Jakobs 4
1 Hva er det som er årsaken til trette og strid blant dere? Er det ikke det egoistiske begjæret som vil ta makten over kroppen og handlingene?
Whence wars and whence fightings among you? are they not from hence—due to your pleasures which are taking the field in your members?
2 Dere vil ha det som andre har, men føler at dere får så lite. Dere er misunnelige og ødelegger livene til hverandre for å få det som dere selv vil. Ja, dere krangler og ypper strid, men blir ikke tilfredsstilt etter som dere ikke ber Gud om å fylle behovene.
Ye covet—and have not, ye commit murder, and are jealous—and cannot obtain, —ye fight and war. Ye have not—because ye do not really ask,
3 Når dere ber, får dere likevel ikke det dere ber om etter som dere har feil motiv. Dere er bare ute etter å tilfredsstille egne begjær.
Ye ask and receive not, because that, basely, ye ask, in order that, in your pleasures, ye may spend [it].
4 Hvorfor går dere bort fra Gud? Forstår dere ikke at dersom dere elsker denne verden, blir dere Guds fiender? Dere kan ikke være venn med Gud dersom målet er å nyte godt av denne verden.
Adulteresses! Know ye not that, the friendship of the world, is, enmity to God? Whosoever, therefore, is minded to be, a friend, of the world, an enemy of God, doth constitute himself.
5 Tror dere ikke at Gud sier sannheten når det står i Skriften:”Vårt eget ego som Gud har latt bo i oss, er alltid misunnelig”?
Or think ye that, in vain, the scripture speaketh? Is it, for envying, that the spirit which hath taken an abode within us doth crave?
6 Gud vil i sin godhet hjelpe oss til å stå imot dette egoistiske begjæret. Derfor heter det i Skriften:”Gud misliker dem som er stolte, men er god mot dem som erkjenner sitt behov av ham.”
Howbeit he giveth, greater, favour. Wherefore it saith—God, against the haughty, arrayeth himself, Whereas, unto the lowly, he giveth favour.
7 Erkjenn altså behovene av Gud. Bekjemp djevelen, så vil han rømme fra dere.
Range yourselves, therefore, under God, but withstand the adversary, and he will flee from you:
8 Hold dere nær Gud, så vil han holde seg nær til dere. Be Gud om tilgivelse for syndene. Tvil ikke mer, men tro på Gud av et fullt og helt hjerte.
Draw near unto God, and he will draw near unto you. Cleanse hands, sinners! Chasten hearts, double souls!
9 Gråt over det onde dere har gjort. Vis en ekte anger. Slutt å flire og la heller tårene strømme. La deres overfladiske glede bli vendt til sorg.
Be miserable and lament and weep, let, your laughter, into lamentation, be turned, and, your joy, into dejection;
10 Ja, erkjenn behovene av Herren Gud, så skal han opphøye dere.
Be made low in presence of the Lord, and he will lift you up.
11 Snakk ikke stygt om hverandre, kjære søsken, for den som snakker stygt om andre og dømmer andre, han snakker nedsettende om Moseloven og dømmer den. Dere har ingen rett til å snakke nedsettende om loven og gjøre dere til dommere over den. Oppgaven er å følge loven.
Be not speaking one against another, brethren! He that speaketh against a brother, or judgeth his brother, speaketh against law, and judgeth law; Now, if, upon law, thou art passing judgment, thou art not a doer of law, but a judge!
12 Det finnes bare en som har rett til å dømme, og det er Gud. Det var han som ga oss loven og som alene har makt til å redde eller tilintetgjøre oss. Hvilken rett har du som er menneske, til å dømme andre?
One, is Lawgiver and Judge—He who hath power to save and to destroy; but who art, thou, that judgest thy neighbour?
13 Nå kommer en advarsel til dere som sier:”I dag eller i morgen skal vi reise til den eller den byen, stanse der et år og gjøre gode forretninger.”
Come now! ye that say—Today or To-morrow, we will journey unto this city here, and will spend there a year, and will trade and get gain, —
14 Hvordan kan dere vite hva som skal skje i morgen? Hvordan livet deres skal bli? Menneskene er som morgenduggen, det ene øyeblikket syns den, og i neste sekund er den dunstet bort.
Men who are not versed in the morrow—of what sort your life [will be]; for ye are, a vapour—for a little, appearing, then, just disappearing!
15 Dere burde i stedet si:”Dersom Herren Gud vil, da kan vi leve og gjøre det ene eller det andre.”
Instead of your saying—If, the Lord, be pleased, we shall both, live and do this or that;
16 Nå skryter dere over egne planer. En slik selvsikkerhet er ond.
Whereas, now, are ye boasting in your pretensions: —All boasting like this, is, wicked,
17 Husk på at dere synder mot Gud, når dere vet hvordan dere bør handle, men ikke gjør det.
To him, therefore, who knoweth how to be doing, a right thing, and is not doing it, it is, sin, unto him.
