Hebreerne 8
1 Hovedsaken i det vi vil si, er altså at Jesus er vår øversteprest. Han sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.
To sum up what I have been saying: Such is the high priest that we have, one who has taken his seat at the right hand of the throne of God’s Majesty in heaven,
2 Han tjener som prest for Gud i himmelen, i en helligdom som ikke er laget av mennesker, men av Gud selv.
where he serves in the sanctuary, in that true tent set up by the Lord and not by man.
3 Oppgaven for øverstepresten er å bære fram gaver og offer til Gud, og derfor var også Jesus nødt til å bære fram et offer.
Every high priest is appointed for the purpose of offering gifts and sacrifices to God; it follows, therefore, that this high priest must have some offering to make.
4 Dersom han fortsatt levde her på jorden, ville han likevel ikke vært prest, for her finnes det allerede prester som bærer fram de offer som Moseloven krever.
If he were, however, still on earth, he would not even be a priest, since there are already priests who offer the gifts as the Law directs.
5 Disse prestene tjener i en jordisk helligdom som bare gir oss et uklart bilde av det som finnes i himmelen. Da Moses skulle reise det teltet som Israels folk brukte til sine gudstjenester i ørkenen, sa Gud til ham:”Pass på at du gjør alt etter det forbilde jeg viste deg på fjellet Sinai.”
(These priests, it is true, are engaged in a service which is only a copy and shadow of the heavenly realities, as is shown by the directions given to Moses when he was about to construct the tent. “Look to it,” are the words, “that you make every part in accordance with the pattern shown you on the mountain.”)
6 Jesus Kristus derimot er prest for en mye viktigere oppgave, for han er mellommann i en ny og bedre pakt mellom Gud og menneskene, en pakt som hviler på bedre løfter.
But Jesus, as we see, has obtained a ministry as far excelling theirs, as the covenant of which he is the intermediary, based, as it is, on better promises, excels the former covenant.
7 Dersom den første pakten mellom Gud og hans folk kunne ha hjulpet oss til å følge Guds vilje, da hadde ikke Gud behøvd å erstatte den med en annen.
If that first covenant had been faultless, there would have been no occasion for a second.
8 Men Gud anklaget Israels folk for ikke å følge hans vilje, og sa:”Det skal komme en dag da jeg inngår en ny pakt med det folk som bor i Israel og Juda.
But, finding fault with the people, God says – “‘A time is coming,’ says the Lord, ‘When I will ratify a new covenant with the people of Israel and with the people of Judah –
9 Den vil ikke ligne den pakten jeg inngikk med forfedrene deres da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt. De holdt ikke fast ved min pakt, og derfor brydde jeg meg ikke om dem lenger.
Not such a covenant as I made with their ancestors on the day when I took them by the hand to lead them out of the land of Egypt. For they did not abide by their covenant with me, and therefore I disregarded them,’ says the Lord.
10 Men dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med Israels folk, sier Herren: Jeg vil la dem forstå min vilje og mine lover, og jeg vil gjøre det slik at de av hele hjertet er lydige mot meg. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
‘This is the covenant that I will make with the people of Israel after those days,’ says the Lord. ‘I will impress my laws on their minds, and will inscribe them on their hearts; and I will be their God, and they will be my people.
11 Da skal ingen lenger behøve å undervise hverandre og si:’Pass på at du lærer Herren å kjenne’, for da skal alle kjenne meg, både store og små.
There will be no need for anyone to instruct their fellow citizen, or for a person to say to their relatives “Learn to know the Lord”; for everyone will know me, from the lowest to the highest.
12 Jeg vil tilgi deres ondskap, og jeg vil aldri mer huske på syndene deres.”
For I will be merciful to their wrongdoings, and I will no longer remember their sins.’”
13 Gud taler altså om en ny pakt, og det betyr at den første pakten er gått ut på dato og snart skal forsvinne.
By speaking of a new covenant, God at once renders the former covenant obsolete; and whatever becomes obsolete and loses its force is virtually annulled.
