Jakobs 3
1 Kjære søsken, ikke alle av dere skal undervise i menigheten. Gud gransker ordene ekstra nøye til dem som underviser.
N ninjabi, bi tundikaabi n da yabi i siigan nni, ke sieni ke ya bani ke bi te ba bu'ti hali lan ya paa.
2 Alle gjør vi feil på ulike måter, men det som er vanskeligst, er å kontrollere sin egen tunge og ordene vi sier. Den som lykkes med det, er et feilfritt menneske som også har kontroll over handlingene sine.
Ti kuli maadi tin bua yaali, nilo ya ke maadi yali n tie o pakɔnli, o tie ya nilo n tie niŋanmo, ke gɔ sieni ke cɔnlin nni o gbannandi. (ke cuo oba)
3 La meg bruke to bilder: Ved å legge et bissel i munnen på hesten, kan vi få den å lystre og gå dit vi vil.
Ya yognu ke ti taa i baabi ki loli i taam ñɔna po, bi yi cɔln'ti ke tiendi tin bua yaali.
4 Og med et lite ror kan styrmannen få et stort skip til å seile akkurat dit han vil, ja, selv om det blåser kraftig.
Diidi mani o ñinbiagu, wani yeni o yabndi kuli, niyendo ŋmagdo ko caa wan bua naani.
5 På samme måten er det med tungen. Den er en liten del av kroppen vår, men den kan skryte av å få oss akkurat dit den vil. Et annet bilde er en liten gnist som kan tenne fyr på en hel skog.
Li tie yeni, ke o nilo lanbu tie bo ñidiga ke nan ke sengi oba kɔnman nni, o mu ñidiga n yi te di ke biani li fuali kuli.
6 På samme måten er det med tungen. Denne lille delen på kroppen er som en gnist fra selveste helvete. Den flammer opp av ondskapen i denne verden, og kan forvandle våre liv til et inferno av ild som ødelegger hele vår tilværelse. (Geenna g1067)
O lanbu mɔ tie mu, ya ŋandunli n gbie yeni o yinyɔgu, ke jɔgndi o nusaalo gbannandi, ke biidi ti tajenli yenma, ke wan oba mɔnosieni ke ye a maba nni. (Geenna g1067)
7 Menneskene har gjennom alle tider lyktes med å temme og dressere alle slags dyr, både slike som flyr i luften, lever på land og svømmer i vannet.
I yanbuoli kuli yeni polu po mu nuami kuli, tinga nni bo balinkaana yeni mi ñim nni bonfuoda kuli ye o nilo yikod po.
8 Sin egen tunge derimot kan ikke mennesket temme. Den lever sitt eget liv, full av ondskap og dødelig gift.
Ama nilo kan fidi ke paadi o lanbu, ke li tie ya yianu, ko gbie yeni mi kuuma lɔbdi
9 Det ene øyeblikket bruker vi den for å hylle vår Gud og Far, og i neste øyeblikk bruker vi den til å forbanne menneskene, som Gud har skapt i sitt eget bilde.
Ti tugdi ti lanbu ke yiini ke dondi u tienu, t gɔa tugdi wani ke maadi ti maabiidi u tienu n tagi yaali ke tieni o ninnangu po.
10 Av samme munnen kommer både lovsang og forbannelser. Kjære søsken, dere forstår selv at dette ikke er rett!
Ya ñɔbu n maadi mi maaŋanma yeni, lani n gɔa maadi ti maabiidi. N ninjabi, da ŋaa mani lani n ya tie yeni.
11 Samme kilden kan vel ikke gi både ferskvann og saltvann? Det er like umulig som at oliven skulle vokse på fikentre eller fiken på vinranker.
Bonga kpeli ke ye ke puubi mi ñu yia maligi ke gɔ puubi ya ñuma milgi ii?
O kankanmu, n ninjabi, ba fidi ke loni luan tɔla ke li ya ki tie kankana i? Li tie yeni ke yañumi kan fidi ke ya maligi nani sicili ñuma yeni?
13 Om noen blant dere påstår å ha fått åndelig innsikt og visdom fra Gud, må han gå foran med et godt eksempel og vise dette i praktisk handling, uten å fremheve seg selv.
Ŋmaa i, i siiga nni, gbie yeni mi yanfuoma yeni o nunfanbu i? Wan jiini oba ke wani o tuona nni, ko gbie yeni mi yanfuoma.
14 Dersom noen er fylt av misunnelse og egoisme, avslører han at alt pratet om åndelig innsikt bare er løgn og tomt skryt.
Ama, li ya ke i pia i pala nni ti maalbiidi, da dongi mani iba ke gɔa da pua faama ke sieni ke nua i mɔni.
15 En slik visdom kommer ikke fra Gud. Den er jordisk, fysisk og inspirert av djevelen.
Li yanfuoma ke ñani polu po ka ama i tinga ne po, li tie gbannadi yeni sitaani yaali.
16 Misunnelse og egoistiske ambisjoner leder til kriminalitet og all slags ondskap.
Kelima naani ke i nanga yeni ti gbannadi buama ye, mi tudima yeni ti bontitiedi biidi buoli mɔ gbie e.
17 Nei, den visdommen som kommer fra Gud, inspirerer oss til å gjøre det som er rett i Guds øyne. Den blir ikke årsak til konflikter, men gjør oss vennlige og hensynsfulle mot hverandre. Den hjelper oss til å vise medfølelse, slik at vi kan gjøre godt mot andre. Den lærer oss å behandle alle likt og til å være åpne og ærlige.
Polu po yanfuoma n cindi ke mɔni, ke gbie yeni mi buama, dagdi, ke taagi, ke gbie yeni sugli, ke tieni a luaŋanma, ke k pia lugdima ke gɔa tuagi.
18 Dersom vi deltar i å løse konflikter, sår vi fred blant våre medmennesker. Resultatet blir at de følger Guds vilje.
Laafiaa luana ñaa yabi n maadi i mɔni kani.
