Johannes 12
1 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
Kalkân kût rang sûnruk motona Jisua chu thina renga a kaithoi Lazarus omna Bethany khuoa a sea.
2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
Ama rangin kholoibu nêk rang an mintuo pea, Martha hah bu-an, semin a san ngeia, Lazarus chu dosânga Jisua bukhalâi otpui ngei lâia inkhat ani.
3 Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
Hanchu Mary'n nard sariek mirimhoi man luttak liter in-ang a hong chôia, Jisua ke a buoka, a sam leh a ke a hûi pea. Ha sariek mirimhoi han insûng pumpui asip zit zoi.
4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
Jisua ruoisingei lâia inkhat Judas Iscariot, ama a minsûr rangpu han,
5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
“Hi sariek mirimhoi hih ithomo duli razanthumin juorin male inrieng ngei kôm a pêk loi?” a tia.
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
Hi chong hih inrieng ngei rang lunghâng ân shak sika a ti nimaka, inru ani sika ani. Ha mi han sumkok a chôia asûnga sum hah ama rangin a lâk ngâi sikin ani.
7 Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
Aniatachu, Jisua'n a kôm, “Rokôk no roh! a dôn hih phûma ko om nia rangin rê rese.
8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
Inrieng ngei chu nin kôma om tit rang an ni, kei chu nin kôm om bang no ning,” a tia.
9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
Mi tamtakin Bethany khuoa Jisua a om ti an rietin chu Jisua mu rangin le Lazarus Jisua'n thina renga a kaithoi nôkpu mu sa rangin an sea.
10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
Hanchu Ochaisingei han Lazarus khom that sa rangin an bôka,
11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
ama sika Juda tamtakin anni ngei hengin Jisua an iem zoi sikin.
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
Anangtûka chu Kalkân kût khohoia hong loko tamtakin Jisua Jerusalema a hong ti an rieta.
13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
Masikin letûmbuongei an chôia ama lamdon rangin an sea, “Hosanna! Pumapa riminga juongpu chu Pathien'n satvur rese! Pathien'n Israel Rêngpa satvur rese!” tiin an inieka.
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
Jisua'n sakuording inkhat a mua, a chunga a chuonga, Pathien Lekhabu'n ati anghan,
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
“Chi no roh, Zion khopuilien! Ne Rêng hah sakuordingte, chunga chuongin a hong ani.”
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
Ha chong hah aphut han chu a ruoisingeiin riet thei mak ngeia; aniatachu Jisua inlaltakin inthoiin a om suo tena chu Pathien Lekhabu'n ama chungroi a lei miziek ani ti le a chunga ha anga han an lei tho ti an riet zoi.
17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
Jisua'n Lazarus thân renga a koi suoka, thina renga a kaithoi lâia mipui om ngei han a thurchi an misîr tir zoia.
18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
Ha sininkhêl hah an riet sikin mipui ngeiin an lei don ani.
19 Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Hanchu Phariseengei han, “En ta u, ite chang khâi mak me! En roi, rammuol pumpuiin ama kêng an jûi zoi hi!” an tia.
20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
Khohoia Pathien chubaimûk ranga Jerusalema hong se ngei lâia han Greekngei senkhat an oma.
21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
Anni ngei han Philip (Galilee rama Bethsaida khuo mi) kôm an sea, “Pu, Jisua mu kin nuom,” tiin an ngêna.
22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
Philip a sea male Andrew ava rila, male anruonin an sea, Jisua an va rila.
23 Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
Jisua'n an kôm, “Miriem Nâipasal inlaltaka a om zora atung zoi.
24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
Chongdiktak nangni ki ril: buhûm pila a tâka athi nônchu aramalin aom chien ngâi, athin vai kêng tamtakin ânra ngâi.
25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
Tukhom an ringna moroi kaiin machân an ta, tukhom rammuola an ringna min pâm loi kaiin kumtuong ringna dôn tit an tih. (aiōnios g166)
26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
Tukhom ki sintho nuom kaiin chu mi jûi ngêt rese ngei, masikin ki sinthopu ngei chu ko omna an om sa theina rangin. Tukhom ki sintho ngâi kai chu ka Pa'n mirit tho ngei atih.
