Johannes 12
1 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
nistArotsavAt pUrvvaM dinaSaTke sthite yIzu ryaM pramItam iliyAsaraM zmazAnAd udasthAparat tasya nivAsasthAnaM baithaniyAgrAmam Agacchat|
2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
tatra tadarthaM rajanyAM bhojye kRte marthA paryyaveSayad iliyAsar ca tasya saGgibhiH sArddhaM bhojanAsana upAvizat|
3 Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
tadA mariyam arddhaseTakaM bahumUlyaM jaTAmAMsIyaM tailam AnIya yIzozcaraNayo rmarddayitvA nijakeza rmArSTum Arabhata; tadA tailasya parimalena gRham Amoditam abhavat|
4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
yaH zimonaH putra riSkariyotIyo yihUdAnAmA yIzuM parakareSu samarpayiSyati sa ziSyastadA kathitavAn,
5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
etattailaM tribhiH zatai rmudrApadai rvikrItaM sad daridrebhyaH kuto nAdIyata?
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
sa daridralokArtham acintayad iti na, kintu sa caura evaM tannikaTe mudrAsampuTakasthityA tanmadhye yadatiSThat tadapAharat tasmAt kAraNAd imAM kathAmakathayat|
7 Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
tadA yIzurakathayad enAM mA vAraya sA mama zmazAnasthApanadinArthaM tadarakSayat|
8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
daridrA yuSmAkaM sannidhau sarvvadA tiSThanti kintvahaM sarvvadA yuSmAkaM sannidhau na tiSThAmi|
9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
tataH paraM yIzustatrAstIti vArttAM zrutvA bahavo yihUdIyAstaM zmazAnAdutthApitam iliyAsaraJca draSTuM tat sthAnam Agacchana|
10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
tadA pradhAnayAjakAstam iliyAsaramapi saMharttum amantrayan;
11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
yatastena bahavo yihUdIyA gatvA yIzau vyazvasan|
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
anantaraM yIzu ryirUzAlam nagaram AgacchatIti vArttAM zrutvA pare'hani utsavAgatA bahavo lokAH
13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
kharjjUrapatrAdyAnIya taM sAkSAt karttuM bahirAgatya jaya jayeti vAcaM proccai rvaktum Arabhanta, isrAyelo yo rAjA paramezvarasya nAmnAgacchati sa dhanyaH|
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
tadA "he siyonaH kanye mA bhaiSIH pazyAyaM tava rAjA garddabhazAvakam AruhyAgacchati"
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
iti zAstrIyavacanAnusAreNa yIzurekaM yuvagarddabhaM prApya taduparyyArohat|
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
asyAH ghaTanAyAstAtparyyaM ziSyAH prathamaM nAbudhyanta, kintu yIzau mahimAnaM prApte sati vAkyamidaM tasmina akathyata lokAzca tampratIttham akurvvan iti te smRtavantaH|
17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
sa iliyAsaraM zmazAnAd Agantum AhvatavAn zmazAnAJca udasthApayad ye ye lokAstatkarmya sAkSAd apazyan te pramANaM dAtum Arabhanta|
18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
sa etAdRzam adbhutaM karmmakarot tasya janazrute rlokAstaM sAkSAt karttum Agacchan|
19 Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
tataH phirUzinaH parasparaM vaktum Arabhanta yuSmAkaM sarvvAzceSTA vRthA jAtAH, iti kiM yUyaM na budhyadhve? pazyata sarvve lokAstasya pazcAdvarttinobhavan|
20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
bhajanaM karttum utsavAgatAnAM lokAnAM katipayA janA anyadezIyA Asan,
21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
te gAlIlIyabaitsaidAnivAsinaH philipasya samIpam Agatya vyAharan he maheccha vayaM yIzuM draSTum icchAmaH|
22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
tataH philipo gatvA Andriyam avadat pazcAd Andriyaphilipau yIzave vArttAm akathayatAM|
23 Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
tadA yIzuH pratyuditavAn mAnavasutasya mahimaprAptisamaya upasthitaH|
24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
ahaM yuSmAnatiyathArthaM vadAmi, dhAnyabIjaM mRttikAyAM patitvA yadi na mRyate tarhyekAkI tiSThati kintu yadi mRyate tarhi bahuguNaM phalaM phalati|
25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
yo jane nijaprANAn priyAn jAnAti sa tAn hArayiSyati kintu ye jana ihaloke nijaprANAn apriyAn jAnAti senantAyuH prAptuM tAn rakSiSyati| (aiōnios g166)
26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
