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.
Meanwhile Mary remained standing near the tomb, weeping aloud. She did not enter the tomb, but as she wept she stooped and looked in,
12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
and saw two angels clothed in white raiment, sitting one at the head and one at the feet where the body of Jesus had been.
13 Englene spurte henne:”Hvorfor gråter du?” Hun svarte:”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
They spoke to her. "Why are you weeping?" they asked. "Because," she replied, "they have taken away my Lord, and I do not know where they have put him."
14 Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
While she was speaking, she turned round and saw Jesus standing there, but did not recognize Him.
15 Jesus spurte henne:”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte:”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
"Why are you weeping?" He asked; "who are you looking for?" She, supposing that He was the gardener, replied, "Sir, if you have carried him away, tell me where you have put him and I will remove him."
16 Jesus sa til henne:”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt:”Rabbuni!” Det er arameisk og betyr mester.
"Mary!" said Jesus. She turned to Him. "Rabboni!" she cried in Hebrew: the word means 'Teacher!'
17 Jesus sa:”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
"Do not cling to me," said Jesus, "for I have not yet ascended to the Father. But take this message to my brethren: 'I am ascending to my Father and your Father, to my God and your God.'"
18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Mary of Magdala came and brought word to the disciples. "I have seen the Master," she said. And she told them that He had said these things to her.
19 Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle!”
On that same first day of the week, when it was evening and, for fear of the Jews, the doors of the house where the disciples were, were locked, Jesus came and stood in their midst, and said to them, "Peace be to you!"
20 Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
Having said this He showed them His hands and also His side; and the disciples were filled with joy at seeing the Master.
21 Jesus sa igjen:”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”
A second time, therefore, He said to them, "Peace be to you! As the Father sent me, I also now send you."
22 Så pustet han på dem og sa:”Ta imot Guds Hellige Ånd.
Having said this He breathed upon them and said, "Receive the Holy Spirit.
23 Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.”
If you remit the sins of any persons, they remain remitted to them. If you bind fast the sins of any, they remain bound."
24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.
Thomas, one of the twelve--surnamed 'the Twin' --was not among them when Jesus came.
25 Disiplene sa til ham:”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte:”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
So the rest of the disciples told him, "We have seen the Master!" His reply was, "Unless I see in his hands the wound made by the nails and put my finger into the wound, and put my hand into his side, I will never believe it."
26 Neste søndag var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere!”
A week later the disciples were again in the house, and Thomas was with them, when Jesus came--though the doors were locked--and stood in their midst, and said, "Peace be to you."
27 Han sa til Tomas:”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
Then He said to Thomas, "Bring your finger here and feel my hands; bring you hand and put it into my side; and do not be ready to disbelieve but to believe."
28 Da utbrøt Tomas:”Min Herre og min Gud.”
"My Lord and my God!" replied Thomas.
29 Jesus sa til ham:”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
"Because you have seen me," replied Jesus, "you have believed. Blessed are those who have not seen and yet have believed."
30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.
There were also a great number of other signs which Jesus performed in the presence of the disciples, which are not recorded in this book.
31 De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
But these have been recorded in order that you may believe that He is the Christ, the Son of God, and that, through believing, you may have Life through His name.