27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
“Atûn hin ku mulung akâng male imo ki ti rang ani zoi? ‘Pa, hi zora hih ku chunga mi mintung pe no roh ki ti rang mini’? Aniatachu, hi dûktuong rang piela juong ki ni, masika han hi dûktuongna zora hih palin ke se rang ani.
28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
Pa, ni riming roiinpuina juong mintung roh!” a tia. Hanchu invân renga rôl ajuon ringa, “Ko roiinpuina ku juong mintung zoi, la juong mintung nôk ki tih,” a tia.
29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
Lokongei a kôla ânding ngei han ma rôl hah an rieta, male an lâia senkhatin, khuonri kêng ani an tia, adangngeiin chu, “Vântîrtonin a chongpui kêng!” an tia.
30 Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
Aniatachu Jisua'n an kôm, “Ma rôl ha keima ranga ajuon ring nimaka, nangni ngei rang kêng ani.
31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
Atûn hin hi rammuol roijêkin aom rang zora ani zoi; hi rammuol roijêkpu khom hi atûn, pai nîng atih.
32 Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
Pilchung renga makhâiin ko om tikin chu mi murdi ki tieng kaikuoi ki tih,” a tia.
33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
(Hi chong hih thina a tuong rangtie riet theina ranga a ti ani.)
34 ”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
Mipuingeiin a kôm, “Kin Balam lekhabu'n Messiah chu tuonsôtin ring tit atih” tiin mi ril ngâi. Hanchu, kho angin mo nangman, “Miriem Nâipasal hi târin om atih, ni ti thei? Hi Miriem Nâipasal hih tumo ani?” tiin an thuona. (aiōn g165)
35 Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
Jisua'n a thuona, “Vâr hi chomolte chu nin lâia la om nîng atih. Vâr nin dôn lâiin lêng roi, masika han ijîngin nangni adê loina rangin; tukhom ijînga a lônin chu a sena riet ngâi mak.
36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Vâr nin dôn lâihin vâr hi iem ta roi, avâr mingei nin ni theina rangin,” a tia. Jisua'n hi chong hih a ti suole chu a thengpata, an mu thei loina ranga a vânthup zoi.
37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
An mitmua sininkhêlngei tamtak a sin suonûk khomin anni ngei han ama iem mak ngeia,
38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
masikin dêipu Isaiah lei ti hah ahong tung adik theina rangin: “Pumapa, kin thurchi misîr tumo a iema? Tu chunga mo Pumapa'n arnak a minlang?”
39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
Male masika hi an iem thei loi ani, Isaiah nanâkin a tia:
40 ”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
“Pathien'n an mit a mincho pe ngeia male an mulungbôkngei khom a min môl pe ngei sa, masikin an mitin an mu loina rang, le an mulungbôkngei khomin an rietthei loina rangin, male ko kôm an hônhei nôk duoia, ke lei mindam ngei theina rangin, Pathien'n a tia.”
41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
Isaiah han Jisua roiinpuina a mu le a thurchi a misîr sikin hi chong hih a ti ani.
42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
Nikhomsenla Juda rachamneipu tamtak ngeiin Jisua an iem zoia; hannirese Phariseengei sikin misîr minlang ngam mak ngeia, ma anghan ani nônchu synagog renga khâipaiin an om rang ani.
43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
Pathien pomna nêkin munisi pomna an min lut uol ani.
44 Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
Jisua'n rôl inringtakin a tia, “Tukhom mi iempu chu keima mi iem vai niloiin mi tîrpu khom a iem sa ani.
45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
Tukhom keima mi mu chu mi tîrpu khom a mu sa ani.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
Rammuola hin vâr angin ku juong ani, masikin tukhom mi iem ngei murdi chu ijînga an om loina rangin.
47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
Tukhom ku thurchi misîr a rieta a jôm loi khom nisenla, keiman an roijêk no ning. Rammuol roijêk ranga juong ni mu unga, rammuol sanminring ranga juong kêng ki ni.
48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
Tukhom keima me henga, ku thurchi misîr pomloi ngei chu anni ngei roijêk rangin mi inkhat aom. Ku thurchi misîr ha sûn nûktaka chu anni ngei roijêkpu la ning atih!
49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
Mahi adik ani, asikchu Keima ka rachamin ite misîr ngâi mu unga, ka Pa mi tîrpu'n kêng ki ti rang le ki misîr rang chong mi pêk ngâi ani.
