Johannes 13
1 Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
Now, before the feast of the passover, Jesus, knowing that his hour had come, that he should remove out of this world unto the Father, having loved his own that were in the world, unto the end, loved them.
2 Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus.
And, supper, being in progress, the adversary, having already thrust into the heart of Judas son of Simon Iscariot, that he should deliver him up, —
3 Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud.
[Jesus] knowing that, all things, the Father had given unto him, into his hands, and that, from God, he had come, and, unto God, he was going,
4 Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet.
rouseth himself out of the supper, and layeth aside his garments, and taking a linen cloth, girded himself.
5 Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
Next, he poureth water into the wash-basin, and began to be washing the feet of the disciples, and to be wiping them with the linen cloth wherewith he was girded.
6 Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham:”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
So he cometh unto Simon Peter. He saith unto him—Lord, dost, thou, wash my feet?
7 Da svarte Jesus:”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
Jesus answered, and said unto him—What, I, am doing, thou, knowest not, as yet; howbeit, thou shalt got to know, hereafter.
8 ”Nei”, protesterte Peter,”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham:”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.” (aiōn g165)
Peter saith unto him—In nowise shalt thou, ever, wash my feet. Jesus answered him—If I wash thee not, thou hast no part with me. (aiōn g165)
9 Da ropte Peter:”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
Simon Peter saith unto him—Lord! not my feet only, but my hands also, and my head.
10 Jesus sa til ham:”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.”
Jesus saith unto him—He that hath bathed himself, hath no need [save as to the feet] to get washed; but is pure, as a whole. And, ye, are, pure, but not ye, all.
11 Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
For he know the man that was delivering him up; therefore, said he—Not ye all, are pure.
12 Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem:”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
When, therefore, he had washed their feet, and taken his garments, and reclined, again said he unto them—Are ye taking note, what I have done unto you?
13 Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
Ye, call me, The Teacher, and, The Lord, —and, well, say, for I am.
14 Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
If then, I, have washed your feet, —[I] The Lord, and, The Teacher, ye also, ought to wash, one another’s, feet;
15 Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
For, an example, have I given you, —that, just as, I, did unto you, ye also, should be doing.
16 Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
Verily, verily, I say unto you—A servant is not greater than his lord, neither one sent forth greater than he that sent him.
17 Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
If, these things, ye know, happy, are ye, if ye be doing them.
18 Jesus fortsatte:”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften:’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
Not, concerning you all, am I speaking, —for, I, know of whom I made choice; but…that, the Scripture, might be fulfilled: He that feedeth on my bread, hath lifted up against me, his heel.
19 Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er.
Henceforth, I tell you, before it cometh to pass, —that ye may believe, whensoever it doth come to pass, that, I, am he.
20 Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
Verily, verily, I say unto you—He that receiveth whomsoever I shall send, receiveth, me; and, he that receiveth, me, receiveth him that sent me.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!”
These things, having said, Jesus, was troubled in spirit, and bare witness, and said—Verily, verily, I say unto you—One from among you, will deliver me up.
22 Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
The disciples began to look one at another, being at a loss concerning whom he was speaking.
23 En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
One of Jesus’ disciples was reclining in his bosom, one whom Jesus loved:
24 Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
so Simon Peter beckoneth unto the same, and saith unto him—Say, Who is it? concerning whom he speaketh.
25 Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte:”Herre, hvem er det?”
He, falling back thus, upon the breast of Jesus, saith unto him—Lord! who is it?
26 Jesus svarte:”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
Jesus, therefore, answereth—That one, it is, for whom, I, shall dip the morsel, and give unto him. So, dipping the morsel, he taketh and giveth it unto Judas, son of Simon Iscariot.
27 I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa:”Skynd deg, gjør det du skal!”
And, after the morsel, then, entered, Satan, into that man. Jesus, therefore, saith unto him—What thou art doing, do quickly!
28 Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
But, as to this, none of them who were reclining with him knew respecting what, he said it to him.
29 Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
For, some, were thinking, since Judas held the bag, that Jesus was saying to him—Buy the things of which we have, need, for the feast; or that, unto the destitute, he should give something.
30 Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
So, he, taking the morsel, went out straightway; —and it was night.
31 Så snart Judas hadde gått, sa Jesus:”Jeg, Menneskesønnen, skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
When, therefore, he had gone out, Jesus saith—Just now, was, the Son of Man, glorified, and, God, was glorified in him;
32 Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
And, God, will glorify him, in himself, —and, straightway, glorify him.
33 Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.
Dear children! Yet a little, am I, with you. Ye shall seek me, and, just as I said unto the Jews, Whither, I, go, ye, cannot come, unto you also, I say it, even now.
34 Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere.
A new commandment, give I unto you, —That ye be loving one another: Just as I loved you, that, ye also, be loving one another:
35 Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
By this, shall all men take knowledge, that, my disciples, ye are, —If ye have, love, one to another.
36 Simon Peter spurte Jesus:”Herre, hvor går du?” Jesus svarte:”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
Simon Peter saith unto him—Lord! whither dost thou withdraw? Jesus answered—Whither I withdraw, thou canst not, now, follow me, but thou shalt follow, hereafter.
37 Peter undret:”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
Peter saith unto him—Lord! why, cannot I follow thee, even now? My life, in thy behalf, will I lay down.
38 Da svarte Jesus:”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
Jesus answereth—Thy life, in my behalf, wilt thou lay down? Verily, verily, I say unto thee—In nowise shall a cock crow till thou hast denied me, thrice.
