Johannes 12
1 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
Then six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, whom Jesus raised from the dead.
2 Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
So they prepared a dinner for him there; and Martha served, but Lazarus was one of those reclining at the table with him.
3 Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
Mary, therefore, took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed the feet of Jesus, and wiped his feet with her hair. And the house was filled with the fragrance of the ointment.
4 Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
Then Judas Iscariot, one of his disciples, who would betray him, said,
5 ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
"Why was this ointment not sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
Now he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and having the money box, used to steal what was put into it.
7 Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
But Jesus said, "Leave her alone, that she may keep this for the day of my burial.
8 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
For you always have the poor with you, but you do not always have me."
9 Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
A large crowd therefore of the Judeans learned that he was there, and they came, not for Jesus' sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
10 Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
But the chief priests plotted to kill Lazarus also,
11 etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
because on account of him many of the Jewish people went away and believed in Jesus.
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
On the next day the large crowd that had come to the feast heard that Jesus was coming to Jerusalem,
13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
they took the branches of the palm trees, and went out to meet him, and were shouting, "Hosanna. Blessed is he who comes in the name of the Lord, the King of Israel."
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
And Jesus, having found a young donkey, sat on it. As it is written,
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
"Do not be afraid, daughter of Zion. Look, your King comes, sitting on a donkey's colt."
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
His disciples did not understand these things at first, but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about him, and that they had done these things to him.
17 Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
The crowd therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb, and raised him from the dead, was testifying about it.
18 Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
For this cause also the crowd went and met him, because they heard that he had done this sign.
19 Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
The Pharisees therefore said among themselves, "See how you accomplish nothing. Look, the whole world has gone after him."
20 Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
Now there were certain Greeks among those that went up to worship at the feast.
21 De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
These, therefore, came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, "Sir, we want to see Jesus."
22 Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
Philip came and told Andrew, and in turn, Andrew came with Philip, and they told Jesus.
23 Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
And Jesus answered them, "The time has come for the Son of Man to be glorified.
24 Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
Truly, truly, I tell you, unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains by itself alone. But if it dies, it bears much fruit.
25 Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
He who loves his life loses it, and he who hates his life in this world will keep it to everlasting life. (aiōnios g166)
26 Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
If anyone serves me, let him follow me; and where I am, there will my servant also be. If anyone serves me, the Father will honor him.
27 I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
"Now my soul is troubled. And what should I say? 'Father, save me from this hour?' But for this cause I came to this hour.
28 Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
Father, glorify your name." Then there came a voice out of the sky, saying, "I have both glorified it, and will glorify it again."
29 Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
The crowd therefore, who stood by and heard it, said that it had thundered. Others said, "An angel has spoken to him."
30 Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
Jesus answered, "This voice hasn't come for my sake, but for your sakes.
31 Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
Now is the judgment of this world. Now the prince of this world will be cast out.
32 Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
And I, when I am lifted up from the earth, will draw everyone to myself."
33 Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
But he said this, signifying by what kind of death he should die.
34 ”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
The crowd answered him, "We have heard out of the law that the Christ remains forever. Then how can you say, 'The Son of Man must be lifted up?' Who is this Son of Man?" (aiōn g165)
35 Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
Jesus therefore said to them, "Yet a little while the light is with you. Walk while you have the light, that darkness does not overtake you. He who walks in the darkness does not know where he is going.
36 Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
While you have the light, believe in the light, that you may become children of light." Jesus said these things, and he departed and hid himself from them.
37 Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
But though he had done so many signs before them, yet they did not believe in him,
38 Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke, "Lord, who has believed our report, and to whom has the arm of the Lord been revealed?"
39 Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
For this cause they could not believe, for Isaiah said again,
40 ”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
He has blinded their eyes and hardened their heart, lest they should see with their eyes, and understand with their heart, and turn, and I would heal them.
41 Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
Isaiah said these things because he saw his glory, and spoke of him.
42 Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
Nevertheless even of the rulers many believed in him, but because of the Pharisees they did not confess it, so that they would not be put out of the synagogue,
43 De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
for they loved praise from people more than praise from God.
44 Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
Then Jesus shouted out and said, "Whoever believes in me, believes not in me, but in him who sent me.
45 Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
And he who sees me sees him who sent me.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
I have come as a light into the world, that whoever believes in me may not remain in the darkness.
47 Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
And if anyone hears my words and does not keep them, I do not judge him. For I came not to judge the world, but to save the world.
48 Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
He who rejects me, and does not accept my words, has one who judges him. The word that I spoke will judge him on the last day.
49 Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
For I spoke not from myself, but the Father who sent me, he gave me a commandment, what I should say, and what I should speak.
