Johannes 10
1 Jesus fortsatte:”Jeg forsikrer dere at den som ikke går inn gjennom porten til saueflokken, men i stedet sniker seg inn en annen vei, han er en tyv og forbryter.
Kadura, kadura inboshi desa daki maribe ana tukum uhana itamba, manno matarsa ure una, unu uginome ukari mani.
2 Gjeteren går inn gjennom porten.
Desa da maribe ana tukum memani unu tarsan ini tam imi.
3 Portvakten åpner porten for ham, og sauene kjenner stemmen hans. Han vet navnet på hver sau og roper på den enkelte og leder alle ut på beite.
Unu hira anatukum ma adi pokimeni itamme ikuna nimyiran numeme, matisa item imeme in ta zaa tiwe na kuri ma han we amatara.
4 Når han har sluppet ut sauene, går han foran, og de følger etter fordi de kjenner stemmen hans igjen.
Sa ma ēn we vat a matara, ma haki aje aweme, itame unu tarsa ume, barki wa rusa nimyiran numeme.
5 De ville aldri følge en fremmed, men flykte bort, etter som de ikke kjenner stemmen til den ukjente.”
Wa ke wa tarsa ugenuba senke wa sumime, barki wa tame nimyiran ni ugenuba.
6 De som hørte Jesus fortelle dette bildet, forsto ikke hva han mente.
Yeso ma wuzi we tize in nubata, da wa tinka imum me sa ma buu we ba.
7 Han forklarte derfor innholdet og sa:”Jeg forsikrer dere at jeg er porten inn til sauene.
Yeso makuri magun we, “Kadundura, kadundura, in buu shi, mimani ana tukum item.
8 Alle som har kommet foran meg, er tyver og forbrytere, men sauene lyttet ikke til dem.
Vat andesa wa ē aje am akari wani nan anu bursa tirunga tanu, da itam me ya kunna we ba.
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst. Han skal bli en av sauene mine og kan gå inn og ut og finne beite på grønne gressmarker.
Mimani anatukum, me desa maribe ahira am, madi kem ubura, madi ribe ma suri makure makim ahiraukese.
10 Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge. Men jeg har kommet for å gi liv, og liv i overflod.
Ukari mada ezeba senke barki ma wuzi ni kari nan uhuna anu, ma aye ini barki wa kem uvengize wa kuri wa kem uvenke gbardan.
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
Mi mani unu tarsa inanu uhem, unutarsa inanu uhuma maki nyanice nume barki itam ime.
12 Den som bare er innleid som tilfeldig avløser, rømmer sin vei når han ser ulven komme. Han forlater sauene, etter som han ikke er deres virkelige gjeter, og sauene ikke er hans. Så angriper ulven sauene og splitter flokken.
Desa mazi vana uka dura, da unu keseba, desa da memani unu itam, ingi ma ira Biyayau bi eze madi sumima ceki itam me, Biyayau me bidi zike itam me bi samirkawe.
13 Den innleide avløseren har ingen omsorg for sauene.
Ma sumi barki me una katuma ki kirfi kani mada igizome ini itam ba.
14 Jeg er den gode gjeteren, og jeg kjenner sauene mine. De kjenner meg
Nimani unu tarsa ina anu uhuma, in rusa am, am wa rusam.
15 på samme måten som min Far i himmelen kjenner meg, og jeg kjenner ham. Jeg gir livet mitt for sauene.
Acoo me ma rusam, nima in rusa acoo me, ma nya nice num barki itam.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også de skal jeg lede, og de skal høre stemmen min. Da skal det bli en saueflokk og en gjeter.
In zin in ire itam sade ini goo nige niniba itam iginome, ya cuku, in ēn in ini, we cangi wadi kuna nimyira num barki wa cukuno nigoo ni inde unu utarsa u inde.
17 Min Far i himmelen elsker meg, derfor gir jeg livet mitt for seinere å ta det tilbake.
Barki ane ani acoo ma hem in ni ma nya iriba barki in kem me.
18 Ingen kan ta livet mitt fra meg, men jeg gir det frivillig. Jeg har rett til å gi livet mitt når jeg vil, og jeg har makt til å ta det tilbake. Det er det oppdraget jeg har fått av min Far i himmelen.”
Unu zika ume ahira am ma raniba, ini nice num ma nya shi me barki ma bari in nya me, inzini ubari in ziki me. Na kaba ubuka ugino me ahira acoo um.
19 Da han sa dette, begynte folket mer enn noen gang å diskutere med hverandre.
“Uhana ace wa ribe anyimo ama Yahudawa, barki ogoran agino me.
20 Mange sa:”Han er besatt av en ond Ånd og fullstendig sinnssyk. Hva tjener det til å høre mer på ham?”
Gardan anyimo awe wa gu, nizin unu gbardan, unu iranza mani. Barki nyanini in zinu kunna ume”.
21 Andre sa:”Nei, slik taler ikke den som er besatt av en ond Ånd. Kan en ond Ånd virkelig helbrede dem som er blinde?”
Aye aweme wa gu, agoran agino da ade sa mazin in na gbargena mani ba. Nani una gbargene mada ke ma poki aje urubo?
