Johannes 20
1 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
On the first of the Sabbaths Mary Magdalene comes to the sepulcher early in the morning, it being yet dark, and sees the stone having been rolled from the sepulcher.
2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket og sa:”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
Then she runs, and comes to Simon Peter, and to the other disciple, whom Jesus loved, and says to them, They have taken away the Lord out of the sepulcher, and we know not where they have placed Him.
3 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.
Then Peter and the other disciple came out, and they were coming to the sepulcher.
And the two were running simultaneously: and the other disciple was running before more rapidly than Peter, and came first to the sepulcher.
5 Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.
John looking in sees the grave-clothes lying; and did not come in.
6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.
Then Simon Peter, following him, he came into the sepulcher; and sees the grave-clothes lying,
7 I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.
and the napkin, which was on His head, not lying with the grave-clothes, but separate in one place, having been rolled up.
8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.
Then the other disciple also came in, the one having come first to the sepulcher, and saw, and believed;
9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
for they did not yet understand the Scripture, That it behooved Him to rise from the dead.
10 Etterpå gikk de to disiplene hjem.
Then the disciples departed again to their own comrades.
11 Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.
And Mary was standing at the sepulcher without, weeping: then while she was weeping, she looked into the sepulcher;
12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
and sees two angels sitting in white robes, one at the head, and one at the feet, where the body of Jesus lay.
13 Englene spurte henne:”Hvorfor gråter du?” Hun svarte:”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
They say to her, Woman, why do you weep? She says to them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have placed Him.
14 Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
Saying these words, she turned backward, and sees Jesus standing, and did not know that He is Jesus.
15 Jesus spurte henne:”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte:”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
Jesus says to her, Woman, why are you weeping? whom are you seeking? She, thinking that He is the gardener, says to Him, Sir, if you have taken Him away, tell me where you have placed Him, and I will take Him.
16 Jesus sa til henne:”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt:”Rabbuni!” Det er arameisk og betyr mester.
Jesus says to her, Mary: she turning, says to Him in Hebrew, Rabboni, which is called Teacher.
17 Jesus sa:”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
Jesus says to her, Cling not to me; for I have not ascended to my Father: but go to my brethren, and tell them, I ascend to my Father and your Father, and my God and your God.
18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Mary Magdalene comes proclaiming to the disciples, I have seen the Lord; and He spoke these things to her.
19 Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle!”
Then it being evening, on that day, on the first day of the week, and the doors being shut where the disciples were assembled, on account of the fear of the Jews, Jesus came and stood in their midst, and says to them, Peace be unto you.
20 Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
And saying this, He shewed them His hands and His side. Then the disciples rejoiced, seeing the Lord.
21 Jesus sa igjen:”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”
And Jesus said to them again, Peace be unto you: as the Father hath sent me, I also send you.
22 Så pustet han på dem og sa:”Ta imot Guds Hellige Ånd.
And saying this, He breathed on them, and says to them, Receive ye the Holy Ghost.
23 Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.”
Whose sins you may remit, are remitted unto them; whose sins you may retain, have been retained.
24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.
And Thomas, one of the twelve, the one called Didymus, was not with them when Jesus came.
25 Disiplene sa til ham:”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte:”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
Then the other disciples said to him, We have seen the Lord. And he said to them, Unless I may see the print of the nails in His hand, and thrust my finger into the place of the nails, and thrust my hand into His side, I will not believe.
26 Neste søndag var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere!”
And after eight days His disciples were again within, and Thomas was with them. Jesus comes, the doors being shut, and stood in the midst, and said, Peace be unto you.
27 Han sa til Tomas:”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
Then He says to Thomas, Bring hither your finger, and see my hands, and bring your hand, and cast it into my side: and be not faithless, but believing.
28 Da utbrøt Tomas:”Min Herre og min Gud.”
Thomas responded and said to Him, My Lord and my God.
29 Jesus sa til ham:”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Jesus says to him, Because you have seen me, you have believed: happy are those not seeing, and believing.
30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.
Indeed then Jesus also did many other miracles in the presence of His disciples, which have not been written in this book;
31 De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
and these have been written in order that you may believe that Jesus Christ is the Son of God; and in order that believing you may have life through His name.
