Johannes 19
1 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket.
Then Pilate, therefore, took Jesus, and scourged him.
2 Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød kappe.
And, the soldiers, plaiting a crown out of thorns, placed it upon his head, and, a purple robe, cast they about him;
3 De gikk fram til ham og sa:”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
and kept coming unto him, and saying—Joy to thee! O King of the Jews!—and were giving unto him smart blows.
4 Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket:”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.”
And Pilate went forth again outside, and saith unto them—See! I lead him unto you outside, that ye may take knowledge, that, no single fault, do I find in him.
5 Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus:”Her er mannen!”
Jesus, therefore, came forth outside, wearing the thorn crown, and the purple mantle. And he saith unto them—Lo! the Man!
6 Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope:”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!” Pilatus sa:”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.”
When, therefore, the High-priests and the officers saw him, they cried aloud, saying—Crucify! Crucify! Pilate saith unto them—Ye, take him, and crucify; for, I, find not in him, a fault.
7 Men de religiøse lederne svarte:”I følge vår lov skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
The Jews answered him—We, have, a law, and, according to the law, he ought to die, because, Son of God, himself, he made.
8 Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd.
When, therefore, Pilate heard this word, he was the more afraid;
9 Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham:”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
and entered into the judgment-hall again, and saith unto Jesus—Whence, art, thou? But, Jesus, gave him no, answer.
10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus.”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
Pilate, therefore, saith unto him—Unto me, dost thou not speak? Knowest thou not, that, authority, have I to release thee, and, authority, have I to crucify thee?
11 Jesus svarte:”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
Jesus answered him—Thou couldst have had no authority against me, at all, if it had not been given unto thee from above. Therefore, he that delivered me unto thee, hath, greater sin.
12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte:”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.”
For this cause, Pilate, began seeking to release him; but, the Jews, cried aloud saying—If this man thou release, thou art not a friend of Caesar, for, every one who maketh himself king, speaketh against Caesar.
13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk heter”Gabbata”.
Pilate, therefore, when he heard these words, led Jesus outside, and sat down upon a raised seat, in a place called Pavement, but, in Hebrew, Gabbatha.
14 Klokken var nå rundt tolv på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden. Pilatus sa til jødene:”Her har dere kongen deres.”
Now it was the preparation of the passover, —it was about the sixth hour. And he saith unto the Jews—See! your King!
15 Folket skrek:”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!” Da spurte Pilatus:”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?” Men øversteprestene svarte:”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
They, therefore, cried aloud—Away! away! Crucify him! Pilate saith unto them—Your king, shall I crucify? The High-priests answered—We have no king but Caesar!
16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors. Soldatene tok ham med seg.
Then, therefore, he delivered him up unto them, that he might be crucified. They took possession, therefore, of Jesus.
17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter”Golgata”.
And, bearing for himself the cross, he went forth unto the so-called Skull-place, which is named, in Hebrew, Golgotha;
18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham.
where, him, they crucified; and, with him, other two, on this side and on that, and, in the midst, Jesus.
19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det:”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.
And Pilate wrote a title also, and placed on the cross; and there was written—JESUS, THE NAZARENE, THE KING OF THE JEWS.
20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
This title, therefore, read many of the Jews, because, near, was the place to the city where Jesus was crucified; and it was written in Hebrew, in Latin, in Greek.
21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte:”Få endret teksten fra dette med’Jødenes konge’ til’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’”
The High-priests of the Jews, therefore, were saying unto Pilate—Do not be writing, The King of the Jews; but that, he, said: King of the Jews, I am.
22 Men Pilatus svarte:”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
Pilate answered—What I have written, I have written!
23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer.
The soldiers, therefore, when they had crucified Jesus, took his garments and made four parts, unto each soldier, a part; also the tunic. Howbeit, the tunic was without seam, from above, woven throughout.
24 Derfor sa de:”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften, til virkelighet:”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.” Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
They said, therefore, one to another—Let us not rend it, but cast lots for it, whose, it shall be; —that, the Scripture, might be fulfilled—They parted my garments amongst them, and, for my vestment, they cast lots: —yes verily, the soldiers, these things did.
25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena.
And there were standing by the cross of Jesus, his mother, and his mother’s sister, Mary the wife of Clopas, and Mary the Magdalene.
26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket, sa han til henne:”Mor, la ham være som sønnen din.”
Jesus, therefore, seeing his mother and the disciple whom he loved, saith unto his mother—O woman, see! thy son!
27 Så sa han til disippelen:”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
Afterwards, he saith unto the disciple—See! thy mother! And, from that hour, the disciple took her unto his own home.
28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften skulle bli virkelighet, sa han:”Jeg er tørst.”
After this, Jesus, knowing that, already, all things, have been finished, —that the Scripture might be fulfilled, saith—I thirst!
29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten og rakte den opp til munnen hans.
A vessel, was standing, full of vinegar. A sponge, therefore, full of the vinegar, put about, hyssop, brought they unto his mouth.
30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han:”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
When, therefore, he had received the vinegar, Jesus said—It is finished! And, bowing his head, delivered up his spirit.
31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.
The Jews, therefore, since it was, a preparation, that the bodies might not remain upon the cross during the Sabbath, —for that Sabbath day was, great, requested Pilate that their legs might be broken, and they be taken away.
32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre.
The soldiers, therefore, came; and, of the first, indeed, brake the legs, and of the other who was crucified with him, —
33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans.
but coming, unto Jesus, when they saw that, already, he was dead, they brake not his legs; —
34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut.
but, one of the soldiers, with a spear, pierced, his side, and there came out, straightway, blood and water.
35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette, etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
And, he that hath seen, hath borne witness; and, genuine, is his testimony, and, he, knoweth that he saith, what is true, that, ye also, may believe.
36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet:”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”
For these things came to pass, that, the Scripture, might be fulfilled—A bone thereof, shall not be crushed;
37 På et annet stedet har Gud sagt:”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”.
and, again, a different Scripture, saith—They shall look unto him whom they pierced.
38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned.
But, after these things, Joseph from Arimathaea, being a disciple of Jesus, but having kept it secret for fear of the Jews, requested Pilate, that he might take away the body of Jesus; and Pilate gave permission. He came, therefore, and took away his body.
39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo.
There came, moreover, Nicodemus also, —he that came unto him by night at the first, —bearing a roll of myrrh and aloes, about a hundred pounds’ weight.
40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser.
So they received the body of Jesus, and bound it in linen-bandages with the spices, —just as it is, a custom, with the Jews to prepare for burial.
41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt.
Now there was, in the place where he was crucified, a garden; and, in the garden, an unused tomb, wherein, as yet, no one had been laid.
42 Etter som hviledagen snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
So, there, by reason of the preparation of the Jews, because, near, was the tomb, laid they Jesus.
