Johannes 12
1 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
Len onkosr meet liki Kufwen Alukela, Jesus el som nu Bethany, acn sel Lazarus, mwet se el akmoulyauk liki misa.
2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
Elos akoo mongo in eku se nu sel we, ac Martha el kasru in kulansap kac. Lazarus el sie selos su welul Jesus fungyang nu ke tepu uh.
3 Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
Na Mary el use sie sufa in ono na yohk molo, ma orekla ke sak keng soko pangpang nard, ac ukuiya nu ke nial Jesus, ac eela ke aunsifal. Foulin ono keng sac fohlela in lohm sac nufon.
4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
Judas Iscariot — sie sin mwet tumal lutlut lun Jesus, el su ac fah tukakunulak — el fahk,
5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
“Efu ku ono soko inge tia kukakinyukla ke tolfoko ipin silver, ac itukyang nu sin mwet sukasrup uh?”
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
El tia fahk ma inge mweyen el nunku ke mwet sukasrup, a mweyen el mwet mutunpo koluk se. El pa sruok pak in mani uh, ac oasr na pacl el orekmakin nu ke mwe enenu lal sifacna.
7 Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
Tusruktu Jesus el fahk, “Nimet lusrongol! Lela elan esam lah ma el oru inge ma nu ke len in pukpuki luk.
8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
Ac oasr mwet sukasrup yuruwos pacl nukewa, a nga ac tia muta yuruwos pacl nukewa.”
9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
Mwet puspis elos lohngak lah Jesus el oasr Bethany, na elos som nu we. Elos tia som in liyal Jesus mukena, a oayapa tuh elos in liyal Lazarus, su Jesus el akmoulyauk liki misa.
10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
Ke ma inge mwet tol fulat elos pwapa tuh elos in oayapa unilya Lazarus,
11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
mweyen ke sripal, mwet Jew puspis elos ngetla lukelos ac lulalfongi ke Jesus.
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
Ke len se tok ah, un mwet na lulap se ma tuku nu ke Kufwen Alukela elos lohng lah Jesus el ac tuku nu Jerusalem.
13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
Ke ma inge elos us lesak palm ac illa som in sonol. Elos sasa ac fahk, “Hosanna! Insewowo el su tuku Inen Leum! God Elan akinsewowoye Tokosra lun Israel!”
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
Jesus el konauk donkey soko ac sroang muta fac, oana ke Ma Simusla fahk:
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
“Siti Zion, nikmet sangeng! Liye, Tokosra lom el tuku, Ac el muta fin soko donkey fusr.”
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
Mwet tumal lutlut tia kalem ke ma inge in pacl sac, tusruktu ke pacl se Jesus el akmoulyeyukyak in wolana, elos fah esamak lah Ma Simusla fahkak ma inge kacl, ac elos esamak pac lah elos tuh oru ma inge nu sel.
17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
Mwet ma tuh welul Jesus ke pacl se el pangnolma Lazarus liki inkulyuk uh ac akmoulyalak liki misa ah, elos tuh fahkak ke ma sikyak inge.
18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
Pa inge sripa se oru un mwet uh tuku sonol — mweyen elos lohng lah el oru mwenmen se inge.
19 Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Na mwet Pharisee elos fahk nu sin sie sin sie, “Wanginna ma kut ku in oru! Ngetla liye, faclu nufon welul lac!”
20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
Oasr mwet Greek inmasrlon mwet ma som nu Jerusalem in wi alu ke pacl in kufwa uh.
21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
Elos som nu yorol Philip ac fahk, “Leum se, kut kena liyal Jesus.” (Philip el mwet Bethsaida in Galilee.)
22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
Na Philip el som fahk nu sel Andrew, ac eltal tukeni som fahk nu sin Jesus.
23 Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
Jesus el topkolos ac fahk, “Sun pacl fal tuh Wen nutin Mwet in eis wolana lulap.
24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
Nga fahk na pwaye nu suwos: fiten wheat se fin tia putatla nu in fohk uh ac misa, na tia ku in puseni, a ac nuna fita se na. A fin misa, na ac osweya fita pukanten.
