< Hebreerne 8 >

1 Hovedsaken i det vi vil si, er altså at Jesus er vår øversteprest. Han sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.
Now the principal thing among those of which we are speaking is this: We have such a high-priest, who sat down on the right hand of the throne of the Majesty in the heavens;
2 Han tjener som prest for Gud i himmelen, i en helligdom som ikke er laget av mennesker, men av Gud selv.
a minister of the sanctuary, and of the true tabernacle, which the Lord pitched, not man.
3 Oppgaven for øverstepresten er å bære fram gaver og offer til Gud, og derfor var også Jesus nødt til å bære fram et offer.
For every high-priest is appointed to offer gifts and sacrifices; whence it is necessary that this one also have something which he may offer.
4 Dersom han fortsatt levde her på jorden, ville han likevel ikke vært prest, for her finnes det allerede prester som bærer fram de offer som Moseloven krever.
For if, indeed, he were on earth, he would not be a priest, since there are those that offer the gifts according to the Law;
5 Disse prestene tjener i en jordisk helligdom som bare gir oss et uklart bilde av det som finnes i himmelen. Da Moses skulle reise det teltet som Israels folk brukte til sine gudstjenester i ørkenen, sa Gud til ham:”Pass på at du gjør alt etter det forbilde jeg viste deg på fjellet Sinai.”
who serve the mere delineation and shadow of the heavenly things, as Moses was admonished by God when he was about to make the tabernacle; for, “See,” saith he, “that thou make all things according to the pattern which was shown thee in the mount.”
6 Jesus Kristus derimot er prest for en mye viktigere oppgave, for han er mellommann i en ny og bedre pakt mellom Gud og menneskene, en pakt som hviler på bedre løfter.
But now he hath obtained a more excellent ministry, in proportion as he is the mediator of a better covenant, which hath been established upon better promises.
7 Dersom den første pakten mellom Gud og hans folk kunne ha hjulpet oss til å følge Guds vilje, da hadde ikke Gud behøvd å erstatte den med en annen.
For if that first covenant had been faultless, then a place would not have been sought for a second.
8 Men Gud anklaget Israels folk for ikke å følge hans vilje, og sa:”Det skal komme en dag da jeg inngår en ny pakt med det folk som bor i Israel og Juda.
For finding fault with them, he saith: “Behold, the days are coming, saith the Lord, when I will make with the house of Israel and with the house of Judah a new covenant;
9 Den vil ikke ligne den pakten jeg inngikk med forfedrene deres da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt. De holdt ikke fast ved min pakt, og derfor brydde jeg meg ikke om dem lenger.
not according to the covenant which I made with their fathers, in the day when I took them by the hand, to bring them out of the land of Egypt; because they continued not in my covenant, and I regarded them not, saith the Lord.
10 Men dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med Israels folk, sier Herren: Jeg vil la dem forstå min vilje og mine lover, og jeg vil gjøre det slik at de av hele hjertet er lydige mot meg. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
For this is the covenant that I will make with the house of Israel after those days, saith the Lord: I will put my laws into their mind, and on their hearts will I write them; and I will be to them a God, and they shall be to me a people.
11 Da skal ingen lenger behøve å undervise hverandre og si:’Pass på at du lærer Herren å kjenne’, for da skal alle kjenne meg, både store og små.
And they shall not teach every one his fellow-citizen, and every one his brother, saying, Know the Lord; for all shall know me, from the least to the greatest.
12 Jeg vil tilgi deres ondskap, og jeg vil aldri mer huske på syndene deres.”
For I will be merciful to their unrighteousness, and their sins and their iniquities I will remember no more.”
13 Gud taler altså om en ny pakt, og det betyr at den første pakten er gått ut på dato og snart skal forsvinne.
In that he saith, “a new covenant,” he hath made the first old; but that which is becoming old, and worn out with age, is ready to vanish away.

< Hebreerne 8 >