Johannes 1
1 Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Kundandubhoko, ashinkupagwa Lilobhe, Lilobhejo paaliji pamo na a Nnungu, shibhaliji a Nnungu na jwalakwe Lilobhe paaliji nneyo peyo.
2 Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.
Lilobheju paaliji pamo na a Nnungu kuuumila kundandubho.
3 Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.
Indu yowe puipengenywe kupitila Jwenejo, shakwa shindu shipengenywe gwangali jwenejo.
4 Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.
Jwenejo shiumilo sha gumi na pugwaliji shilangaya kubhandu.
5 Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.
Shilangayasho shinalangaya pa lubhindu, wala lubhindu lwangakombola kuima shilangaya.
6 Gud sendte døperen Johannes
Gwakoposhele mundu jumo atumilwe na a Nnungu, lina lyakwe a Yowana,
7 for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.
jwenejo ashinkuika kukong'ondela ga shilangayasho. Nkupinga kwa ntenga gwakwe bhandu bhowe bhakulupalilanje.
8 Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.
A Yowana bhayene nngabha shene shilangayasho, ikabhe bhashinkuika kukong'ondela ga jwene aliji shilangayasho.
9 Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.
Jweneju ni shilangaya shiyene akwiya pa shilambolyo, kukwamulishilanga bhandu bhowe.
10 Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.
Shilangayajo paaliji pashilambolyo, kupitila jwenejo shilambolyo gushipengenywe, ikabheje bhandu bha pa shilambolyo bhangammanyanga.
11 Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.
Aishe kubhandu bhakwe, ikabheje bhandu bhakwe bhangamposhelanga.
12 Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.
Ikabheje bhowe bhamposhelenje nikunkulupalila, gwabhatendilenje kubha bhana bha a Nnungu,
13 De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.
bhabhelekwenje nngabha kwa komboywa na mundu, wala mashili ga shiilu wala kwaapinga mundu, ikabhe kwaapinga a Nnungu.
14 Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.
Lilobhe gwatendeshe kubha mundu nigwatemi kunngwetu. Na uwe gutuubhweni ukonjelo gwakwe, ukonjelo guka Mwana jwa jika akoposhela kwa Atati, agumbele nema na kweli.
15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket:”Det var ham jeg talte om da jeg sa:’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’”
A Yowana bhabhatisha bhayene gubhaabhalanjilenje bhandu kwa lilobhe lya utiya bhalinkuti, “Jweneju junantayaga kuti, ‘Akwiya nnyuma jangu jwankulungwa kumbunda nne, pabha aapali nne nganabhe pagwa.’”
16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.
Kwa ligongo lya punda nema jabho, uwe tubhowe tupatile mboka ja punda.
17 Moses ga oss loven. Det er ved Jesus Kristus, den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.
Pabha Shalia pujiishe kupitila a Musha, nema na kweli puiishe kupitila a Yeshu Kilishitu.
18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
Jwakwa mundu jojowe abhabhweni a Nnungu, ikabhe Mwana jwa jikape jwa a Nnungu, ali pamo na Atati, jwenejo atulangwiye shibhali a Nnungu.
19 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias, den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig:”Nei, jeg er ikke Messias.”
Gweguno ni ukong'ondelo gwa a Yowana ku bhakulungwanji bha Bhayaudi bha ku Yelushalemu, pubhaatumilenje bhakulungwanji bha bhishila na Bhalawi, bhakaabhuyanje a Yowana, “Mmwe agani?”
A Yowana bhangakana kwaajangulanga, gubhaabhalanjilenje gwangali nng'iyo, “Nne nngabha a Kilishitu.”
21 ”Hvem er du da?” spurte de.”Er du Elia?””Nei”, svarte han.”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?””Nei”, svarte han.
Penepo gubhaabhushiyenje, “Bhai, Mmwe agani? Bhuli, mmwe a Eliya?” A Yowana gubhajangwile, “Nng'oope, nne nngabha bhene.” Gubhabhushiyenje, “Mmwe ankulondola bha a Nnungu bhala?” A Yowana gubhaajangwilenje, “Nng'oope.”
22 Da sa de:”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
Bhalabhonji gubhaabhushiyenje, “Bhai, mmwe agani? Nkwitaya bhuli mmayene? Ntubhalanjile, nkupinga tukaabhalanjilanje bhatutumilenje kukummuya bhala.”
23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa:”Jeg er en stemme som roper i ørkenen:’Gjør veien rett for Herren!’”
A Yowana gubhaajangwilenje, malinga ankulondola bha a Nnungu a Ishaya shibhalugwile. “Nne ni lilobhe lika mundu lipilikanika kuanga. Mwaalashiyanje Bhakulungwa mpanda gwabho, ‘Nngoloyanje mushibhapite.’”
24 De som var blitt sendt ut av fariseerne,
Bhene bhandunji bhatumilwenje na Mapalishayo bhala,
25 spurte ham:”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
gubhaabhushiyenje a Yowana, “Monaga mmwe nngabha a Kilishitu na nngabha a Eliya na wala nngabha ankulondola bha a Nnungu bhala, pakuti nnabhatisha?”
26 Johannes svarte:”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.
A Yowana gubhaajangwilenje, “Nne ngunabhatisha kwa mashi, ikabheje bhapali bhamo munkumbi gwenunji bhunkanabhe kwaamanyanga.
27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.”
Bhene bhunalugwile bhanakwiya nnyuma jangu, nne nangatopela kubha ntumishi jwabho nkali jwa gopola mbundo ya ilatu yabho.”
28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
Genego kugatendeshe ku Bhetania, kung'ambo lushi lwa Yolodani kubhabhatishaga a Yowana.