22 På denne tiden startet festen som blir feiret til minne om innvielsen av templet i Jerusalem. Det var vinter.
Uganiya u udi kpechu a Urushalima wa aya.
23 Jesus spaserte rundt i den delen av templet som ble kalt Salomos buegang.
Uganiya unikuzi nini, Yeso mahak anyimo anikobo ni Sulemanu.
24 De religiøse lederne omringet ham og spurte:”Hvor lenge til vil du holde oss i spenning? Dersom du er Messias, den lovede kongen, da si det åpent ut.”
A Yahudawa zogizi wa gu, “Unu maya uni idi ceki duru, anyimo ma, aye, ingi hama iri Asere, bukan duru ti rusa”.
25 Jesus svarte:”Jeg har allerede snakket om dette med dere, men dere vil ikke tro det jeg sier. De miraklene min Far i himmelen har sendt meg for å gjøre, beviser hvem jeg er.
Yeso magun we, “In boo shi a ani daki ya hem ba, imum be sa in wuza anyimo nizana acoo um ine ini ibezizi me aveni.
26 Dere tror meg ikke, etter som dere ikke hører til saueflokken min.
Vat ani me daya hem ba barki shi da itam in ini ba.
27 Mine sauer kjenner stemmen min, og jeg kjenner sauene, og de følger meg.
Itam ini ikuna nimyiran num, in rusa we wa tarsam.
29 Min Far i himmelen har gitt dem til meg. Han har større makt enn noen andre, derfor kan ingen ta dem fra meg.
Acoo um, desa ma nyam we mateki kondavi uni gbardan, unu rusa ubura uwe atari acoo ma rani ba.
30 Jeg og min Far i himmelen er ett.”
Ni nan kacoo a inde ani.
31 Da tok de religiøse lederne på nytt opp steiner for å kaste på ham.
Ba ma Yahudawa wa ziki apo barki wa vingizi meni.
32 Jesus sa:”Dere har sett mange mirakler som min Far i himmelen har sagt at jeg skal gjøre. For hvilket av disse miraklene tenker dere å steine meg?”
Yeso makabirkawe, “Mabezi shi timu mum tihuma gbardang ahira acoo um barki iya imum ini anyimo iginome izin vingizi umni?”.
33 De svarte:”Det er ikke for noen mirakler vi vil steine deg, men fordi du spotter. Du, som er et vanlig menneske, påstår at du er Gud.”
Ba ma Yahudawa wakabirkame, “Da barki kare katuma kahuma kani ti nyara uvingizi uwe ni ba, barki u cara, barki hu unu ma ni, ukurzuzo nice nuwe Asere”.
34 Da sa Jesus:”Står det ikke i deres egen lov at Gud sa:’Jeg sier at dere er guder’?
Yeso makabarka we, “Unyitike u ginome u zoni, anyimo ashi, maguna, “Shi makiri?”.
35 Skriften, som ikke kan bli satt ut av kraft, kaller menneskene som fikk ta imot Guds budskap, for guder.
Inki mattawe makiri we ande sa tize ta Asere ta ē ahira aweme (wadake wa da pura me tize ba).
36 Hvorfor kaller dere det da for spott når jeg sier:’Jeg er Guds sønn’. Er jeg ikke den som min Far i himmelen har sendt til verden med en unik oppgave?
Ibo desa acoo ma zauka makuri matumime unē, uzinnu cara, Barki maguna, mi vana Asere mani?
37 Dersom jeg ikke gjør de miraklene som min Far i himmelen vil at jeg skal gjøre, da trenger dere ikke å tro på meg.
Indaki ka coo um kaniba kati ihemin mi ba.
38 Men dersom jeg gjør miraklene, da må dere i det minste tro på miraklene, selv om dere ikke vil tro på meg. Da vil dere snart bli overbevist om at min Far i himmelen er i meg og jeg i ham.”
Ingi in wuza anime, daki shi yahem inmi ba, hemni inni mu me barki i rusi, ikuri irusi acoo ma raa anyimo am, mi in raa anyimo coo.
39 Igjen forsøkte de å fange ham, men han klarte å komme seg unna.
Wakuri wa sokace umeki ume, madusa me imumime, masuri atari tuwe.
40 Jesus gikk enda en gang av sted til plassen på den andre siden Jordan, der døperen Johannes først hadde døpt. Der oppholdt han seg en stund.
Ma dusame imum ime uhana uraba u Urdu, uhana ahira sa Yohana ma zin nu wuza u baptisma makuri ma cukkuno a hirame.
41 Det var mange mennesker som kom etter ham. De sa til hverandre:”Johannes gjorde ingen mirakler, men alt han sa om Jesus var sant.”
Anu gbardang wa ē ahira me, wagu “Kadure daki Yahaya ma wuzi ire imum u ira ba, vat imum me sa Yahaya magu anice ninu ugeme kadure kani”.
42 Mange begynte å tro at Jesus var sendt av Gud.
Anu gbardang wa hemen imme a hirame.
