Johannes 11
1 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
NOW there was a sick man, Lazarus, of Bethany, the village of Mary and her sister Martha.
2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
(It was the Mary who had anointed the Lord with the balm, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
The sisters therefore sent unto him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
4 Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
When Jesus heard it, he said, This sickness is not for death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified thereby.
5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 drøyde han ytterligere to dager der han var.
Then, though he heard he was ill, yet notwithstanding he abode in the same place where he was two days.
7 Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
But after that he saith to his disciples, Let us go again into Judea.
8 Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
The disciples say unto him, Rabbi, the Jews have just now sought to stone thee; and art thou going thither again?
9 Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any man walk in the day, he doth not stumble, because he seeth the light of this world.
10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
But if a man walk in the night, he stumbleth, because there is no light with him.
11 Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
These things said he: and after that he saith to them, Our friend Lazarus is asleep; but I go to waken him up.
12 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
Then said his disciples, Lord, if he is asleep, he will recover.
Now Jesus had spoken of his death: but they apprehended that he spake of taking rest in sleep.
14 Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
Then Jesus therefore told them plainly, Lazarus is dead.
15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
And I rejoice on your account that I was not there, in order that ye may believe; but let us go to him.
16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
Then said Thomas, (called Didymus, the twin, ) to his fellow-disciples, Let us go too, that we may die with him.
17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Then Jesus, when he came; found that he had already lain in the tomb four days.
18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
Now Bethany was nigh unto Jerusalem, about fifteen furlongs off:
19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
and many of the Jews had come with the women who were about Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
Then Martha, when she heard that Jesus was coming, met him: but Mary sat in the house.
21 Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
And Martha said to Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
But even now I know, that whatsoever things thou shalt ask of God, God will give thee.
23 Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
Jesus saith to her, Thy brother shall rise again.
24 Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
Martha saith to him, I know that he shall rise at the resurrection in the last day.
25 Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Jesus said unto her, I am the resurrection, and the life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
and every one who is alive, and believeth in me, shall never die to eternity. Believest thou this? (aiōn g165)
27 ”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
She saith to him, Yes, Lord I believe that thou art the Messiah, the Son of God, who cometh into the world.
28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
So when she had thus spoken, she went away, and called her sister Mary privately, saying, The Master is near at hand, and calleth for thee.
29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
As soon as she heard it, she rose hastily, and came to him.
30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
Now Jesus was not yet come into the village, but was on the spot where Martha had met him.
31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
Then the Jews who were with her in the house, and comforting her, observing Mary, that she rose up hastily, and went out, followed her, saying, She is going to the tomb, to weep there.
32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
When therefore Mary was come where Jesus was, beholding him, she fell at his feet, saying to him, Lord, if thou hadst been here, my brother would not have died!
33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
When Jesus then saw her weeping, and all the Jews who came with her lamenting, he groaned in spirit, and was himself greatly agitated:
34 ”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
and he said, Where have ye laid him? They say to him, Lord, come and see.
35 Jesus begynte å gråte.
Jesus wept.
36 De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
Then said the Jews, Behold, how he loved him!
37 Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
But some of them said, Could not this man, who openeth the eyes of the blind, have caused that this person should not have died?
38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
Then Jesus again groaning in himself, cometh to the sepulchre. It was an excavation, and a stone lay upon it.
39 Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
Jesus saith, Remove the stone. The sister of the deceased, Martha, said to him, Lord, he is by this time putrid: for he hath been dead four days.
40 Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
Jesus saith unto her, Did I not tell thee, that, if thou wouldest believe, thou shalt see the glory of God?
41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
Then they removed the stone where the deceased was lying. And Jesus lifted his eyes upwards, and said, Father, I thank thee that thou hast heard me!
42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
And I knew that thou always dost hear me: but for the sake of the multitude standing by I spake, that they may believe that thou hast sent me.
43 Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
And when he had thus spoken, with a loud voice he cried, Lazarus, come forth!
44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
And the deceased came forth, his feet and his hands wrapped with the linen swathes; and his face bound round with a napkin. Jesus saith to them, Loose him, and let him go!
45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
Then many of the Jews who came to Mary, and saw what Jesus had done, believed on him.
46 Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
But some of them went to the Pharisees, and told them what things Jesus had done.
47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
The chief priests and Pharisees therefore called the sanhedrim together, and said, What are we about? for this man is doing many miracles.
48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
If we suffer him to go on thus, all men will believe on him: and the Romans will come, and take away both our place and nation.
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
Then one particular person of them, Caiaphas, being the high-priest of that year, said unto them, Ye know nothing,
50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
nor consider that it is expedient for us, that one man should die for the people, and that the whole nation be not destroyed.
51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
And this he spake not from himself: but being the high-priest of that year, he prophesied that Jesus should die for the nation;
52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
and not for that nation only, but that he should collect into one body the children of God wherever dispersed.
53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
Then from that day they consulted together how they might kill him.
54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
Jesus therefore walked no more openly among the Jews, but went thence into the country bordering on the desert, to a city called Ephraim, and there he abode with his disciples.
55 Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
Now the passover of the Jews was near, and many went up to Jerusalem out of the country before the passover, in order to purify themselves.
56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
Then they sought for Jesus, and said one to another, as they stood in the temple, What think ye, that he will not come to the feast?
57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
Now both the chief priests and the Pharisees had given commandment, that, if any person knew where he was, they should declare it, that they might apprehend him.
