< Jakobs 2 >

1 Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
Kakabsatko, saanyo a suroten ti pammati iti Apotayo a ni Jesu-Cristo, ti Apo iti dayag, babaen iti panangipangpanruna kadagiti sumagmamano a tattao.
2 La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
No sumrek ti maysa a tao iti taripnongyo a nakasuot kadagiti balitok a singsing ken napipintas a badbado, ken adda met sumrek a nakurapay a tao a narugit ti badona,
3 Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
ket ipampamaysam ti imatangmo iti tao a nakakawes iti napintas a bado, ket kunam, “Pangngaasim ta agtugawka ditoy napintas a lugar,” ngem kunam iti nakurapay a tao, “Agtakderka idiay,” wenno, “Agtugawka iti sakaanak,”
4 Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
saankayo kadi a manguk-ukom kadagiti bagbagiyo, ken agbalbalin nga ukom nga addaan kadagiti dakes a kapanunotan?
5 Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
Dumngegkayo, ay-ayatek a kakabsat, saan kadi a pinili ti Dios dagiti nakurapay iti lubong tapno agbalin a nabaknang iti pammati ken mangtawid iti pagarian nga inkarina kadagiti mangay-ayat kenkuana?
6 Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
Ngem pinabainanyo dagiti nakurapay! Saan kadi a dagiti nabaknang ti mangparparigat kadakayo, ken saan kadi nga isuda dagiti mangguyguyod kadakayo idiay pagukoman?
7 Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
Saan kadi a tabtabbaawan dagiti nabaknang ti nasayaat a nagan a nakaayabanyo?
8 Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
Nupay kasta, no tungpalenyo ti naarian a linteg, kas naisurat iti Nasantoan a Sursurat, “Masapul nga ayatem ti karrubam kas iti bagim,” nasayaat ti ar-aramidenyo.
9 Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
Ngem no ipangrunayo ti sumagmamano a tattao, agbasbasolkayo, a napasingkedan a nagbasol babaen iti linteg a kas mannaglabsing iti linteg.
10 I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
Ta siasinoman nga agtulnog iti sibubukel a linteg, ngem maitibkol iti maysa a banag, makabasol isuna ti pananglabsing iti amin a linteg!
11 Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
Ta ti Dios a nangibaga, “Saanka a makikamalala,” kunana pay, “Saanka a mangpatay.” No saankayo a makikamalala, ngem mangpataykayo, linabsingyo ti linteg ti Dios.
12 Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
Isu nga agsao ken agtulnogkayo a kas kadagiti dandanin maukom babaen iti linteg ti wayawaya.
13 Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
Ta umay ti pannakaukom nga awanan asi kadagiti saan a nangipakita iti asi. Agballigi ti asi maibusor iti pannakaukom!
14 Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
Ania ti pagsayaatanna, kakabsatko, no ibaga ti maysa a tao nga adda ti pammatina, ngem awanan isuna kadagiti aramid? Maisalakan kadi isuna dayta a pammati?
15 La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
No agkasapulan ti kabsat a lalaki wenno babai kadagiti badbado ken inaldaw a taraon,
16 Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
ket ibaga ti maysa kadakayo kadakuada, “Mapanka nga addaan kapia, agpabaraka ken manganka a nasayaat,” ngem saanmo nga ited kadakuada dagiti kasapulanda a banbanag a maipaay iti bagi, ania ti pagsayaatanna dayta?
17 Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
Iti isu met laeng a wagas, ti pammati, no awanan kadagiti aramid, ket natay.
18 Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
Ngem adda pay ti mangibaga, “Adda pammatim, ken addaanak kadagiti aramid.” Ipakitam kaniak ti pammatim nga awanan kadagiti aramid, ket ipakitak kenka ti pammatik babaen kadagiti aramidko.
19 Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
Mamatika nga adda ti maymaysa a Dios; ustoka. Ngem patpatien met dagiti demonio dayta ket agpigergerda.
20 Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
Kayatmo kadi a maammoan, maag a tao, no kasano a ti pammati nga awanan kadagiti aramid ket awan serbina?
21 Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
Saan kadi a ni Abraham nga amatayo ket napalinteg babaen kadagiti aramid idi indatonna ni Isaac nga anakna a lalaki iti rabaw ti altar?
22 Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
Makitayo a nagtrabaho ti pammati kadagiti aramidna, ket babaen kadagiti aramid nagun-od iti pammatina ti pangngepna.
23 Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
Natungpal ti Nasantoan a Surat a kunkunana, “Pinati ni Abraham ti Dios, ket naibilang kenkuana a kas kinalinteg.” Isu a naawagan ni Abraham a gayyem ti Dios.
24 Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
Makitayo a babaen kadagiti aramid napalinteg ti maysa a tao, ken saan laeng a babaen iti pammati.
25 Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
Saan kadi nga iti kasta met a wagas a ni Rahab a balangkantis ket napalinteg babaen kadagiti aramid, idi pinasangbayna dagiti mensahero ken imbaonna ida babaen iti sabali a dalan?
26 En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
Ta kas iti bagi nga awanan iti espiritu ket natay, kasta met ti pammati nga awanan kadagiti aramid ket natay.

< Jakobs 2 >