25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
El su seko moul lal, ac fah tuhlac lukel; a el su lafwekunla moul lal fin facl se inge, fah eis moul kawil. (aiōnios g166)
26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
El su lungse kulansupweyu el enenu in fahsr tukuk, tuh mwet kulansap luk fah wiyu yen nga oasr we. Ac Papa tumuk El fah akfulatyal su kulansupweyu.
27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
“Inge insiuk toasrlana — mea nga ac fahk? Ya nga ac fahk mu, ‘Papa, nik kom lela ao in keok se inge in putati fuk’? Tusruktu pa inge sripen tuku luk uh — tuh nga in ku in mutangla ao in keok se inge.
28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
Papa, akkalemye wolana lun Inem!” Na pusra se kasla inkusrao me ac fahk, “Nga akkalemye tari wolana luk, ac nga fah sifilpa oru.”
29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
Un mwet se ma tu in acn sac elos lohng pusra sac, ac kutu selos fahk mu pusren pulahl, a kutu mu, “Lipufan se kaskas nu sel!”
30 Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
A Jesus el fahk nu selos, “Pusra sac tia kaskas ke sripuk, a ke sripowos.
31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
Inge pacl in nununkeyuk faclu. Inge leum lun faclu fah sisila.
32 Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
Pacl se nga ac sripsripyak liki faclu, nga fah kolma mwet nukewa nu yuruk.” (
33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
Ke el fahk ma inge el akkalemye luman misa se su el ac keok kac.)
34 ”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
Un mwet sac topuk ac fahk, “Ma Sap lasr uh fahk mu Christ el ac moul ma pahtpat. Na efu ku kom fahk mu Wen nutin Mwet ac fah sripsripyak? Su Wen nutin Mwet se inge?” (aiōn g165)
35 Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
Jesus el topuk ac fahk, “Ac fah oasr kalem inmasrlowos ke kitin pacl na. Oru orekma lowos ke srakna oasr kalem yuruwos, tuh lohsr uh in tia tuku nu fowos. Tuh el su fahsr in lohsr el tia etu acn el fahsr nu we.
36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Kowos lulalfongi ke kalem ke srakna oasr yuruwos, tuh kowos fah mwet lun kalem.” Tukun Jesus el fahk ma inge, el som liki acn sac ac wikla lukelos.
37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
El nwe orala ma usrnguk puspis ye mutalos, elos tiana lulalfongi in el,
38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
tuh kas in palu lal Isaiah fah akpwayeiyuk: “Leum, su lulalfongi pweng ma kut srumun? Leum God El akkalemye ku lal nu sin su?”
39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
Ke ma inge elos koflana lulalfongi, mweyen Isaiah el oayapa fahk:
40 ”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
“God El konela mutalos Ac kaliya nunak lalos, Tuh mutalos fah tia liye, Ac nunak lalos fah tia kalem Ac elos fah tia forma nu sik, God El fahk, Tuh ngan akkeyalos liki mas lalos.”
41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
Isaiah el fahk ma inge mweyen el liye wolana lun Jesus, ac en kaskas kacl.
42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
In pacl sac, mwet fulat puspis sin mwet Jew lulalfongi ke Jesus Tusruktu ke sripen mwet Pharisee, elos tia sramsramkin lemtulauk, mweyen elos tia lungse in sisila elos liki iwen lolngok.
43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
Elos lungse tuh mwet uh in kaksakunulos, liki elos in eis kaksak sin God.
44 Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
Jesus el fahk ke sie pusra lulap, “El su lulalfongiyu el tia lulalfongiyu mukena, a el oayapa lulalfongi ke El su supweyume.
45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
El su liyeyu, el liyal pac El su supweyume.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
Nga tuku nu faclu oana kalem se, tuh elos nukewa su filiya lulalfongi lalos in nga, fah tia mutana in lohsr.
47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
Kutena mwet fin lohng kas luk ac tia akos, nga fah tia nununkal. Nga tia tuku in nununku faclu, a in molela.
48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
El su tia eisyu ac tia eis kas luk, oasr sie su ac fah nununkal. Kas ma nga fahkak uh pa ac nununkal ke len safla!
49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
Mwe luti luk uh tia ma sik sifacna, a Papa su supweyume pa sapkin nu sik ma nga in fahk ac kaskaskin.
