< Hebreerne 8 >
1 Hovedsaken i det vi vil si, er altså at Jesus er vår øversteprest. Han sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.
NOW the summary of the things spoken is this: we have such an high-priest, who hath taken his seat at the right hand of the throne of Majesty in the heavens;
2 Han tjener som prest for Gud i himmelen, i en helligdom som ikke er laget av mennesker, men av Gud selv.
a minister of the holies, and of the true tabernacle which the Lord hath pitched, and not man.
3 Oppgaven for øverstepresten er å bære fram gaver og offer til Gud, og derfor var også Jesus nødt til å bære fram et offer.
For every high-priest is appointed to offer both gifts and sacrifices: wherefore it is necessary that this person also have somewhat to offer.
4 Dersom han fortsatt levde her på jorden, ville han likevel ikke vært prest, for her finnes det allerede prester som bærer fram de offer som Moseloven krever.
For if he were on earth, he would not be a priest, there being priests who offer gifts according to the law;
5 Disse prestene tjener i en jordisk helligdom som bare gir oss et uklart bilde av det som finnes i himmelen. Da Moses skulle reise det teltet som Israels folk brukte til sine gudstjenester i ørkenen, sa Gud til ham:”Pass på at du gjør alt etter det forbilde jeg viste deg på fjellet Sinai.”
who perform the service after the figure and shadow of things in the heavens, as Moses was divinely instructed, when he was about to finish the tabernacle. “For see,” saith God, “that thou make all things according to the model shewed thee on the mount.”
6 Jesus Kristus derimot er prest for en mye viktigere oppgave, for han er mellommann i en ny og bedre pakt mellom Gud og menneskene, en pakt som hviler på bedre løfter.
But now hath Christ obtained a more excellent ministry, inasmuch as he is the mediator of a better covenant, which hath been established on better promises.
7 Dersom den første pakten mellom Gud og hans folk kunne ha hjulpet oss til å følge Guds vilje, da hadde ikke Gud behøvd å erstatte den med en annen.
For if that first covenant had been faultless, there would have been no place sought for a second.
8 Men Gud anklaget Israels folk for ikke å følge hans vilje, og sa:”Det skal komme en dag da jeg inngår en ny pakt med det folk som bor i Israel og Juda.
For finding fault with them, he saith, “Behold, the days are coming, saith the Lord; and I will accomplish for the house of Israel and for the house of Judah a new covenant:
9 Den vil ikke ligne den pakten jeg inngikk med forfedrene deres da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt. De holdt ikke fast ved min pakt, og derfor brydde jeg meg ikke om dem lenger.
not according to that covenant which I made with their fathers, in the day when I laid hold upon their hand to lead them up out of the land of Egypt; because they continued not in my covenant, and I took no longer care of them, saith the Lord.
10 Men dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med Israels folk, sier Herren: Jeg vil la dem forstå min vilje og mine lover, og jeg vil gjøre det slik at de av hele hjertet er lydige mot meg. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
For this is the covenant which I will make with the house of Israel after those days, saith the Lord; giving my laws to their understanding, even on their hearts will I inscribe them: and I will be to them a God, and they shall be to me a people.
11 Da skal ingen lenger behøve å undervise hverandre og si:’Pass på at du lærer Herren å kjenne’, for da skal alle kjenne meg, både store og små.
And they shall no more teach every man his neighbour, and every one his brother, saying, Know the Lord: for all shall know me from the mean man of them unto the great among them.
12 Jeg vil tilgi deres ondskap, og jeg vil aldri mer huske på syndene deres.”
For I will be placable to their unrighteousnesses and their sins, and their iniquities I will never more remember.”
13 Gud taler altså om en ny pakt, og det betyr at den første pakten er gått ut på dato og snart skal forsvinne.
In calling it a new covenant, he hath made the first antiquated. Now what is antiquated and grown aged, is near evanescence.