kazcid yadi mama sevako bhavituM vAJchati tarhi sa mama pazcAdgAmI bhavatu, tasmAd ahaM yatra tiSThAmi mama sevakepi tatra sthAsyati; yo jano mAM sevate mama pitApi taM sammaMsyate|
27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
sAmprataM mama prANA vyAkulA bhavanti, tasmAd he pitara etasmAt samayAn mAM rakSa, ityahaM kiM prArthayiSye? kintvaham etatsamayArtham avatIrNavAn|
28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
he pita: svanAmno mahimAnaM prakAzaya; tanaiva svanAmno mahimAnam ahaM prAkAzayaM punarapi prakAzayiSyAmi, eSA gagaNIyA vANI tasmin samaye'jAyata|
29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
taczrutvA samIpasthalokAnAM kecid avadan megho'garjIt, kecid avadan svargIyadUto'nena saha kathAmacakathat|
30 Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
tadA yIzuH pratyavAdIt, madarthaM zabdoyaM nAbhUt yuSmadarthamevAbhUt|
31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
adhunA jagatosya vicAra: sampatsyate, adhunAsya jagata: patI rAjyAt cyoSyati|
32 Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
yadyaI pRthivyA Urdvve protthApitosmi tarhi sarvvAn mAnavAn svasamIpam AkarSiSyAmi|
33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
kathaM tasya mRti rbhaviSyati, etad bodhayituM sa imAM kathAm akathayat|
34 ”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
tadA lokA akathayan sobhiSiktaH sarvvadA tiSThatIti vyavasthAgranthe zrutam asmAbhiH, tarhi manuSyaputraH protthApito bhaviSyatIti vAkyaM kathaM vadasi? manuSyaputroyaM kaH? (aiōn g165)
35 Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
tadA yIzurakathAyad yuSmAbhiH sArddham alpadinAni jyotirAste, yathA yuSmAn andhakAro nAcchAdayati tadarthaM yAvatkAlaM yuSmAbhiH sArddhaM jyotistiSThati tAvatkAlaM gacchata; yo jano'ndhakAre gacchati sa kutra yAtIti na jAnAti|
36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
ataeva yAvatkAlaM yuSmAkaM nikaTe jyotirAste tAvatkAlaM jyotIrUpasantAnA bhavituM jyotiSi vizvasita; imAM kathAM kathayitvA yIzuH prasthAya tebhyaH svaM guptavAn|
37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
yadyapi yIzusteSAM samakSam etAvadAzcaryyakarmmANi kRtavAn tathApi te tasmin na vyazvasan|
38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
ataeva kaH pratyeti susaMvAdaM parezAsmat pracAritaM? prakAzate parezasya hastaH kasya ca sannidhau? yizayiyabhaviSyadvAdinA yadetad vAkyamuktaM tat saphalam abhavat|
39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
te pratyetuM nAzankuvan tasmin yizayiyabhaviSyadvAdi punaravAdId,
40 ”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
yadA, "te nayanai rna pazyanti buddhibhizca na budhyante tai rmanaHsu parivarttiteSu ca tAnahaM yathA svasthAn na karomi tathA sa teSAM locanAnyandhAni kRtvA teSAmantaHkaraNAni gADhAni kariSyati|"
41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
yizayiyo yadA yIzo rmahimAnaM vilokya tasmin kathAmakathayat tadA bhaviSyadvAkyam IdRzaM prakAzayat|
42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
tathApyadhipatinAM bahavastasmin pratyAyan| kintu phirUzinastAn bhajanagRhAd dUrIkurvvantIti bhayAt te taM na svIkRtavantaH|
43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
yata Izvarasya prazaMsAto mAnavAnAM prazaMsAyAM te'priyanta|
44 Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
tadA yIzuruccaiHkAram akathayad yo jano mayi vizvasiti sa kevale mayi vizvasitIti na, sa matprerake'pi vizvasiti|
45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
yo jano mAM pazyati sa matprerakamapi pazyati|
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
yo jano mAM pratyeti sa yathAndhakAre na tiSThati tadartham ahaM jyotiHsvarUpo bhUtvA jagatyasmin avatIrNavAn|
47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
mama kathAM zrutvA yadi kazcin na vizvasiti tarhi tamahaM doSiNaM na karomi, yato heto rjagato janAnAM doSAn nizcitAn karttuM nAgatya tAn paricAtum Agatosmi|
48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
yaH kazcin mAM na zraddhAya mama kathaM na gRhlAti, anyastaM doSiNaM kariSyati vastutastu yAM kathAmaham acakathaM sA kathA carame'nhi taM doSiNaM kariSyati|
49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
yato hetorahaM svataH kimapi na kathayAmi, kiM kiM mayA kathayitavyaM kiM samupadeSTavyaJca iti matprerayitA pitA mAmAjJApayat|
