< Johannes 13 >
1 Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
Taolo’ i sabadidak’ i Fihelañeiy, ie niarofoana’ Iesoà te an-titotse ty ora hienga’e ty voatse toy mb’ aman-dRae’e, fa nikokoa’e o aze ami’ty voatse toio, le mbe nikokoa’e pak’am-para’e.
2 Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus.
Ie fa nikama le napo’ i Ratiy an-tro’ i Jodasy nte-Keriote, ana’ i Simona, ty hifotera’e;
3 Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud.
niarofoana’ Iesoà te kila natolon-dRae’e aze am-pità’e naho t’ie nihitrike hirik’ aman’ Añahare naho himpoly aman’ Añahare añe,
4 Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet.
aa le niongak’ amy fikamañey re naho nado’e eo o saro’eo naho nandrambe lamba famorañe vaho nidiañe.
5 Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
Le nañilin-drano an-koveta re vaho nanasa o fandiam-piama’eo ze nifora’e amy lamba nidia’ey.
6 Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham:”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
Aa ie niheo mb’amy Simona Petera, le hoe t’i Petera ama’e: O Rañandria, hanasa o tombokoo v’Iheo!
7 Da svarte Jesus:”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
Natoi’ Iesoà ty hoe: Tsy fohi’o hey o anoekoo, f’ie ho rendre’o te añe.
8 ”Nei”, protesterte Peter,”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham:”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.” (aiōn )
Hoe t’i Petera tama’e: Le lia’e tsy ho sasà’o o tombokoo! Tinoi’ Iesoà ty hoe: Naho tsy isasako, tsy hanañ’ anjara’ amako irehe. (aiōn )
9 Da ropte Peter:”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
Le hoe ty nanoa’ i Simona Petera: O Rañandria, tsy o tombokoo avao arè, fa o tañako naho lohakoo ka.
10 Jesus sa til ham:”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.”
Tinoi’ Iesoà ty hoe: Tsy mipay ho sasañe ka ty nihariry, naho tsy o fandia’eo, fa hene malio. Malio ka nahareo, fe tsy ie iaby.
11 Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
Amy te niarofoana’e i hifotetse azey, izay ty nanoa’e ty hoe: Tsy inahareo iaby ro malio.
12 Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem:”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
Ie niharirie’e o fandia’ iareoo, le nisaroñe naho niambesatse indraike vaho nañontane ty hoe: Rendre’ areo i nanoakoy?
13 Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
Anoe’ areo Talè, naho Androanavy, le mete i anoa’areoy, amy te ie iraho.
14 Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
Aa kanao izaho, Talè naho androanavi’ areo ro manasa o fandia’ areoo, le mifampihariry fandia ka.
15 Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
Amy te tinoloko fitsikombeañe, hanoa’ areo i nanoakoy.
16 Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
Eka! to t’itaroñako, te tsy bey te amy mpifehe azey ty mpitoroñe, naho ty nahitrike te amy nañitrikey.
17 Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
Ie fohi’ areo izay, le ho fale t’ie anoe’areo.
18 Jesus fortsatte:”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften:’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
Tsy inahareo iaby ty itaroñako, amy te fantako o jinobokoo, fe tsi-mahay tsy ho heneke o Sokitse Masiñeo, te Nañonjon-tomitse amako i niharo nikama amy mofokoy.
19 Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er.
Henane zao, italiliako aolo’ ty hitondroha’e, soa t’ie tondroke, le hatokisa’ areo t’ie iraho.
20 Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
Eka! to t’itaroñako te ze mandrambe ndra iaia ahitriko, le mandrambe ahy, vaho i mandrambe ahiy ro mandrambe i nañitrik’ ahiy.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!”
Ie nanao izay t’Iesoà, le nidabahorak’ añ’arofo’e, naho nanao ty hoe: Eka! to t’itaroñako te hifotera’ ty raik’ ama’ areo.
22 Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
Aa le nifanolitolike o mpiama’eo, fa nofi’ iareo i tsara’ey.
23 En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
Ie amy zao, nirampy añ’ araña’ Iesoà i mpiama’e nikokoa’ Iesoày.
24 Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
Aa le tsinikao’ i Simona Petera re hañontane i nisaontsie’ey.
25 Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte:”Herre, hvem er det?”
Le ie niato añ’ araña’ Iesoà ro nañontane ty hoe: O Talè, ia v’izay?
26 Jesus svarte:”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
Hoe ty natoi’ Iesoà: Ty ho tolorako ty pila’e toy naho fa najoko. Aa ie nalò’e i pila’ey le natolo’e amy Jodasy ana’ i Simona nte-Keriote.
27 I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa:”Skynd deg, gjør det du skal!”
Ie nandrambe i mofoy le nitsamoak’ ama’e i mpañìnjey. Le hoe t’Iesoà tama’e: I hanoe’oy, anò masìka.
28 Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
Ie amy zao, leo raik’ am-pandambañañe eo tsy nahafohiñe ty talim-pisaontsia’e.
29 Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
Natao’ ty ila’e te, kanao mpitàn-koroñe t’i Jodasy, le va’e nanoa’ Iesoà ty hoe: Kalò o paian-tika amy sabadidakeio; ke nampamahana’e o rarakeo.
30 Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Aa ie vata’e nandrambe i pila’ey le niavotse; fa haleñe.
31 Så snart Judas hadde gått, sa Jesus:”Jeg, Menneskesønnen, skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
Ie niakatse añe, le hoe t’Iesoà: Henane zao ty andrengeañe i Ana’ ondatiy, vaho nahazo hasiñe ama’e t’i Andrianañahare,
32 Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
aa naho mandrenge an’ Andrianañahare re, le ho rengen’ Añahare ka, vaho ho renge’e aniany.
33 Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.
O ry anakeo, aniany avao ty mbe hindrezako. Le hipaia’ areo, naho hambañe amy nitaroñeko amo Tehodaoy ty hitaroñako, te, Tsy ho lefe’ areo hombàñe ty hionjonako;
34 Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere.
Lily vao ty itaroñako: mifampikokoa; manahake ty nikokoako anahareo ro hifampikokoa’ areo.
35 Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
Zao ty hahafohina’ ie iaby te mpiamako nahareo: t’ie mifampikoko.
36 Simon Peter spurte Jesus:”Herre, hvor går du?” Jesus svarte:”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
Hoe t’i Simona Petera tama’e: O Rañandria, homb’aia v’Iheo? Natoi’ Iesoà ty hoe: I andenakoy tsy mete’ areo tonjohizeñe heike; f’ie hañorik’ avao te añe.
37 Peter undret:”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
Hoe t’i Petera ama’e: O Rañandria, aia ty tsy anonjohizako azo henaneo? Hafoeko ho azo ty fiaiko.
38 Da svarte Jesus:”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
Tinoi’ Iesoà ty hoe: Hafoe’o ho ahy hao o fiai’oo? To t’itaroñako te mbe tsy hikekeo i akoholahiy naho tsy fa nitety ahy in-telo irehe.