29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa:”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.
Malabhi gakwe, a Yowana gubhaabhweni a Yeshu bhalinkwajiila, gubhashite, “Nnole, bhenebha Mwana Ngondolo jwa a Nnungu, bhaajigala yambi ya bhandu bha pashilambolyo!
30 Det var om ham jeg talte da jeg sa:’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’
Bhenebha bhunakungulushilaga nilinkuti, ‘Nnyuma jangu bhanakwiya bhandu bhamo bhali bhakulungwa kumbunda nne, pabha bhaapali nne nganabhe pagwa!’
31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
Nne namwene ngaamanyiji, ikabheje njikwiya bhatisha kwa mashi nkupinga bhandu bha Ishilaeli bhaamanyanje.”
32 Johannes fortalte:”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.
A Yowana gubhakong'ondele bhalinkuti, “Nashinkumona Mbumu jwa a Nnungu alituluka mbuti nnjubha, kukoposhela kunnungu nikwaatula.
33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg:’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’
Nne nganaamanye, ikabheje bhene bhandumile kubhatisha kwa mashi bhala bhanugulile, ‘Mundu jushimummone alikuntula Mbumu jwa Ukonjelo, jwenejo shaabhatishe kwa Mbumu jwa Ukonjelo.’
34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn.”
Nne nigabhweni na ngunakong'ondela kuti bhenebha Bhanabhabho a Nnugu.”
35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.
Malabhi gakwe, a Yowana pubhaaliji na bhaajiganywa bhabho bhabhili.
36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa:”Der er Guds lam!”
Bhakaabhoneje a Yeshu bhalipita, gubhashite, “Nnolanje! Mwana Ngondolo jwa a Nnungu.”
37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.
Bhaajiganywa bhabhili bha a Yowana bhala, bhakapilikananjeje gene malobhego, gubhaakagwilenje a Yeshu.
38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte:”Er det noe dere vil?” De svarte:”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
Bhai, a Yeshu gubhatendebhwishe gubhaabhweninji bhaajiganywa bha a Yowana bhalikwakagulanga, gubhaabhushiyenje, “Nkuloleyanga nndi?” Bhalabhonji gubhaajangwilenje, “Alabhi, kunkutama kwei?” A Labhi, malombolelo gakwe Bhaajiganya.
39 Jesus sa:”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.
A Yeshu gubhabhaalanjilenje, “Nnjiyangananje shimpabhonanje.” Bhaajiganywa bhala gubhaakagwilenje gubhapabhweninji pubhatamaga, puyaliji shaa kumi ja ligulo na gubhatemi nabhonji lyene lyubhalyo.
40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
Jumo jwa bhene bhaajiganywa bhabhili bhaapilikenenje a Yowana bhalibheleketa nikwakagula a Yeshu, pubhashemwaga a Ndeleya, apwabho a Shimoni Petili.
41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han:”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.
A Ndeleya gubhatandwibhe kwaaloleya akulu bhabho a Shimoni, gubhaalugulile, “Twaabhweni a Mashiya” malombolelo gakwe a Kilishitu Bhaatapula.
42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa:”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.”
Kungai gubhaapeleshe kwa a Yeshu. Na bhalabho a Yeshu gubhaalolile nigubhashite, “Mmwe a Shimoni bhana bhabho a Yowana. Nnaino shinshemwe a Kepa.” Malombolelo gakwe Petili, yani, “Liganga.”
43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han:”Kom og bli min disippel.”
Malabhi gakwe a Yeshu gubhapinjile kwenda ku Galilaya. Bhai, gubhaabhweni a Pilipi gubhaabhalanjile, “Nngagule.”
44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
A Pilipi pubhaliji bhandu bha ku Bhetishaida shilambo shibhatamaga a Ndeleya na a Petili.
45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham:”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
A Pilipi bhakaabhoneje a Natanaeli nigubhaabhalanjile, “Twaabhweni bhene bhajandikwe muitabhu ya shalia ya a Musha na ya ashinkulondola bha a Nnungu, a Yeshu bhana bhabho a Yoshepu bha ku Nashaleti.”
46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael.”Kan det komme noe godt fra Nasaret?””Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
A Natanaeli gubhaabhushiye a Pilipi, “Bhuli, inakomboleka shindu shoshowe sha mmbone kukopoka ku Nashaleti?” A Pilipi gubhaabhalanjile, “Nnjiye kunnole.”
47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han:”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt.”
A Yeshu bhakaabhoneje a Natanaeli bhalikwajiila, gubhashite, “Nnolanje, bhenebha Bhaishilaeli bha kweli, bhangali ya nyata muntima gwabho.”
48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte:”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
A Natanaeli gubhaabhushiye, “Mmwe pummanyi nne shanabhuli?” A Yeshu gubhajangwile, “Nammweni nni paina nkongo pala, nkali nkanabhe shemwa na a Pilipi.”
49 Da utbrøt Natanael:”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
Penepo a Natanaeli gubhaalugulile, “Mmajiganya, mmwe Bhanabhabho a Nnungu. Mmwe a Mpalume bha Ishilaeli!”
50 Jesus sa til ham:”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.
A Yeshu gubhaabhalanjile, “Bhuli, nnakulupalila pabha njikummalanjila kuti namweni nni paina nkongo pala? Shinngabhone gamakulungwa kupunda genega.”
51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen.”
A Yeshu gubhapundile kubheleketa, “Kweli kweli ngunakummalanjilanga, shinkubhonanje kunnungu kuliuguka na ashimalaika bha a Nnungu bhalikwelanga na tuluka kwangu nne Mwana juka Mundu.”
