Johannes 10
1 Jesus fortsatte:”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter.
“Yesu kawagambira, yoseri yakingira ndiri mulizizi lya kondolu kwa kupitira mlyangu, ira mulupenu na kwingira kwa njira yimonga, ayu ndo mwivi na mkwepula.
2 Gjeteren går inn gjennom porten.
Muntu yakingira kwa kupitira pamulyangu, ayu ndo mweni mlolera gwa kondolu.
3 Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite.
Mlolera mlyangu kamvugulira yomberi, kondolu wapikinira liziwu lyakuwi, nayomberi kawashema kondolu wakuwi kila yumu litawu lyakuwi na kuwalonguziya kunja.
4 Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen.
Pakawalavia kunja kawalongulera palongolu, nawomberi kondolu wamfata, kwani walimana liziwu lyakuwi.
5 De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”
Kondolu awa hapeni wawezi kumfata muntu gwingi, ira watuga toziya walimana ndiri liziwu lyakuwi.”
6 De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente.
Yesu kawagambiriti mfanu agu, kumbiti womberi wavimana ndiri shakafiriti kuwagambira.
7 Han forklarte derfor innholdet og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene.
Su, Yesu katakula kayi, “Nakaka nuwagambireni, neni ndo mlyangu gwa kondolu.
8 Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem.
Wamonga woseri walii wiziti pamberi pa neni ndo wivi na wakwepula, kumbiti kondolu wawapikinira ndiri.
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker.
Neni ndo mlyangu. Yakingira kupitira neni hakalopoziwi, hakingiri na kulawa na hakapati maliziwu.
10 Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.
Mwivi kizaga su kiwi na kalagi na kahalabisiyi. Neni niza mpati kuwera na ukomu, ukomu ukamilika.
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
“Neni ndo mlolera muheri. Mlolera muheri kalaviyaga ukomu wakuwi kwa kondolu wakuwi.
12 Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken.
Muntu gwa shibenamgongu, yomberi mlolera ndiri na wala kondolu wakuwi ndiri, pakamuwona liminyi kankwiza, kaleka kondolu na kutuga, liminyi kawabata wakondolu na kuwapalasiyanga.
13 Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.
Muntu gwa shibenamgongu katuga toziya yomberi gwa shibenamgongu hera, hapeni kawaloleri wakondolu.
14 Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg
Neni ndo mlolera muheri. Nuwamana wakondolu wangu nawomberi wamana neni,
15 på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene.
gambira Tati ntambu yakamana neni, naneni ntambu yanummana Tati. Neni ndaviya ukomu wangu kwajili ya womberi.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.
Nana wakondolu wamonga yawaweriti ndiri mulizizi ali. Inazimu kuwajega viraa, womberi hawalipikiniri liziwu lya neni, na hakuweri shipinga shimu na mlolera yumu.
17 Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake.
“Tati kanfira neni toziya ndaviya ukomu wangu, su mpati kuwuwanka kayi.
18 Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”
Kwahera muntu yakampoka ukomu wangu, neni nuwulaviya mweni. Nana uwezu wa kuwulaviya na kuwutola kayi. Hangu ndo Tati kandagaliriti ntendi.”
19 Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre.
Kuwera kayi na malekaniru pakati pa Wayawudi toziya ya visoweru avi.
20 Mange sa:”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?”
Wantu wavuwa watakuliti, “Kana shamshera, kayi kanalukwali! Gwa shishi kumpikinira?”
21 Andre sa:”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”
Wamonga walonga, “Shisoweru ashi sha muntu kana shamshera ndiri. Hashi, shamshera kaweza ashi kuponiziya muntu kana lwisi?”
22 På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet i Jerusalem. Det var vinter.
Aku Yerusalemu kuweriti na msambu gwa kumlavilira Mlungu Numba nkulu ya Mlungu, shipindi ashi shiweriti sha mpepu.
23 Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang.
Yesu kaweriti kankugendagenda Mnumba nkulu ya Mlungu pahala wapashemiti Mdamu gwa Selemani.
24 De religiøse lederne omringet ham og spurte:”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
Su, Wayawudi wamzyengeta Yesu, wamkosiya, “Hagutuleki pota na nakaka mpaka ndii? Gutugambiri nakaka pota kufifa, Hashi, gwenga ndo Kristu?”
25 Jesus svarte:”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er.
Yesu kawankula, “Nuwagambireni kala, kumbiti mnjimira ndiri. Lihengu lyantenda neni kwa uwezu wa Tati gwangu wakuntakuziya.
26 Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min.
Kumbiti mwenga mnjimira ndiri toziya mwenga mwa kondolu wa neni ndiri.
27 Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg.
Wakondolu wangu wapikinira liziwu lyangu, neni nuwamana, nawomberi wanfati.
29 Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg.
Tati gwangu ndo mweni yakanupiti hawa nayomberi ndo mkulu kuliku woseri. Kwahera yakaweza kuwawusiya mmawoku mwakuwi.
30 Jeg og min Far i himmelen er ett.”
Neni na Tati, twayumu.”
31 Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham.
Su, Wayawudi watola mabuwi wamgumi.
32 Jesus sa:”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
Yesu kawagambira, “Nuwalanguziyeni mahengu gavuwa kulawa kwa Tati. Nuwatendera shishi shamfira kung'uma na mabuwi?”
33 De svarte:”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
Wayawudi wamwankula, “Hapeni tukugumi kwajili ya matendu maheri, kumbiti kwa kumwigilanga Mlungu! Gwenga ndo muntu hera kumbiti mweni gwenga gulitenda kuwera Mlungu.”
34 Da sa Jesus:”Står det ikke i deres egen lov at Gud sa:’Jeg sier at dere er guder’?
Yesu kawankula, “Walembiti Mumalagaliru genu, Neni nonga, ‘mwenga ndo milungu?’
35 Skriften, som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder.
Mlungu kawashemiti milungu walii wawapanana ujumbi wakuwi, natwenga tuvimana handa Malembu Mananagala gatakula nakaka mashaka goseri.
36 Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier:’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave?
Kumbiti neni, Tati ndo kansyaguliti na kantumiti pasipanu. Iwera ashi mung'ambira neni nigilanga toziya ntakuliti ‘Neni Namwana gwa Mlungu?’
37 Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg.
Namunjimira neni, pamwona ntenda ndiri vitwatira vya Tati gwangu.
38 Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
Kumbiti pantenda vitwatira avi, ata pamunjimira ndiri neni, muvijimiri ata vitwatira vyantenda, su mpati kuvimana nakaka kulonga Tati ka mngati mwangu na neni namngati mwa Tati.”
39 Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna.
Wajeriti kayi kumbata Yesu kumbiti kawukiti pakati pawu.
40 Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund.
Yesu kagenda kayi kumwambu ku lushemba Yoridani, pahala Yohani pakaweriti kankubatiza, kalikaliti aku.
41 Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre:”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.”
Wantu wavuwa wamgenderiti pawalonga, “Yohani katenda ndiri liuzauza lyoseri, ira goseri Yohani gakatakuliti kuusu muntu ayu ndo nakaka.”
42 Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
Na wantu wavuwa pahala palii wamjimira.
